Nese: Røde epler og malt. Betongstøv. Vann henter fram vanilje.
Smak: Malt og vanilje.
Kommentar: Fatet har tatt bort mye og lagt til lite. Ikke vond, men kjedelig.
Smakt på Trondheim whiskyfestival 2015.
Kategori: Whisky
Tomatin 1999 Cask #34150 55,2 %
Fra et eks-bourbonfat.
Nese: Karamellpudding. Med vann mye det samme, men også noe eik og einer.
Smak: Eik og vanilje, men mest alkohol. Med vann finner jeg mest eikebitterhet.
Kommentar: Ikke overbevist.
Smakt på Trondheim whiskyfestival 2015.
Linkwood 1987 26 år Berry’s fat #1043 46 %
Nese: Einertre, menthol, litt furunål og tropisk fruktsalat. Mye det samme med vann.
Smak: Veldig MYE smak, men av hva? En del kjenner jeg igjen fra lukta. Frukt i bunnen, krydder, pepper, einerbær. Med vann blir det mer frukt, eple og fruktsalat, men også et visst såpepreg.
Kommentar: Langt fra en typisk Linkwood. Den balanserer på grensen til «for mye som såpe», men holder seg på rett side, og er i alle fall ikke kjedelig. Festivalens mest interessante, for min del, og absolutt særdeles drikkelig.
Smakt på Trondheim whiskyfestival 2015.
Redbreast 15 år 46 %
Til ære for St. Paddy åpner jeg en ire vi har hatt stående i skapet siden vi var i Dublin i 2011.
Nese: Vanilje og eik, ganske bourbon-aktig i grunnen. Med litt vann dukker det opp banangodteri, søt mango og en eim av gummi.
Smak: Vanilje og eik, hint av salmiaklakris. Peppermynte på ettersmaken. Vann gir meg kokebananer (plantains) og fortsatt litt lakris og peppermynte på ettersmaken.
Kommentar: Hadde jeg fått denne blindt hadde jeg definitivt tippet at det var en (ganske god) bourbon. Det er mye fat og ikke så mye malt (med trippeldestillert sprit er det selvsagt mindre å ta av på maltsiden). Relativt enkel, men ganske god kosedram.
Glen Keith 1993 20 år fat #97135 Berrys’ 55,2 %
Nese: Grønt eple, malt, svart pepper og paprika. Med vann finner jeg mango chutney.
Smak: Mye malt, litt mentol. Mer sødme med vann, maltsukker og litt brent sukker. Fortsatt mentol.
Kommentar: God, om ikke så fryktelig spennende.
Smakt på Trondheim whiskyfestival 2015.
Arran 1997 17 år fat #1 Berrys’ 46 %
Nese: Brent sukker og sukkerspinn, ristet malt, hint av gummi.
Smak: Brent fat, malt, sødme.
Kommentar: Ingen nevneverdig endring på hverken lukt eller smak med vann. Greit drikkelig, men kjedelig, det finnes langt bedre Arran å ta av.
Smakt på Trondheim whiskyfestival 2015.
Box Cask Sample Peated Bourbon Cask #A5808 54 %
Destillert 4. juli 2012, tappet 6. februar 2015, peatinggrad 43 ppm lagret på et 40-liters eks-bourbonfat.
Nese: Bål der noen har hevet på noen einerkvister og som noen steker spareribs over. Når jeg tilsetter vann mister den helt det søte, varme preget og får kaldere røyk, flint og einerbær.
Smak: Kald røyk, som kontrast fra varmen på nesa, sitron og urter. Smaken forandrer seg ikke nevneverdig med vann.
Kommentar: Wow, det kan man kalle personlighetssplittelse på nesa. Jeg likte begge variantene, men foretrakk kanskje varmen og sødmen uten vann. Smaken er helt grei og viser hvor mye litt torv kan skjule, i motsetningen til den upeatede varianten kunne de gjerne tappet og solgt denne for min skyld. En dram til? Jo, takk som byr.
Box Cask Sample Sherry Cask #A682 53,8 %
Destillert 5. oktober 2011, tappet 29. november 2014, upeatet variant lagret på et 40-liters eks-oloroso sherryfat.
Nese: Smørbukk, mye smørbukk. Litt ristet korn. Med vann dukker det opp gummi på nesa også, varme bildekk. Også her får jeg hint av svart pepper.
Smak: Brent gummi, hageslange og et svakt hint av karamell. Det blir litt mindre intenst med vann, men inntrykket av å tygge på en hageslange henger i.
Kommentar: ALT for mye fat, spesifikt eks-sherryfat, for meg. Da tar jeg langt heller det litt vel unge preget på bourbonvarianten. Artig å smake (og i kontrast med den forrige: skoleeksempel på hvor mye forskjell fatet kan gjøre for spriten), men dette er dessverre ikke drikkelig.
Box Cask Sample Bourbon Cask #A747 54 %
Destillert 30. juni 2012, tappet 8. januar 2015, upeatet variant lagret på et 40-liters eks-bourbonfat.
Nese: Karve og furunål, vanilje og litt fusel. Litt sitronpreg med vann, mer fusel og svart pepper.
Smak: Svart pepper, vanilje og krydder, men også lett svovel og fusel. Den unge alderen blir tydeligere med vann, men pepperet henger i, også på ettersmaken, og den får en smak av syltet sitron.
Kommentar: Ung, men lovende. Fremstår definitivt som for uferdig til å drikkes nå, men det er vel heller ikke poenget med disse «fatprøvene» til Box.
Knob Creek Kentucky Straight Bourbon 50 %
I følge Edringtons representant i Östersund er Knob Creek samme mash-oppskrift som Jim Beam White, men den er altså lagret 9 år (mot Jim Beams fire).
Nese: Vanilje, eikeplank og litt syrlig mango chutney. Med vann får den et litt uheldig surt preg som minner for mye om spy til å være helt behagelig. Den har også det tørre melisaktige på nesa.
Smak: Eik, lett drag av parfyme og mer eik. Melis og eik med vann, bitterhet fra fatet og hm, mandler, tror jeg.
Kommentar: Jeg er vel ikke helt solgt, akkurat, og jeg foretrekker faktisk den yngre varianten, om vi altså kan kalle Jim Beam White for det. Her blir det rett og slett for mye fat og for lite annet for meg.