Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Ganske lett og friskt av eple.
Smak: Epler og epleskall. Lett bittert, faktisk.
Kommentar: Den er ganske søt, men med et bittert stikk. Jeg foretrekker nok syrlig og/eller tørr, så dette er ingen vinner for meg, men drikkelig er det.
Kjøpt i Riga. Ikke så lett å finne noe mer info om denne, siden alt jeg finner ved nettsøk er på Latvisk og Google translate er begrenset hjelpsomt, men produsenten har i alle fall en Facebookside.
Nese: Eple, med et tørt preg.
Smak: Tørrish eplesider. Veldig typisk fransk.
Kommentar: Enkel, men god sider av den franske typen, mye lettere og friskere enn engelsk tørr sider pleier å være.
Drukket på Creperie & Logi i Åre.
Nese: Eple
Smak: Fransk eplesider av det halvtørre slaget
Kommentar: Overdrevent karbonert, nesten vanskelig å drikke, jeg får kullsyre i nesa når jeg forsøker å holde sideren i munnen for å smake skikkelig. Jeg skulle hatt champagnevisp… Ellers ganske god, men mindre intens enn jeg hadde forventet, men det kan selvsagt ha noe med kullsyra å gjøre.
Drukket på Wersen:s i Åre.
Nese: Frisk eplelukt
Smak: Litt Mozell-aktig, men syrligere og med et lett tørt bitt. Grønne epler, sitron og lett siderpreg.
Kommentar: Til å være en 4-prosentlig sider er denne helt utmerket, egentlig. Du får ikke den intense scrumpy sidersmaken på så lav styrke. Denne kan det nok blitt kjøpt en del av om Gulating fortsetter å ha den i hyllene.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Nese: Veldig sider. Litt «earthy».
Smak: Mye eple og tørr sidersmak. Lettere og friskere enn lukta tilsa.
Kommentar: Produsenten sider sider fra Browns epler gir en fruktig sider som er «a perfect drink in summer» og her sitter jeg i desember og ser Kirstie’s Home-made Christmas på tv, så jeg har bommet helt. Og jo, den er «refreshing» og hadde helt sikkert funket bedre på en varm sommerdag. Likevel, det er slett ikke helt feil i desember, heller. Ganske god, men langt fra den beste jeg kjøpte hos Mother Kelly’s.
Kjøpt på Mother Kelly’s, Bethnall Green, London.
Nese: Lite
Smak: Frisk og lett eplesmak, med et lett tørt bitt.
Kommentar: Frisk og fin, men litt kjedelig.
Kjøpt på Mother Kelly’s, Bethnal Green, London.
Estisk sider. Inneholder i følge den biten av etiketten som er på engelsk eplevin, eplejuice, CO2 og sitronjuice. 95 % eplejuice, visstnok, så hva som er poenget med eplevinen sliter jeg med å forstå.
Nese: Epler, men det heller mye mot Mozell.
Smak: Litt utvannet eplemost med kullsyre.
Kommentar: Vel. Ingen stor smaksopplevelse. Vanskelig å se poenget med at det er alkohol i denne, man kunne like gjerne drukket eplemost, eventuelt gespritzt (dvs med litt Farris i).
Kjøpt i Estland.
Nese: Lett søtlig kommersiell engelsk sider.
Smak: Halvkjip kommersiell engelsk sider, innslag av skall av grønne epler redder de fra total anonymitet.
Kommentar: Grei nok, men ikke en av de jeg er lei meg for ikke å ha tatt med et ekstra kolli full av hjem.
Kjøpt på Waitrose i London.
Denne har vært lagret tre måneder på gamle calvadosfat.
Nese: Lite.
Smak: Bålstekte epler, småsvidd epleskall. Fatpreget er tydelig, det er en form for spritstikk på smaken. Ganske mye bitterhet, som til en viss grad balanserer den rimelig søte eplesmaken.
Kommentar: «Sødme og bitterhet i balanse» i stedet for «tørrhet» funker, men er ikke den siderstilen jeg faller mest pladask for. Godt, men ikke løp-og-kjøp-mer-godt. Jeg har en flaske til, det klarer seg nok (men jeg tror jeg skal glemme den i kjelleren en stund).
Kjøpt på Systembolaget, bestillingsvare.
Nese: Epler og litt bruspulver med eplesmak.
Smak: Syrlig eple, noe bruspulveraktig også på smaken.
Kommentar: For lett. Den er rimelig frisk på smaken, og er syrlig/tørr til å være kommers, men det bruspulverpreget ødelegger det syrlige inntrykket litt, og det er liksom ikke så mye annet å ta tak i her. Går ned, men blir neppe kjøpt igjen.