Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Koriander og kardemomme, epler, sitrus og melon, tørt treverk. Vann trekker fram St. Hansbål (ikke mye røyk, bare veldig tydelig bål, om det gir noen mening), fortsatt frukt i bakgrunnen.
Smak: Litt skarpt, noe krydder og vanilje. Med vann tenderer smaken mort urter med litt bålpreg.
Kommentar: Førsteinntrykket var at lukta var veldig god, men med vann tapte den seg litt. Smaken er ok, men ikke noe å hoppe i taket av. I det hele tatt er jeg “underveldet”.
Takk til Stian T for smaksprøven.
Nese: Kraftig spritpreg, stikkelsbærbusk, vaniljeis, møbelpolish, mørk sjokolade. Med vann får jeg assosiasjoner til kirsebær, men også et vagt spypreg. Med enda mer vann finner jeg grillet kjøtt, hermetisert fersken og nystekte rosinboller.
Smak: Møbelpolish, fuktig (nesten råttent) treverk, babyspy, melkesjokolade og nøtter på ettersmaken. Vann endrer ikke smaken noe videre, men med nok vann forsvinner i alle fall spypreget.
Kommentar: Skuffende. Helt greit at jeg bare har en sample. Slett ikke det jeg er blitt vant til å forvente hverken av Brora eller av Rare Malts. Med nok vann blir lukta ganske god, men smaken blir jeg ikke venn med (og nå har jeg vannet den ned til under foretrukken drikkestyrke).
Takk til Ivar A for smaksprøven.
Nese: Menthol og Knott (godteriet). Vanilje og malt, og noe grønt treverk. Mer (skarpe) urter med vann, men med vann dukker også fuselen/det unge preget opp på nesa.
Smak: Ung sprit. En del fusel og mye maltpreg. Litt menthol og noe seljetreaktig. Litt bitrere med vann, vaniljebitterhet og tørr eik. Med enda mer vann begynner den å smake svart te.
Kommentar: Framstår som klart for ung. Nå synes jo jeg at nysprit kan være ganske godt, så jeg blir ikke skremt vekk av den grunn, men som «whisky» er dette for uferdig også for meg. Men det er gøy å følge med på utviklingen til de norske destilleriene, og det irriterer meg at jeg aldri kjøpte en flaske Audny Series 2.
Jeg helte opp en Series 1 for å sammenligne og kan konstantere at den har utviklet seg på halvfull flaske. Nesa er mer karamellpreget nå, og kanskje bedre enn den var, men smaken er blitt skarpere og umiddelbart mindre behagelig.
Destillert mars 1983, tappet august 2009. DL Ref 5441.
Nese: Kardemomme, lakk og (dempet) røyk. Lakken blir mer fruktig (om det gir noen mening); grapefrukt, melon og eple.
Smak: Svart pepper, nesten chili, lett eik, melkesjokolade, røyk. Vann gjør lite for smaken, men jeg får badstue (altså varmt treverk) på ettersmaken.
Kommentar: Skjemmer ikke ut Port Ellen-navnet, men mangler det lille ekstra for å havne i toppskiktet.
Destillert september 1982, lagret i en refill sherry butt, tappet oktober 2010 av Gordon & MacPhail i Connoisseurs Choice-serien.
Nese: Overraskende fruktig; vaniljekrem, pærer og stikkelsbær. Og urter. Røyk også, men ganske ren og dempet røyk. Med vann tenker jeg stikkelsbærbusk på sankthansbålet.
Smak: Ren, kald røyk. Epler og vannmelon? Kanskje helst jelly beans med vannmelonsmak. Varmere bålrøyk med vann, noe eiketoner og noe nøtteaktig på avslutningen.
Kommentar: En positiv overraskelse. Selvsagt har man forventninger til Port Ellen, men til Gordon & MacPhail, og særlig ikke-fatstyrke, har jeg generelt lave forventninger. Jeg blir jo sittende å lure på hvorfor den er vannet ned til 43 %, men ellers er det fint lite å utsette på denne tapningen av et sagnomsust/oppskrytt (stryk det som ikke passer), men i alle fall nedlagt (og demontert og formodentlig tapt for alltid) destilleri.
Takk til Are for smaksprøven.
Det er World Whisky Day, så da må man vel nesten ta seg en dram. Caperdonich bør være en bra kandidat å feire med.
Denne er fra et refill bourbonfat.
Nese: Vanilje og litt ubestemmelig frukt. Ganske mye spritstikk på full styrke. Litt nøtter og muligens melkesjokolade. Tydeligere frukt med vann, eple og pære, og litt urter.
Smak: Vanilje, korianderfrø, fløtekaramell og melkesjokolade. Men den har også en skarp tone, i tillegg til ganske kraftig spritpreg. Vann demper spritpreget, men gjør ikke så mye med smaken ellers, med mye vann kommer det fram noe epler også på smaken, og etterhvert pæredrops eller bruspulver med pæresmak.
Kommentar: Jeg blir ikke helt sjarmert, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hvorfor. Det er noe med det skarpe på smaken, kanskje. Det er godt, men ikke løp-og-kjøp-godt.
Takk til IvarA for smaksprøven.
No age statement, men altså tappet 2014.
Nese: Litt sur torvrøyk (dvs mye røyk, litt surhet), rista korn, gule epler og litt metall. Med mye vann får jeg mørk sjokolade, smør og noe litt plastikkaktig.
Smak: Røyk med bittertoner, hva er det de brenner? Gamle bildekk eller malingrester eller noe sånt? Garantert noe som skulle vært levert som spesialavfall. Om mulig bitrere med vann, men da dukker det også opp noe tørt, fruktig. Grønne bananer, muligens. Og halvkjip norsk kokmalt kaffe på ettersmaken.
Kommentar: Supernova-variantene har aldri vært blant mine favoritter, og det er ikke denne heller. Ikke udrikkelig, men det finnes utrolig mye bedre Ardbeg der ute (eller for den saks skyld: Her inne, i eget barskap.).
Takk til Are for smaksprøven.
Ardbeg feirer 200-årsjubileum i år, og i den forbindelse slippes flere tapninger. Den første var Arbeg Perpetuum, kun tilgjengelig på destilleriet (som Thomas har notater for på Whisky Saga). Den versjonen er på 49,2 %. I anledning Ardbeg Day, som har blitt en slags verdensomspennende forlengelse av Ardbeg sin dag i Feis Isle-festivalen (i år 30. mai), skulle en annen versjon slippes. Den ble gjort tilgjengelig i Ardbegs nettbutikk 4. mai for «Committee»-medlemmer, men kommitteen er ikke så rent liten og nettbutikken krasjet. Folk flest har dermed belaget seg på å vente på den offisielle «offentlige» slippdatoen som er 30. mai. Men her hjemme har vi jo Vinmonopolet, som har helt egne slippdatoer uten noe hensyn til *host*hypede*host* Skotske destillerier, så når Ardbeg Perpetuum kom på maislippet er det altså Ardbeg Day-varianten på 47,4 % som ble lansert.
Nese: Varm torvrøyk, grillet banan, grillede epler, vanilje, litt støvet malt. Kaldere røyk med vann, med innslag av ullstøv og gummistøvler, og pulverpadder (salmiakklakrissukkertøy).
Smak: Betongstøv, torvrøyk, vaniljeis og svart pepper. Avslutningen er bitter, mørk sjokolade. Skifer og kald røyk med vann, noe fruktig i bakgrunnen, men også fortsatt vaniljeis.
Kommentar: Moreish. Jeg er og blir Ardbeg-fan, er jeg redd, selv om prisene til dels begynner å bli latterlige (så også her, egentlig, nesten en tusenlapp for en NAS?). Men jeg er faktisk positivt overrasket likevel, jeg synes Perpetuum er mer kompleks enn «heavily peated NAS» normalt skulle tilsi. Verdt penga? Vel, jeg skal ikke hamstre (tror jeg), men jeg er særdeles fornøyd med kjøpet.
Nese: Kandisert appelsin, melkesjokolade, eik, lett neglelakkfjerner. Med vann lett parfymert tre, sedertre, kanskje. (Bitre) mandler.
Smak: Appelsinmarmelade, kanel, eik. Med vann blir den skarpere, og får et pepperpreg og litt honning.
Kommentar: En ganske trivelig greie. Typisk kosewhisky. Ikke en ti av ti, akkurat, men til rett under femhundrelappen for en flaske på Systembolaget definitivt en vinner for hytteturer og festlige lag med ikke-whiskynerder.
Lagret på en refill butt, tappet 2011, DL Ref 7431.
Her forventer jeg egentlig at jeg skal synes den den overeika, så får vi se om det blir en selvoppfyllende profeti.
Nese: Vanilje og appelsinskall, malt og melon. Med vann eik og bitter, mørk sjokolade. Etter litt tid i glasset blir det mer fruktighet igjen og jeg får assosiasjon til Juicy Fruit-tyggegummi.
Smak: Tobakksrøyk, eik, hel kanelbark. Bitrere med vann, fortsatt et litt spesielt røykpreg. Bitterheten forsvinner med litt tid i glasset, men til gjengjeld dukker det opp noe plastaktig.
Kommentar: Merkelig greie. Ikke overeika på den måten jeg forventet, i alle fall, men fortsatt ikke veldig godt.
Takk til StianT for smaksprøven.