Springbank 21 år 46 %

springbank_21årNese: Eik og vanilje, malt og appelsinmarmelade. Lakris og appelsinskall, jeg hadde nesten sagt humle. Dessuten sitron, bærbusk og bringebærdrops.

Smak: Der er bitterheten tilbake. Eik, hint av lakris og bitterhet. Mye det samme med vann. Litt tydeligere eik og noen hint av fersken, men mest bitterhet.

Kommentar: Flott nese, ikke udrikkelig, men alt for mye bitterhet på smaken til å være god.

Takk til Stian T. for smaksprøven.

Springbank 12 år Calvados Wood 52,7 %

Destillert april 2000, lagret 6 år på refill bourbon og så 6 år på nye eks-calvadosfat, tappet i oktober 2012.

springbank_calvadoswoodNese: Gammledagse fylte drops, lett hint av Kongen av Danmark. Syrligere med vann, sitronlund og litt malt.

Smak: Tydelig (men ikke overdøvende) røykpreg på smaken, sammen med plommesyltetøy og litt trelakk. Også smaken blir syrligere med vann, og jeg får litt assosiasjoner til umodne stikkelsbær og eplekart.

Kommentar: Denne likte jeg ganske godt, det at det er brukt et utradisjonelt fat skjærer på ingen måte med whiskyen og det hele opptrer harmonisk og uten noe skrikende «finish»-preg. Tar gjerne en dram til, og når det gjelder meg og Springbank er det slett ingen selvfølge.

Takk til Stian T. for smaksprøven.

Hazelburn 10 år Open Day 2013 59 %

Hazelburn er en av tre destillat-varianter produsert ved Springbank, og er urøyka (tilnærmet 0 ppm) og trippeldestillert. Denne er destillert april 2003, tappet 23. mai 2013, og har vært lagret på en first-fill bourbon barrel.

hazelburn_opendayNese: Sitron, nyklipt gress, vanilje. Med vann får sitronene følge av grønne epler og korianderfrø.

Smak: Starter med en litt uggen tone, eik og vanilje, men går over til brioche med sitronkrem i avslutningen. Med bare litt vann forsvinner det ugne, og jeg sitter igjen med skarpe eiketoner, hvetebakst og sitronskall.

Kommentar: Det er noe med Springbank-produkter og disse skarpe, litt bitre tonene på smaken, altså. Nesa på denne er veldig god, men smaksbildet ødelegger.

Takk til Stian T. for smaksprøven.

Glenturret 1977 35 år Whisky.dk 48,3 %

Tappet i 2012, fra et bourbon hogshead, fatnummer 20.

Nese: Bringebærdrops og bruspulver (spesifikt sånn som kom i små plastflasker formet som forskjellige frukter). Under ligger det noe svidd, røykaktig og lurer. Eik lukter det også. Vann har ingen nevneverdig effekt på lukta.

Smak: Vanilje, eik og bringebær. Med vann blir det mer bringebærmuffins med vaniljekrem. Skikkelig dessert.

Kommentar: Denne er slett ikke så dum. Overraskende frisk for alderen (17-åringen hadde mer «nå fikk den nesten ligge for lenge på fatet» over seg), og en utmerket erstatning for dessert.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Glenturret 1994 17 år Old Malt Cask 50 %

Destillert september 1994, tappet desember 2011 i ‘Advance Sample’ serien, altså i 20 cl flasker.

Nese: Plommesyltetøy, vanilje og lemon curd. Noe krydder er det også, kanel og koriander, tror jeg. Med vann kjenner jeg litt grønne urter, det lukter litt urtesalt, faktisk. I tillegg kommer det toner av gummi, men de heller mot lakris (og lakrishubbabubba).

Smak: Plommesyltetøyet er der, men eika er mer merkbar på smaken. Den svidde innsia av fatet er første assosiasjon, og når jeg har svelget henger det igjen en preg av tørr eik på tunga. Med vann får den et skarpt, litt vaskemiddelaktig preg. Noe lakris finner jeg på smaken også, men den litt parfymerte, skarpe tonen ødelegger.

Kommetar: Flott på nesa, mer kompleks enn forventet (nå har jeg drukket begrenset mengde Glenturret, det er ikke så mange tapninger tilgjengelig), men en veldig uheldig utvikling på smaken med vann. Når jeg heller opp resten av smaksprøven for å se om det går greit å drikke den uten vann kommer vaskemiddelpreget tydelig fram også på full styrke, så desverre blir konklusjonen på denne: Ikke drikkelig.

Takk til Are for smaksprøven.

Pittyvaich 1990 16 år Old Malt Cask 50 %

Destillert oktober 1990, tappet september 2007, fra et refill hogshead med DL Ref 3886.

Pittyvaich, eller det som er igjen av Pittyvaich, det vil si lagerbygningene, sett fra høyden ovenfor.
Pittyvaich, eller det som er igjen av Pittyvaich, det vil si lagerbygningene, sett fra høyden ovenfor.

Nese: Fudge og smør, litt kanel og fløte.

Smak: Maltsukker og smør. Med vann får den litt eikebitterhet på smaken.

Kommentar: Litt kjedelig, men ikke vond.

Takk til Are for smaksprøven.

Bowmore Tempest 10 år batch 4 55,1 %

Bowmore Tempest er en såkalt «small batch release», det vil si at selv om «oppskriften» er den samme – Bowmore lagret i first fill bourbonfat i litt over et tiår i Bowmores varehus 1 som ligger helt nede ved sjøen – gjøres det ikke nødvendigvis noe utover det for å få hver nye batch til å ligne den forrige. Batch 4 er tappet i 2012.

bowmore-1

Nese: Appelsinmarmelade, bråtebrann, gammeldags smie, tjærebrenning, rustent metall.

Smak: Det smaker smie. Metall, rust og esse, innrøyka trestokker i taket. Også noe fruktig og vegetalsk, furukvist og appelsinskall? Vann henter fram gjærdeig og rosmarinkvaster.

Kommentar: Waxing lyrical.

Glendronach Parliament 21 år 48 %

Glendronach Parliament 21 år ble lansert i 2011 og har blitt lagret utelukkende på eks-sherryfat, en blanding av Oloroso og Pedro Ximenez. Navnet har visstnok ingenting med politikk å gjøre, den er oppkalt etter kornkråkeflokken som holder til i nærheten av destilleriet, på samme måte som en flokk kråker i et tre på norsk kalles et «kråketing» heter en gruppe kornkråker på engelsk «a parliament og rooks» (vi var inne på «a murder of crows» tidligere i måneden).

Glendronach spirit still
Glendronach spirit still

Nese: Sherryfat og dunnage warehouse. Kull, tørket frukt, rosin og plomme i madeira.  Tegn til friskere frukt med vann, plommer og fersken, men fortsatt mye gammelt fat og jeg kjenner den svidde gummien på nesen også.

Smak: Sherryfat og svidd gummi, bitre eiketoner på ettersmaken. Ingen nevneverdig endring med vann.

Kommentar: For ti år siden hadde jeg kanskje likt denne, nå balanserer den hårfint på grensen til ikke drikkelig, men faller ned på rett side.

Takk til Are for smaksprøven.

Tormore 1990 13 år Chieftain’s Choice 53 %

Fat nummer 90391 og 90392, portvinsfinish.

Nese: Tørkede røde bær, litt støvete mørk sjokolade. Litt mer sitrus, sitron, med vann, og enda tydeligere mørk sjokolade.

Smak: Litt kamfer, tørkede tranebær, lett treverk. Appelsinskall og sitron med vann, også litt eikebitterhet, særlig på avslutningen.

Kommentar: Grei kosedram. Ingen höydare, men heller ingen unoter.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Caperdonich 1992 21 år Old Particular 51,5 %

Destillert oktober 1992, tappet mars 2014, lagret på et refill hogshead, Ref DL10282.

caperdonich_oldp-1Nese: Smør og vanilje. Friske urter. Veistøv. Med vann får jeg fortsatt litt veistøv, men også en frisk, vegetalsk lukt, som en blomstereng etter regn (selv om de to burde utelukke hverandre). Eller kanskje nettopp våt asfalt etter sommerregn? Fortsatt er det en del vanilje og noen fruktige noter gjør også anslag.

Smak: Smørbukk og melkesjokolade. Vann henter frem varmt pepperpreg på smaken. Litt mer vann og jeg får hermetisert fruktsalat og krem sammen med pepperet, og med nøtteaktig avslutning.

Kommentar: Dette liker jeg. Mye som skjer, men det oppleves harmonisk. Mye vann tar den også.