Whisky – Side 37 – drikkelig.no

Aberfeldy 1977 Gordon & MacPhail 40 %

Tappet i 1997 i Connoisseurs Choice-serien.

Nese: Jernbanesviller og et hint av kjemiske vaskemidler. Det lett stikkende, kjemiske preget forsvinner med vann.

Smak: Jernbanesviller og rustent jern. Innsiden av et fuktig sherryfat. Med vann blir det hele mer sotete og men også litt tammere.

Kommentar: Som å slikke en gammel jernbaneskinnegang der noen har sølt whisky. Overraskende tiltalende scenario. Denne lider under G&MacPs (eventuelt nittitallets) hang til å tappe alt på 40 %, men er likevel en likandes dram.

Takk til John for smaksprøven.

Miltonduff 1981 31 år Adelphi Selection 53,8 %

Modnet på et hogshead med fatnummer 5077, tappet i 2013.

Nese: Eik og vanilje er det første som slår meg, men den lukter ganske friskt likevel. Etterhvert kommer jeg fram til selje og grønne epler, samt noe krydder. Laubærblader, tror jeg? Med vann får den karakter av fruktgele (sånn som er inni sjokolade) og appesinblomster.

Smak: Eik og vanilje er tydelige på smaken også, eikebitterhet er fremtredende. I tillegg er det noe som kanskje minner mest om laubærblad her også. Med vann synes jeg den snur mot appelsinmarmelade og maltpreget blir tydeligere.

Kommentar: Det er ikke helt sant at eik og vanilje var det første som slo meg, for det aller første som slo meg var at dette luktet «gøtt-gøtti-gøtt-gøtt». Og smaken følger opp. Lettbeint til 31 år å være, men kompleks nok for alderen. Denne var de heldige med.

Takk til Stian for smaksprøven.

Springbank nysprit

Hentet rett fra strømmen gjennom spritklokka under omvisning på Springbank.

Nese: Enorm maltsødme og ganske fruktig. Jeg tenker først og fremst på mango. Fusel i form av «barnyard», «fjøs» er vel det nærmeste vi kommer et ord for det på norsk.

Smak: Sterkt. Malt, særlig «husk», altså fiberene fra skallet til byggkornet. «Tykk» munnfølelse, jeg får nesten behov for å tygge.

Kommentar: Mye vann endrer ikke karakteren, men det blir mer behagelig å drikke (ikke så rart kanskje, ufortynnet er den neppe under 70 %, det var lang tid igjen til de skulle kutte til halen). Ganske godt, egentlig.

Longmorn-Glenlivet 1987 26 år Cadenhead Small Batch 49,5 %

Modnet på eks-bourbon hogsheads, tappet 2013 i en batch på 402 flasker (når Cadenhead sier Small Batch mener de det).

Nese: Bartlett pærer, vanilje, malt. Mer sitrus i fruktigheten med vann, lett ingefær.

Smak: Malt, vanilje, ingefær. Lett bitterhet med vann, litt treverk, intens ingefær på ettersmaken.

Kommentar: Oppleves alt for alkoholsterk uten vann, selv med den relativt beskjedne styrken. Spesiell med den ingefæren på smaken, jeg kunne ønsket meg et litt kraftigere malt-/sødmepreg for å balansere det, men ellers er det i grunn ganske godt. Slett ingen dårlig reklame for Cadenhead eller Longmorn.

Takk til Martin for smaksprøven.

Glann an Mor 46 %

Singlemalt fra Bretagne.

Nese: Mye frukt, både banan og sitrus, mest sitron, epler og pærer. Litt mer malt/korn med vann, sukkerbrødet dukker opp på nesa også.

Smak: Friske epleskiver og annen frukt med et hint av sot. Vanilje og litt aceton. Sukkerbrød. Med vann forsvinner frukta og det dukker opp en litt bitter tone.

Kommentar: Best uten vann, men alt i alt et hyggelig bekjentskap. Jeg håper ting ordner seg for Glann an Mor destilleriet, det ville være synd å miste et slikt tilskudd til verdens whisky.

Takk til Ragnar for smaksprøven.

Box The Messenger 48,4 %

Nese: Rått, med en del fruktighet og maltighet. Fersken og einer, vanilje og råsprit. Mer einerpreg med vann, og mer eik.

Smak: Vanilje, eik, smørkjeks, einer. Lett brent preg, og litt bitterhet fra eika. Bitrere med vann, og mindre kompleksitet en man kunne håpet.

Kommentar: Jeg har likt de tidligere Box-utgavene så godt, denne er dermed rett og slett en skuffelse. Ikke udrikkelig, på langt nær, men en skuffelse likefullt.

Glen Ord 1974 23 år Rare Malts 60,8 %

Nese: Sitrus, mot grapefrukt, malt. Frukta blir «mykere» med vann, mer mot melon, og treverket dukker opp.

Smak: Tørt maltstøv, litt metallisk. Med vann blir den lett bitter og får en smak av korianderfrø, malt og eik.

Kommentar: Nå er vi over i klassen «helt ok, men litt kjedelig» igjen. Det smaker godt, forsåvidt, men er ingen wow-opplevelse.

Takk til Ivar for smaksprøven.

Benrinnes 1974 21 år Rare Malts 60,4 %

Nese: Fersken og fullkornskjeks. Vanilje. Med vann blir eik mer framtredende.

Smak: Vanilje, vørter og en litt rar, vegetalsk bitterhet. Vann hjelper på alkoholstikket, men den underlige smaken er der fortsatt og blir egentlig bare rarere. Bittert og litt metallisk, men samtidig gir det meg assosiasjoner til bitre grønnsaker.

Kommentar: Vel, kjedelig er den ikke, men jeg nøyer meg med den ene drammen, takk. Mer merkelig enn godt.

Takk til Ivar for smaksprøven.

Mannochmore 1974 22 år Rare Malts 60,1 %

Nese: Malt, vanilje og sitrus. Kamferdrops og tørt treverk. Mer treverk med vann, det lukter ubehandla plank, badstuebenk eller ved. Med mer vann litt frukt – eplemos? – og et hint av lakris.

Smak: Badstue og vanilje. Litt vel heftig alkoholpreg på full styrke. Sitruspreg med vann, malt og litt ubestemmelig krydder. Fortsatt mye treverk på ettersmaken.

Kommentar: Jeg synes mange av de senere Rare Maltsene jeg har smakt har vært litt kjedelige. Det er ikke denne, her skjer det mye, særlig på nesa, og den utvikler seg både med vann og med litt tid i glasset. Godt er det også (men 1974 er jo et bra år). Tommel opp fra meg.

Takk til Ivar for smaksprøven.

Glenfarclas 1988 17 år Cadenhead 57 %

Lagret på et bourbon hogshead, tappet mai 2005.

Nese: Vanilje og eik, syrlig appelsin. Litt vann og litt tid i glasset gir fløtekaramell og malt.

Smak: Formkake med vanilje og appelsinsmak. Med vann melkesjokolade og fudge.

Kommentar: Egentlig en ganske enkel whisky, men alt er godt, godt integrert og godt balansert. Jeg liker det.