Whisky – Side 44 – drikkelig.no

Springbank 1992 sherry cask for Whiskykanzler.de 49,3 %

Tappet 2013, fat nummer 179.

Nese: Karamell, bakte epler, rød Hubba bubba. Mer malt og «whisky» med vann, det dukker også opp et hint av lakris, og skifer.

Smak: Skifer,fryseris, tørkede epleskiver og sånn tyggegummi som er individuelt pakket med et klistremerke. Bitterheten kommer med vann, og eikepreget, men det er ganske nedtonet.

Kommentar: Merkelig, men god. Særlig smaken av skifer og fryseris kom som en overraskelse, det er ting jeg som regel forbinder med langt mer torvpregede whiskyer. Jeg tar gjerne en dram eller ti til av denne også, jeg, Whiskykanzler.de virker som en tapper å se etter.

Springbank 1999 Fresh rum cask for Whiskykanzler.de 57,1 %

Tappet 2013, fat nummer 307.

Nese: Heftig spritstikk, rom-rosin og malt. Med vann bananskall, lett bittert trepreg, maltsukker.

Smak: Tørr ved, rompreget malt, søt (ren) tobakk og tobakksrøyk. Med vann kommer plutselig bitterheten, fudge og melkesjokolade, fortsatt med rom-rosin. Ettersmaken sitter i lenge og er sterkt godteripreget.

Kommentar: Altså, rom-rosin godter med et snev av bitterhet var slett ikke så dumt. Tar gjerne en dram eller ti til.

Springbank 12 år 43 %

Fra 1990-tallet en gang, på keramisk krukke.

Nese: Rosin, melkesjokolade, karamellisering, stekt smør og litt eukalyptus. Vann gir mer rent sherry-preg og litt mer fusel, lett kjellerlukt, anttydning til mugg.

Smak: Brent sukker og eikefat. Med vann får jeg litt rått tre, mer fusel, karamell og sherrytoner.

Kommentar: Rar nese, men ikke vond. Fuselen er egentlig bare et pluss, det gjør whiskyen mer interessant. Helt klart verdt å holde utkikk etter disse gamle tapningene.

Springbank Sherry Wood 17 år 52,3 %

Nese: Søt pandalakris, litt allsorts, appelsinmarmelade. Med vann kommer smør-delen av smørkaramell og etter en stund i glasset et snev av røyk.

Smak: Eik. Vann åpner opp for lakris og etterhvert den velkjente Springbank-bitterheten, men den er ikke overdøvende.

Kommentar: Veldig ren og elegant, litt for ren og elegant. Litt kjedelig i lengden, men god, bevares.

Glenburgie 1992 21 år Old Particular 51,5 %

Destillert mai 1992, lagret på en refill barrel, tappet september 2013, DL Ref 10036.

Nese: Ekstremt botanisk, gin-aktig, med einer og lakris i rikt monn bunnen. Vann forsterker einerkvist og furunål, men lakrisen ligger der også fortsatt.

Smak: Pastis, anis, lakris. Er dette whisky? Et bittert anslag, og eik ut i kantene av munnen. Det blir om mulig mer lakris med vann, flytende lakrissukkertøy, tyrkisk pepper løst opp i sprit.

Kommentar: Den blir ikke hvit når jeg tilsetter vann, så da er det vel kanskje ikke pastis? Jeg hadde aldri i livet plassert det som whisky i en blindtest, likevel. Men det er jo godt, så sånn sett har jeg ikke noe å klage på. Råvarepreget er lik null, men joda, jeg hadde ikke hatt noe i mot en hel flaske.

Takk til Stian for smaksprøven.

Linkwood 1996 16 år Old Malt Cask 50 %

Destillert november 1996, lagret på en sherry butt, tappet oktober 2013, DL Ref 10068.

Nese: Fudge med rosiner, søt tobakk, røde blomster. Mer mot eik og svart te med vann, også noen sitrustoner.

Smak: Litt spy og litt gummi, eik og brente rosiner. Halleluja, både spy og gummi forsvinner når jeg tilsetter vann. Spritsmaken blir mer fremtredende, ellers eik, sitrus og fudge.

Kommentar: Nesa er god, og så fort jeg får vann i blir smaken også god, men førsteinntrykket er ikke bra og det drar ned litt. Linkwood kan være så veldig bra og spy er virkelig ikke noe du vil smake i whiskyen, så jeg hadde nok ikke kjøpt en helflaske av denne.

Takk til Stian for smaksprøven.

Brora 1981 24 år Chieftain’s 46 %

Destillert desember 1981, lagret på en cream sherry butt med fatnummer 1522, tappet august 2006.

Nese: Sherrypreget er tydelig, det lukter overmodne plommer og sviskekompott, et hint av tørr røyk har den og et preg av mørk sirup. Mer mørk sirup og dessuten mørk sjokolade med vann, nederlandske kaffedrops, frukta har nesten forsvunnet.

Smak: Lettrøkt fruktkompott med kirsebær i. Mørk sjokolade, og eikepreg på ettersmaken. Sjokoladekarameller (mørke) med vann, fortsatt eik på ettersmaken.

Kommentar: Fatet har vært snilt med denne, her er det mengder av sherrytoner, men ingen gummi. Det eneste jeg har å utsette på denne er at den er litt kort, fantastisk nese, nydelig sammensatt smak, men så *poff* er den ganske snart bare ett minne. Uansett en hederlig Brora, god nok til å tippe over i særdeles drikkelig, selv med den korte ettersmaken. Tilgjengelig på polet til en helt ok pris den gang da, man kan bli rent nostalgisk av mindre.

Caol Ila 1991 11 år Signatory 43 %

Destillert 7. oktober 1991, tappet 8. mai 2003, fat nummer 14159 og 14160.

Nese: Røyk og stekte, litt svidde bananer. Friskere frukt, muligens pære og melisglasur. Med vann får den ett litt jordaktig preg, eller sand og torv, kanskje, for å følge opp bildet av strand som smaken gir.

Smak: Bålrøyk, sødme, vaniljeskuffkake, saltvann og drivved. Hissigere røyk med vann, men det er godt det også. Litt krydder på røyken, chili til og med.

Kommentar: Jeg beklager å melde at denne rett og slett er veldig god. Klassisk Caol Ila with a twist. Det er jo synd, for den ble kjøpt (for 20 pund i følge oversikten vår, bare for å gni det inn) kort tid etter tappedato i 2003 hos Royal Mile Whiskies i Edinburgh, og det er neppe mulig å få tak i en til (men si gjerne fra til meg om du kommer over en kasse). Og dette er slanten. Jeg åpnet den i høst og har hatt den som kosedram noen måneder og bare ikke kommet meg til å skrive smaksnotat før.

Laphroaig 1993 21 år 48,4 %

En tapning gjort i jubileumsåret 2015, kun tilgjengelig for Friends of Laphroaig.

Nese: Pæreis, pasjonsfruktsorbet, fruktpai, paideig, sjampanjebrus og et veldig mildt røykpreg. Med vann får jeg gjærdeig i tillegg.

Smak: Mer røyk på smaken. Urter! Frisk oregano, lett einer. Veldig oregano på ettersmaken, og røyk. Vann henter fram litt bitterhet, særlig på ettersmaken.

Kommentar: Særdeles drikkelig. Men med tanke på prisen, ville jeg kjøpt en flaske? Nei.

Laphroaig Cairdeas (2014) 51,4 %

2014-utgaven av Cairdeas bla først lagret på first-fill eks-bourbonfat før den fikk ett år på Amontillado (en type sherry som er mørkere enn Fino, lysere enn Oloroso) hogsheads.

Nese: Marsipan med pasjonsfruktsmak, kvistved, einerkvist, geletopper. Med vann kommer det masse kanel, og dessuten lakris, krydderkake og tobakk.

Smak: Pasjonsfrukt og røyk. Med vann kommer mer røyk, søtlig smak, muligens marsipan, kaldt ildsted, sistnevnte henger også igjen på ettersmaken, sammen med litt bitterhet.

Kommentar: Rar, men god.