Kategori: Sider

Balholm Handverk cider av eple 4,7 %

Endelig fikk jeg kloa i Balholms nye butikkstyrkesidere. De ankom Gulating ølutsalg i Trondheim denne uken. Rundt om i landet skal de også være å finne på Meny, og selvsagt de andre Gulatingene, så sjekk ditt nærområde.

Jeg må riktignok innrømme at A: Jeg har begrenset med forventninger til sider i butikkstyrke, særlig i dette rusbruslandet og B: Jeg får litt vondt i hodet av særskrivingen av handverk og cider på etiketten. Jada, jeg vet det ser renere ut grafisk uten bindestrek, men jeg trenger vel ikke å like det for det?

IMG_8544

Nese: Gjæret eplesaft og noe litt voksaktig.

Smak: Langt syrligere enn fryktet, fin og frisk eplesmak av grønne hageepler. Gjærpreget fra nesa er ikke til stede på smaken.

Kommentar: Når det står medium tørr på etiketten på svenske sidere pleier det å være lurt å vente seg Mozell. Balholm treffer derimot med sin beskrivelse, denne er ikke tørr, det ville være å overdrive, men medium tørr? Jo. Fortsatt litt for brusaktig til å bli noen umiddelbar favoritt, men til gjengjeld er det veldig god brus. Skremmende lettdrikkelig, egentlig. Det smaker kanskje mer som eplemost med Farris i enn som brus. Litt mer tørrhet og hakket mer siderpreg i motsetning til eplepreg, så hadde jeg vært happy.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

To såkalte sidere med hylleblomst

IMG_8457Briska Äppelcider med smak av fläder og Somersby Elderflower Lime, begge på 4,5 %, head-to-head. Spenningen er til å ta og føle på.

Den mest åpenbare forskjellen er fargen, Briskaen er likblek sammenlignet med Somersbyen. På lukta er det lite som skiller, de lukter i det hele tatt ikke så mye noen av dem. Legger jeg godviljen til kan jeg kanskje kjenne et snev av hylleblomst, men det er ikke noe jeg ville bemerket om ikke jeg lette etter det. Smaksmessig er det ikke stort bedre, det smaker Mozell, med et snev av noe som sikkert skal forestille å være hylleblomst. Briskaen er hakket friskere i smaken og «vinner» helt klart testen, men ingen av dem kan karakteriseres som noe annet enn brus med alkohol.

Kiviks musteri Astrakan äppelcider torr 2013 7 %

IMG_8370

Nese: Ganske friskt av grønne epler med litt appelsin slengt inn i miksen.

Smak: Jeg er positivt overrasket over hvor tørr den faktisk er. Det vil si, den er først og fremst syrlig, det er ingen munnsnurpende tørrhet det er snakk om. Men frisk og fin er den med smak av syrlige grønne epler, sitron og pærekart.

Kommentar: Slett ikke dum. Den syrlige friskheten passer ganske perfekt i den trønderske hetebølgen.

Somersby Blackberry i to varianter

Jeg har egentlig gitt opp å teste swedish-style såkalt-sider, men av diverse årsaker har vi endt med to Somersby Blackberry i lageret, en på 2,25 % (svensk butikkstyrke) og en på 4,5 % (fra Systembolaget). Så la oss… vel ikke akkurat se om det er drikkelig, men om det overhodet er mulig å smake noen forskjell.

IMG_8299

For å starte med det opplagte: Fargemessig er de, som dere kanskje ser av bildet, så og si identiske.

Så var det nesen: Gøysaft med en sidenote av hjemmelaget ripssaft. Hint av eple også, faktisk. Det lukter muligens bittelitt mindre av den svakeste, men det er vanskelig å bedømme. Det er i alle fall langt fra en forskjell man kunne brukt til å skille dem blindt.

Smaken: Ganske god eplebrus med bærsmak. Igjen tenker jeg at den sterkeste er hakket mer intens, hakket mer bærsmak på den. I dette tilfellet er det ikke positivt, for der butikkvarianten smaker ganske friskt av eple smaker det søtere og mer syltetøyaktig.

Og konklusjonen er: Jeg kommer neppe til å kjøpe noen av dem igjen, men butikkvarianten er ikke sterkere enn at man kan forsvare å drikke den som brus i mindre kvanta (og jeg drikker så og si aldri brus i store kvanta), så man skal aldri si aldri. Systemvarianten, derimot, den kan de ha for meg.

Kjøpt i Sverige, så vidt jeg vet.

Eric Bordelet Sidre Tendre 2014 3,5 %

IMG_8270

Nese: Fin eplelukt, litt syrlige hageepler.

Smak: Syrlige epler her også, pent balansert, frisk smak.

Kommentar: Veldig lett og frisk, men ikke så søt at det blir bruspreg, og alkoholprosenten er såpass lav at man ikke akkurat kan vente en tungvekter. Jeg liker denne godt, og veldig mye bedre enn jeg likte Bordelets Poiré Granit, så jeg er positivt overrasket på toppen av det hele. Egner seg utmerket i sommervarmen som plutselig har gjort sitt inntog i Trøndelag.

Kjøpt på Systembolaget.

F. et C. Pacory Poiré Domfront 4 %

pacory_poiredomfront

Nese: Friske, gule epler og bartlett pærer. Lett sitrus, appelsin kanskje.

Smak: Bartlett pærer, appelsinmarmelade eple- (eller kanskje pære-) mos og lett preg av kanel.

Kommentar: Jeg tror dette er den første franske perryen jeg smaker. Den skiller seg klart ut fra de franske eplesiderene jeg har smakt, i alle fall. Det blir litt mye syltetøy på smaken, selv om det er appelsinmarmelade det minner mest om. Jeg kunne ønsket meg en del mer tørrhet. Ellers er det

Kjøpt på Systembolaget.

Hardanger Sider Kvasshovden 2014 8 %

Laget av eplesortene Gravenstein, Summerred og Aroma. Litt motstridende informasjon på flaska, foran er det (som du kan se av bildet) et rundt, grønt klistremerke med teksten «Kvasshovden Tørr Sprudlande», mens på etiketten bak står det «Søtleik: Medium». Det er ingen premie for å gjette hviket av alternativene jeg håper på.

kvasshovden

Nese: Tydelig eple og eplesyrlighet. Jeg synes også jeg kjenner et visst gjærpreg i form av nystekt formkake.

Smak: Oi. Vel, kanskje etikettforvirringen var dekkende? Søt er den ikke, men ikke tørr heller. Eller, den er både søt og tørr på en gang? Eplene er tydelige som råvare, men jeg finner også litt appelsin, eller faktisk nesten appelsinmarmelade.

Kommentar: Jo du, dette drikker jeg gjerne en 0,75 av. Eller fler. Kunne gjerne vært enda tørrere, men god som den er.

Kjøpt på Vinmonopolet (bestillingsvare, men min er plukket i hylla på Hamar).

Bonny Doon Querry? 2013 6,9 %

En slags sider laget med 62 % pære, 36 % eple og 2 % quince, eller kvede som det heter på norsk. Siden det er mest pære er det jo en perry, og tar du Qu fra quince og setter sammen med erry fra perry får du Querry, som ligner på en feilstavelse av Query, derav spørsmålstegnet. Ha, ha. Jeg er glad i (dårlige) ordspill, men selv jeg synes dette var å trekke det litt vel langt. Men «sideren» kan jo være god likevel. «Crisp in acidity and just off-dry with an unmistakable quinciness, Querry is the perfect accompaniment to, well, essentially everything,» i følge produsenten. «Off-dry» er vel ikke helt lovende i mine ører, og jeg skal teste den uten tilbehør. Vel, kanskje jeg forsøker med «ostbågar med äkta prästost» litt senere.

querry

Nese: Jeg kan ikke si jeg har noe videre forhold til kvede, men det er definitivt noe uvant over lukten her. Det lukter pære, men med en overliggende duft av… sukat? Eller kanskje dadler? Dessuten svart te. Sannsynligvis kvede, altså.

Smak: Som ventet i søteste laget. Og jeg får fortsatt daddel-assosiasjoner.

Kommentar: Sære greier, men ikke vondt. Det kan bli litt intenst med en hel flaske (og det er 0,75) alene. Derimot tenker jeg at som velkomstdrink eller til lettere matretter (forretten, f.eks.) kunne dette være et artig alternativ.

Kjøpt på Vinmonopolet.

Westons Wyld Wood Organic Pear Cider 6 %

Når et britisk produkt heter «Pear Cider» og ikke «Perry» ringer det varsellamper i hodet mitt. Jeg vil i alle fall utlede at den neppe er lagd av pærer, men snarere er en eplesider «smakssatt» med noe pære, dvs. at det kanskje er 70-80 % eple og 20-30 % pære ville jeg gjette på. Uansett, eplevarianten er helt grei, men ingen stor favoritt, likevel må jeg selvsagt teste pærevarianten også.

wyldwood-2

Nese: Når jeg helte den i glasset luktet det umiddelbart veldig søtt, men når jeg stikker nesa i glasset blir jeg overrasket, for det første jeg tenker er «Orangevin?!» Det lukter noe appelsin- og appelsinskallaktid, men også med en søt pærebakgrunn, særlig helt nede ved glasskanten lukter det frisk, søt pære. Til sammenligning (ja, jeg har den i et glass også) lukter orginalen fortsatt «generisk eplesider».

Smak: Noe av det spesielle fra smaken er til stede her også. Det kan best beskrives som «søtt appelsinskall», altså appelsinskall som er søtt i stedet for bittert. Men på smaken er pærekarakteren mye mer framtredende. Omtrent like (lite) tørr som eplevarianten, det vil si tørr nok til ikke å bli brusaktig, men søt nok til å være for søt for min smak.

Kommentar: Ut fra den overraskende karakteren må jeg revurdere analysen av navnet, kanskje er dette en perry likevel, og Westons er bare bekymret for at «pear cider» er mer gjenkjennelig for et marked overflommet av svensk skvip og andre frukt- og bærvarianter? Uansett, selv om dette ikke blir noen ny favoritt (til det er den alt for søt) har den i hvert fall noe spesielt ved seg som skiller den fra mengden.

Kjøpt på Vinmonopolet.