Kategori: Whisky

Trondhjem Mikrobryggeri Moonshine 41,5 %

Nese: Newmake! Fruktig, melon/mango. Om noe, mer frukt og mindre nyspritpreg med vann.

Smak: En del krydder pluss frukt. Tørket aprikos, mango, ananas og «øl» (jeg tar høyde for at det siste kan ha vært kryssforurensning).

Kommentar: Wow. Positivt overrasket: Dette er god sprit. (Ikke at jeg nødvendigvis forventet at den ikke skulle være god, men jeg er jevnt over begrenset begeistret for TMBs øl, så jeg var vel mer forberedt på en «Meh».) Jeg håper de lagrer den så vi får smakt fatlagret etterhvert.

Kings County Chocolate Whiskey 40 %

Det er uklart for meg hva dette egentlig er. Produsenten kaller det jo «whiskey», men skriver på egne sider: «Kings County’s Chocolate Whiskey infuses our Moonshine with ground cacao bean husks from Mast Brothers Chocolate, whose factory is nearby.» Infused moonshine er da vitterlig ikke whiskey?

Nese: Sjokoladesaus med sprit. Vann gjør ikke noe annet enn å hente fram en litt uggen «ung sprit»-tone.

Smak: Cognackuler eller likørsjokolade av noe slag. Det vil si litt kjip, mørk sjokolade med sprit. Spriten dempes (naturlig nok) med vann, men ellers smaker det fortsatt kjip sjokolade, nå litt utvannet.

Kommentar: Jeg liker hverken cognackuler eller likørsjokolade. Å få den smaken i whiskyform hjalp ikke, om noe får jeg enda mindre lyst på sjokoladevarianten. Rett og slett helt udrikkelig.

Glen Moray Distillery Manager’s Choice 1974 53,4 %

Lagt på fat 30. april 1974, sluttlagret på eks-oloroso sherryfat, tappet 1. mai 2002.

Dette er en flaske jeg kjøpte på destilleriet når vi var der rett etter at de hadde åpnet det nye besøkssenteret sitt. Det kan ha vært høsten 2002 eller våren 2003. For det første fikk vi smake den og den var god, dessuten er 1974 mitt fødselsår og april er til og med min måned, så det var vanskelig å mottstå fristelsen. Den var «dyr» etter mine kriterier den gangen, men jeg tror ikke det var over 100 pund, så nå virker det jo helt latterlig. Akk ja.

Nese: Søtt treverk og krydder. En god dose vanilje, men også et sånt varmt fatpreg som gode sherryfat kan gi. Tørket frukt, f.eks. gule rosiner. Med vann kommer litt trelakk og mint.

Smak: Varmt treverk, tørr badstue. Tørket frukt, mer mot kirsebær eller tranebær. Melkejokolade med vann, og vanilje. Fortsatt mye treverk, kanskje til og med litt kvae.

Kommentar: I etterpåklokskapens lys burde jeg vel kjøpt tre-fire flasker. Dette er en sånn «kandidat til beste whiskyen noensinne», om det hadde gått an å kåre den beste noensinne. Den smaker tydelig tre uten at det blir feil og har både bourbon- og sherryfatpreg uten å miste sin grunnleggende maltwhisky-identitet. Jeg hadde nærmest glemt den bakerst i skapet, men om ikke jeg skulle prestere å glemme den på nytt overlever nok ikke flaska i nye femten år…

Glenury Royal 1970 36 år 57,9 %

Nok en sample som har fått vannsmekte lenge. Lite informasjon på etiketten, men så har det heller ikke vært så fryktelig mange Glenury-tapninger på markedet. Den eneste som matcher på whiskybase er en OB-tapning fra 2007, og det kan sikkert stemme med hvor lenge vi har hatt smaksprøven stående også.

Nese: Honning og litt syrlig tørket frukt. Med vann stikker den mindre i nesa, og jeg kjenner sitron og noe gress, et lett vokspreg, mer honning og kanskje lyng. Enda mer vann og jeg finner bakte epler.

Smak: Honning, lær og litt eik, men mest av alt sprit. Den er heftig på full styrke. Med vann blir den litt mer tiltalende, noe aske på smaken og også noe sitrus. Desverre har den også en ganske overdøvende bitter tone, jeg prøver med enda mer vann, men den gir seg ikke.

Kommentar: Det er vel lite håp om å få tak i denne annet enn på auksjon nå til dags, og det er like greit, jeg klarer meg lenge med denne smaksprøven. For mye bitterhet på smaken ødelegger det som ellers kunne vært en spennende dram.

Eiktyrne småfat Cognacfat #1045 51 %

Destillert 4. juli 2012, og først modnet på eks-sherryfat før den ble flyttet til et 40-liters eks-cognacfat 19. november 2015 (altså etter knappe 2,5 år), og ferdigmodnet der før den ble tappet på flaske 2. mars 2016.

Nese: Litt ginaktig, litt bourbonaktig, litt cognacaktig. Mest merkelig. Med vann blir det straks litt bedre, med ganske tydelige vaniljesaus- og nøttetoner. Fortsatt minner den en del om «brut cognac», med et litt røft eikepreg.

Smak: For å være aldeles ærlig smaker det omtrent sånn som jeg innbiller meg at heimert med essens smaker. Litt for røft og litt for mye eikessens. Vann henter i alle fall fram noe mer gjenkjennelig, litt renere eik, vanilje og pepperkaker (det vil jo si nellik, kanel og ingefær). Litt trelakk synes jeg riktignok også den smaker, så alt er ikke bare fryd og gammen.

Kommentar: Der ser man, jeg har smakt den før, og da hadde jeg ikke helt den samme opplevelsen, selv om en del av stikkordene er de samme: Smaksnotat fra Trondheim Whiskyfestival. Kanskje verdt å notere seg som et godt eksempel på at det alltid er greit å smake ting ved flere anledninger.

Takk til Kjartan for smaksprøven.

Four Roses Single Barrel 50 %

Warehouse: ME, barrel no: 9-1D

Nese: Ganske lett, jeg hadde nær sagt luftig, eikepreg. Litt blomstrete, men det kan muligens være navnet som får meg til å tenke i de baner. Tørket ananas og litt møbelpolish. Med vann blir blomstene tydeligere, syrin og jasmin skulle jeg mene. I tillegg melkesjokolade og vaniljesukker.

Smak: Røffere på smaken, en del eik og eikebitterhet, noen toner av mørk sjokolade og et tørt vaniljepreg. Også med vann blir det i overkant med fatpreg for meg, og noen fruktige toner (av eple?) kan ikke helt redde den.

Kommentar: Til bourbon å være var det jo ikke så verst. Ikke direkte udrikkelig, og ganske god lukt. Men det blir for mye eik, altså.

Takk til Stian for smaksprøven.

Ardbeg Kelpie Committee Reserve 51,7 %

Nese: Røyk med et vagt «kjemisk» preg. Malt. Med vann kommer aske, skifer og saltvann.

Smak: Røyk. Igjen det «kjemiske». Med vann kalk, aske og Pez.

Kommentar: Forsåvidt god, i alle fall for oss peatheads, men litt endimensjonal. Bedre med vann enn uten, da det «kjemiske» («bør jeg egentlig drikke dette») forsvant. Kommer ikke til å gidde å forsøke å få tak i en hel flaske, hverken av Committee eller kommersiell variant.

Brora 30 år 55,7 %

I kategorien «smaksprøver vi har hatt stående alt for lenge». Jeg håper ikke smaken på whiskyen er blitt påvirket av eventuelle feil på flaska, den virker tett i alle fall.

Tappet i 2003, smaksprøven er fra flaske 2056/3000, visstnok.

Nese: Røkt cheddar (eller mer spesifikt Applewood, som er en av mine favorittoster). Arve melder om bakte pærer. Jeg er mer på ovnsbakte rotfrukter, inkludert rødbeter. Med vann får jeg litt friskere frukt; epler, muligens. Honeycomb (som i konditor-produktet). Men fortsatt Applewood.

Smak: Tydelig røyk. Eik. Honning. Ost på ettersmaken. Med vann mer røyk, kandisert appelsin, noe nøtteaktig.

Kommentar: Betraktelig kjedeligere på smak enn på lukt, men til gjengjeld kan man lukte på den i timesvis. Og det er jo ikke som om det er noen usmak, akkurat.Jeg har planer om å nyte resten av denne smaksprøven, for å kjøpe en flaske kommer neppe på tale, samme hvor godt den altså lukter.

Brora 30 år er også i kategorien «du angrer mer på flasker du ikke kjøpte enn flasker du kjøpte». Vi var på Clynelish rett etter at den ble lansert første gangen, og de hadde den til 150 pund. Det var mye penger, den gangen, og dette var ett av de første destilleriene på en ukes lang tur (vi skulle til Dufftown på festival etterpå), så vi prioriterte den bort. La oss si at neste gang vi hadde en mulighet til å kjøpe en Brora 30 år kostet den 200 pund. Og etter det har det bare gått en vei.

Timorous Beastie 40 år 54,7 %

Når Douglas Laing skulle lansere sin Timorous Beastie 40 år avholdt de en konklurranse på Facebook der x antall mennesker ble trukket ut til å få en sample i posten. Det var deretter meningen at disse skulle smake på samplen, skrive smaksnotater et eller annet sted, sende DL lenke og en av disse igjen skulle vinne en hel flaske med god(?)sakene. Vel, det har seg slik at jeg var en av vinnerene i første runde. Men smaksprøven ankom med MyPack eller hva de nå heter og utleveringsstedet deres ligger ikke så fryktelig praktisk til for min del, så det tok halvannen uke eller noe slikt før jeg fikk hentet pakken. Og når jeg sjekket eposten jeg hadde fått med instruksjoner viste det seg at fristen for å levere smaksnotater allerede var gått ut. Så da havnet smaksprøven sammen med de andre smaksprøvene som venter på oppmerksomhet, og der har den stått siden.

Nese: Aprikos og honning. Ganske tydelig eik, men på en god måte. Stein fra steinfrukt. Med vann noe tørket frukt, og hermetiske fersken.

Smak: Litt lukket. Eik og noe fruktig, men mye mindre enn på nesa. Veldig tydelig alkohol. Tørket frukt med vann, men også en ganske skarp, litt bitter eiketone. Den blir mindre skarp med enda mer vann, men forsvinner ikke helt. På ettersmaken er det mest eik og ørlite frukt.

Kommentar: Nydelig på lukta til å begynne med, men den følger ikke helt opp, smaken skuffer i alle fall. Jeg hadde nok klart å drikke opp flaska om jeg vant den, men som det er er det egentlig vel så greit at den sannsynligvis gikk til en mer entusiastisk vinner.

Myken Peated Nysprit 50 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Nese: Nysprit, litt svovlet, men også ganske fruktig. Honningmelon eller noe sånt. Og betongstøv, kjøleskapsis og litt aske. Med vann dukker det opp tjære på lukta også.

Smak: Nylagt asfalt, litt jernbanesviller. Tjære, altså. Maltpreg. Med vann utvikler den ett litt kjølig preg, men det er fortsatt tjæra som dominerer.

Kommentar: Tjære, altså. Det er noe av det beste jeg vet. I alle fall som lukt og i whisky, jeg har ikke testet å spise tjære, og jeg har heller ingen store planer om å prøve. Dette smaker så godt at jeg nesten tenker at lagring er helt bortkastet, men for det første hadde det nok vært et pluss om den luktet mindre svovel, og for det andre skal det bli veldig spennende å se hvordan den blir etter noen år på fat. Jeg krysser fingrene for at tjærepreget ikke forsvinner, for det finner jeg alt for sjelden i whisky nå til dags.