Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Tappet 2016.
Nese: Litt einerbusk, litt bringebærdrops, og kanskje noe kongen av danmark. Med vann dukker et friskere fruktpreg opp, blandet med appesinsaftpulver.
Smak: Kongen av danmark, furunål og bakte plommer. Malt gjør seg gjeldende med vann. Og eik. Plommene vrir mot plomme i madeira, men kongen er fortsatt tilstede.
Kommentar: Også denne er i grunn utmerket, en innbydende Glenrothes.
Takk til Ragnar for smaksprøven.
Tappet 2016.
Nese: Bruspulver med eplesmak, fruktsoda. Mer mot friske epler og druer med vann, men fortsatt noe godteripreg.
Smak: Mye malt og maltsødme, noe gelegodteri og en viss bittertone av eik. Mer eik på ettersmaken, ispedd vanilje. Malten henger i med vann, og gjør at jeg begynner å tenke i retning eplekake.
Kommentar: Egentlig burde man smake all Wemyss blindt, for navnet har en tendens til å dytte smaksnotatene i en retning som det er fryktelig vanskelig å vite om de ville tatt ellers. Vel, dette er en utmerket whisky fra Wemyss, utpreget bourbonlagret, men med mye frukt.
Takk til Ragnar for smaksprøven.
Nese: Tydelige sherrytoner, men tilbakeholdne. Med vann mørke plommer og eik.
Smak: Brent, sherrytoner, tørket frukt og eikefat. Vann forsterker det brente, den blir bitter.
Kommentar: Helt ok uten vann (om enn litt sterk). Med vann synes jeg den blir direkte udrikkelig.
Smakt på Whisky til folket, minifestival på Kafé Larssen.
Nese: Søtt maltpreg, lynghonning, lyse karameller. Med vann dukker det opp sitron og epler, melkesjokolade og digestives.
Smak: Malt, maltstøv, en litt emmen sødme og et bittert preg, muligens av mandler. Bedre med vann, bitterheten dempes og det smaker hovedsakelig «ren malt».
Kommentar: En helt grei Travel Retail-utgave, som jeg neppe kommer til å kjøpe igjen, men man skal aldri si aldri.
Tappet i 2007, fra fat nummer 2599.
Nese: Frukt-nøtt sjokolade. Litt plomme i Madeira, litt tørket aprikos. Med vann mer nøtter, særlig ristede hasselnøtter.
Smak: Eik, mørk sjokolade, tydelig spritpreg; jeg får litt assosiasjon til kjip likørsjokolade. Med vann får nøttene plass på smaken også, og tankene går mer til Firkløver – ikke så kjip sjokolade, akkurat.
Kommentar: Trenger vann. Nesa er veldig bra, og med vann blir smaken ganske god også. Et hyggelig bekjentskap, men jeg kommer ikke til å savne den merkverdig når den (snart) er tom.
Det er jo hyggelig med ektemenn som kjøper andeler i Kilchomanfat og så går hen og slutter å like røyka whisky, eller hva? All the more for me, og så videre. Dette Kilchomanfatet ble fyllt med sprit destillert 26. juli 2006 og tappet på flaske 2. februar 2018 og har altså tippet elleve år, som er en anseelig alder for en Kilchoman. Fattypen var first fill eks-bourbon.
Nese: Torvrøyk, sot, rustent jern. Med vann dukker maltpreg opp, svidde kjeks og maltstøv, og frukt i form av bakte epler.
Smak: Damplokomotiv… Jern, kull, sot, røyk og til og med litt motorolje. Det er ikke store endringen med vann, men også på smaken dukker det opp noe fruktig.
Kommentar: Dette er en whisky for peat freaks, det er det ingen tvil om. Heldigvis er jeg jo det. Kilchoman på sitt beste er omtrent den ultimate whisky for meg, og dette er farlig nære. Omnomnomnom.
Denne ingen-alder-angitt (NAS) Millstone-tapningen var nyhet på Systembolaget 1. mars 2018. Zuidam ble grunnlagt i 1975 og produserer en lang rekke forskjellige typer sprit, alle på tradisjonelt vis. Malten som brukes til Millstone singlemalt males med vindmølle, det var dagens fun fact.
Nese: Nysprit. Innslag av fat i form av rosiner og lær. Blaff av noe jeg bare kan beskrive som «sur maltlukt», selv om det var nytt for meg alt malt kan surne. Med vann dukker det opp typiske sherryfatstoner, dessverre de negative snarere enn de positive; brent gummi og svett lær.
Smak: Rått spritpeg pakket inn i lett bitter eik og rosiner eller svisker. Med vann finner jeg brent gummi på smaken også, og det er ikke noe positivt som veier opp.
Kommentar: For meg faller denne (pladask) i klassen «for ung sprit, for mye (sherry)fatpreg». Så vidt jeg kan bedømme er det ikke nødvendigvis noe galt med destillatet, så jeg smaker gjerne noe annet fra Millstone ved en senere anledning, men denne flasken spørs det om vi må bli kvitt ved å presse en dram på alle whiskydrikkere som kommer på besøk, jeg har i alle fall ikke lyst på mer.
J. P. Wiser’s Triple Barrel ble lansert på Systembolaget 1. juni 2018. Wiser’s er et gammelt kanadisk whiskymerke, det ble etablert i 1857, men etter diverse sammenslåinger og overtagelser finnes ikke lenger et eget Wiser’s destilleri, spriten har siden åttitallet blitt produsert ved Hiram-Walker & Sons destilleri i Windsor, ON. I dag eies både J. P. Wiser’s og Hiram-Walker & Sons av Pernod Ricard, og akkurat denne tapningen er på PET-flaske og er tappet i Finland i følge etiketten. Ja, ja, det er vel mer miljøvennlig transportere på tankbil enn på flaske… Triple Barrel er en vatting av sprit modnet på tre typer fat (ingen overraskelser der, altså): Ny eik, eks-bourbon og eks-kanadisk whisky.
Nese: Førsteinntrykket når jeg luktet på nyåpnet flaske var søtt, nesten rom-aktig. I glasset lukter den fortsatt ganske søtt, men nå mer med fokus på vanilje, toffee og fat. Det lukter tydelig eik, og også noe tørket, søt frukt; aprikos eller noe sånt. Med vann får den litt ubestemmelig krydderpreg,
Smak: Eik. Litt bittert, en del vanilje, men mest bare treverk. Vann hjelper en smule, det dukker opp noe tørket frukt og litt krydder, men eika er fortsatt dominerende.
Kommentar: Det smaker for mye eik til at jeg blir helt overbevist, men udrikkelig er det ikke. PET-flaske kan være praktisk i mange sammenhenger når det man er ute etter er en brukswhisky (reisedram, f.eks.) og til 229 kroner er det grenser for hvor stor risiko du tar med denne, man kan gjøre dummere kjøp.
I likhet med Terra er Enigma en NAS-tapning for taxfreemarkedet lansert i 2017. Enigma er modnet på first-fill europeiske eks-sherry butts og spanske hogsheads.
Nese: Også klassisk sherry, men mer fruktgrøt enn svisker. Kanel og nellik, samt hasselnøtter. Med vann får den toner av brent gummi, brunt sukker og appelsinmarmelade.
Smak: Mye eik. Kanel og bitter honning (om det gir mening?). Et hint av ung sprit i form av papp. Vann demper eika en smule og framhever kanel, nellik og sjokoladepålegg med mintsmak.
Kommentar: Bedre balanse mellom fat og sprit på denne, og med vann er det faktisk ganske god. Men disse tapningene er ganske heftig priset, så jeg ville neppe kjøpt en flaske.
Takk til Johnny Morten for smaksprøven.
Macallan Terra er en NAS-tapning for taxfreemarkedet og ble lansert i 2017. Whiskyen har vært lagret på first-fill europeiske og amerikanske eks-sherryfat.
Nese: Klassisk sherryfat, svisker og tørket aprikos. Med vann får jeg søte epler, sukkertøy og mer tørket frukt.
Smak: Mindre søt enn nesa, eik og et blaff av røyk eller kull, og en noe ubestemmelig smak av… byggeplass? Jeg vet ikke helt, jeg tenker på trelim og metallbeslag og planker og plastbelegg og så videre. Ikke helt tiltalende i en whisky, og det forsvinner ikke med vann heller.
Kommentar: Utmerket nese, skuffende smak. Udrikkelig er det ikke, men man skulle jo ønsket at smaken også hadde hatt de klassiske sherrytonene i stedet for noe som framstår av en uheldig kombinasjon av tørr eik og litt for ung sprit.
Takk til Johnny Morten for smaksprøven.