Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Fra 2 eks-bourbon hogsheads. Smakt blindt.
Nese: Umiddelbart litt gin-assosiasjoner, einebær og hint av lakris. Det blir borte etterhvert og erstattes av appelsin, melkesjokolade og etterhvert malt. Vann henter fram litt pæreis og vanilje.
Smak: Appelsinchutney (eksisterer det?), det vil si krydret appelsinmarmelade. Kornstøv og littt metall.
Kommentar: Dette var godt, synes jeg. Tar gjerne en dram til, kunne også kjøpt en flaske ved en anledning.
Fra Old Pulteneys Fyrtårnserie som kun er tilgjengelig på Travel Retail. Denne er fra eks-bourbonfat. Smakt blindt.
Nese: Curry, koriander og garam masala. Med vann får jeg også grønne epler, malt og steinstøv.
Smak: Noe curryaktig over smaken også. Men også malt og vanilje.
Kommentar: Uventet lukt- og smakskombinasjon må jeg si, men det er jo ikke vondt. Skulle gjerne hatt en dram til en annen dag for å bekrefte at det ikke bare er nesa mi som er helt skeiv i dag. Og er det slik den lukter og smaker skulle jeg muligens gjerne hatt en flaske, for dette var ganske uvanlige – men gode – saker…
Nese: Litt rå, man lukter at den er ung. Pæreis og grantrær. Med vann får jeg litt laubærblad og sitrus, rosmarin og lett fusel. Mer vann demper fuselpreget og henter fram malten.
Smak: Det er noe udefinerbart ungt ved smaken også, men ellers er den godt balansert. Pepper og treverk, hint av aceton og noe fruktig. Plommer? Vann forsterker acetonen, men gir meg også ferskengele og treverk. Med ganske mye vann skjer det plutselig noe. Pepperpreget henger i, men ellers får jeg assosiasjoner til vaniljeis pyntet med sitronmelisse.
Kommentar: Den fremstår nok som litt for ung, men med nok vann blir den slett ikke dum. Jeg husker Försmak-utgaven jeg smakte på TWF som mindre fuselpreget, men det var da også en røyka variant og røyk kamuflerer gjerne fusel ganske effektivt. Jeg har helt opp en dram til som har fått stå i en halvtime, og det har også hjulpet, slik at nå er jeg ikke sikker på om jeg vil ha i vann i det hele tatt, den er god som den er. Dommen er lovende snarere enn helt klar, men det er vel produsenten enig i, siden de tydelig signaliserer at dette er «work in progress».
Diageo Special Release 2010.
Nese: Frukt, pære, pepper.
Smak: Fat, brent gummi. Med vann dukker krydderet opp.
Kommentar: Balanserer på grensen mellom «for mye fat» og «ok», og er nok litt for langt på feil side til å bli noen vinner for meg. (Like greit, forsåvidt, prisen tatt i betraktning.)
Nese: Toffee. Med vann blir det karamell og pepper, med mye vann dukker malten opp.
Smak: Brent karamell, malt med mye vann.
Kommentar: Ganske søt til Talisker å være, muligens for søt. Litt for endimensjonal til å score spesielt høyt, men god og lettdrikkelig.
Nese: Litt fuselaktig, malt og røyk. Vann henter fram frukt og fruktig maltpreg.
Smak: Røffere, røyk og fusel.
Kommentar: Ganske mye fusel, men jeg synes det er godt. Tydelig malt og mer malt og mer pepper sammenlignet med Distillers Edition.
Leviathan II har i følge Lost Spirits en ppm på 110 (i malten, går jeg ut fra) fra amerikansk torv og er modnet på eks-Semillion fat, altså fat som har vært brukt til å modne hvitvin.
Nese: Nysprit (svovel og maltsprit). Søte, gule rosiner. Eplekake og tykk vaniljekrem.
Smak: Røyk, men finurlig pakket inn. Rosiner, torvrøyk og mokkabønner, særlig på ettersmaken.
Kommentar: Rett og slett merkelig. Litt splittet personlighet, enten trenger den fler år på fat (vel, nyspritpreget tilsier vel det) eller så har de vattet fat og ikke latt vattingen sette seg («marry») før de tappet på flaske. Eller noe. Og jeg vil stille seriøse spørsmål ved om de ikke burde bruke andre fat, i alle fall noen andre fat i blandingen. Men det er ikke vondt på noen som helst måte. Snarere tvert i mot. Mokkabønner med rosin- og røykpreg? Hvem ville ikke kjøpe det, liksom? Nyspriten på nesa ødelegger litt, og trekker ned. Og de 110 ppmene har forsvunnet underveis, dette er langt fra noe peatmonster.
Takk til Daniel for sample.
Nese: Mørk sjokolade, kardemomme og eikeparfyme. Vann åpner for sitrus, særlig appelsin, litt syrinblomster og lemon curd. Mye eik ligger i bakgrunnen, og jeg får litt assosiasjon til gammeldags damesåpe.
Smak: Vått, varmt treverk (som i våt badstue), litt vagt råtne toner på ettersmaken. Med vann får jeg såpe på smaken også, sitrustoner og parfyme.
Kommentar: Nesa er god, men kanskje litt for parfymert, på smaken kan jeg velge mellom råttent tre uten vann og såpe med vann og da blir svaret «Nei, takk, jeg står over». Ikke helt udrikkelig, men balanserer på grensen.
Takk til Daniel for sample.
Fra et eks-bourbon hogshead.
Nese: Fersken og malt. Med vann får jeg sterke assosiasjoner til sånne støvete buketter bundet av diverse krydder (særlig stjerneanis og kanel) fra 80-tallet; anis, anislikør, eventuelt fruktlikør krydret med anis.
Smak: Krydder, litt babyspy. Med nok vann forsvinner spyet og etterlater tørket aprikos.
Kommentar: Helt ok.
Nyspriten i Vit hund er av den typen Mackmyra kaller «Elegant», altså destillert av urøkt malt.
Nese: Svovel, en anelse aprikos, tydelig malt- og kornpreg. Mandler og litt fenikkel. Med vann får jeg sitron og litt aceton, etterhvert honningmelon og mandelessens. Svovel og fusel også med vann.
Smak: Krydder, fersken, hint av ananas. Tydelig kornpreg også på smaken. Skarp ettersmak. Med vann kommer mer krydder; kardemomme og koriander. Dessuten bakte, melete epler.
Kommentar: Dette er godt, det er nesten så man kan tenke at det er bortkastet å lagre det, men siden det er godt på en helt annen måte en whisky kan man kanskje si «Ja, takk, begge deler»? Mye smak og lukt, og den åpner seg på forbilledlig måte med vann. Litt røff nyspritlukt, men det må man nesten forvente og personlig synes jeg det lukter ganske godt det også (liker man whisky som lukter tjære er det kanskje ikke så rart å like nysprit som lukter svovel?). Tydelig og klart kornpreg gjør at man aldri er i tvil om hva spriten er lagd av.