Kategori: Øl

Juleøl 2018 del 2

(Del 1.) Denne gangen har jeg handlet på Bankkvartalet og der er utvalget såpass stort at det som blir med hjem nødvendigvis blir et semi-tilfeldig utvalg. Det vil si: Det jeg fant først som jeg hadde lyst til å smake.

Det jeg glemte å si i del 1: «Grad av jul» er ikke ment å si noe om hvor bra (subjektivt eller objektivt) ølet er, men hvor «julete» det er, siden det nå altså er juleøl jeg tester. Et godt øl kan få «en stakkarslig grankvist» og et dårlig øl «fem juletrær» i teorien. Skalaen går fra ett til fem juletrær, men av og til kommer jeg over øl som krever en egen karakter.

Ego Brygghus Is This Christmasy Enough for You? 7,5 %

Nese: Maltkaramell og tynn kaffe.

Smak: Maltsødme, kaffesukkertøy, brent malt og noe bitterhet.

Kommentar: Jeg tror Ego når de hevder dette ølet passer til julemat, og det er mulig jeg må teste det på nytt i matsammenheng. For seg selv blir det litt for bittert og ellers litt for lite interessant for meg. Så nei, ikke julete nok.

Grad av jul: To juletrær.

Austmann Stille Natt 9 %

Nese: Allehånde, rosepepper, litt røkelse og tørkede tranebær, med maltsødme i bakgrunnen.

Smak: Pepperkakedeig, allehånde, «krydderbukett», maltsødme.

Kommentar: Jeg pleier jo å like Stille Natt, det gjør jeg i år også, og nå er det mer julete igjen enn det var i fjor, og det gir plusspoeng når det nå er juleøl vi snakker om.

Grad av jul: Jeg slår til med fem juletrær. Med stjerne i toppen.

Siste Sang Vinterbrud 6,5 %

Nese: Til å begynne med lukter det bare kullsyre. Etter hvert maltsødme.

Smak: Maltsødme, brentmalt, kullsyre. Etter hvert krydder, muligens allehånde og nellik.

Kommentar: Litt overkarbonert?

Grad av jul: Tre juletrær, når kullsyra har dempet seg.

Sagene bryggeri Sterk Jul 6,5 %

Nese: Maltsødme, hint av høy.

Smak: Karamellmalt og… ikke så mye mer.

Kommentar: Dette var kjedelige greier, og spesielt julete var det nå i alle fall ikke. Det smaker ikke vondt, men det smaker da heller ikke så mye.

Grad av jul: Ett juletre.

Sagene bryggeri Tannjul 8 %

Nese: Mørkt øl, brentmalt, en syrlig tone.

Smak: Brentmalt, kaffe, hint av lakris og tjære. Et eller annet fruktig.

Kommentar: Tja. Et ganske godt mørkt øl. Ikke halleluja-stemning, kanskje, men absolutt godkjent. Men er det jul?

Grad av jul: Ok, da, to juletrær.

Færder Gull 8 %

Nese: Belgisk dobbel.

Smak: Belgisk dobbel. Syrlig frukt.

Kommentar: Ja, hva skal man si? Godt håndverk. For seg selv er den ikke særlig julete, men jeg ser jo poenget med den som del av trioen.

Grad av jul: To juletrær.

Færder Røkelse 7 %

Nese: Mest fjøs.

Smak: Brentmalt, sot, mørk sjokolade og kaffe.

Kommentar: Den lukter litt underlig (faktisk vil jeg si det lukter direkte vondt), men smaken er god. Men er det jul? Tja. Jeg forbinder ikke røkelse med røyk, snarere med en underlig parfyme-duft, så selv om jeg kan forstå hvorfor røkelse i denne trioen er røkt blir det likevel helt feil.

Grad av jul: Det får holde med ett juletre her.

Færder Myrra 6,5 %

Nese: Først og fremst maltsødme/maltkaramell.

Smak: Karamellmalt og vørter. Litt… kanel?

Kommentar: Her har noen vært alt for forsiktig med krydderet. «Krydret og maltrik» står det under Myrra på etiketten, men jeg finner fint lite annet enn malt. Det smaker jo ikke vondt, men det blir litt for kjedelig og jul er det i alle fall ikke.

Grad av jul: Et svært lite frodig tre.

Drukket fra fat på Selma.

Schouskjelleren Winter Brown 7 %

Nese: lite. Malt, kanskje.

Smak: Karamellmalt, litt krydder, nellik og koriander.

Kommentar: Helt ok, men litt kjedelig. Krydderet kunne med fordel vært multiplisert.

Grad av jul: Tre juletrær.

Drukket fra fat på Øx Tap Room.

Øx Juleøl 6,5 %

Nese: Maltsødme.

Smak: Maltkaramell. Litt lær.

Kommentar: Godt håndverk, litt kjedelig.

Grad av jul: To juletrær.

 

Juleøl 2018 del 1

Denne første delen kunne nesten kalles «gamle travere». Dette skyldes delvis at det første juleølinnkjøpet for året ble gjort på Lade, der de har begrenset utvalg, og at det var første stopp en lørdag morgen, så jeg kom til å måtte bære på innkjøpene resten av dagen. Sistnevnte gjorde at alt som kom i større volum enn 0,33 ble nedprioritert i denne omgang. Det viste seg også at det ved en inkurie var blitt med hele TO 2017-årganger. Men øl er øl, so here goes.

Ringnes Julebokk 2018 9 %

Nese: Vørter med et hint av kaffe.

Smak: Fyldig, maltrikt, smaker mye vørter. Lett bitterhet, litt kaffe.

Kommentar: Det kan være min gane i dag, men denne årgangen virker litt endimensjonell. Godt er det, absolutt, men det er ikke så mye utover det helt opplagte «vørter» og «mørk malt smaker kaffe» her.

Grad av jul: Under tvil tre juletrær (julebokk er tross alt jul).

Nøgne Ø God Jul 2017 8,5 %

Nese: Mørkt øl, litt parfymert, muligens røkelse.

Smak: Maltsødme, brent malt, litt av parfymepreget kommer gjennom på smaken også, men er balansert av sødmen.

Kommentar: Jeg ventet ikke å like dette ut fra nesa, men det smaker faktisk helt ok, jeg kan kanskje til og med strekke meg til «godt».

Grad av jul: Det er en helt ok stoutporterstout-greie, men er det jul? Mja. Ett juletre.

Aass Juleøl Vellagret 9 %

Nese: Maltsødme, kolakaker og et hint av fjøs.

Smak: Maltkaramell. Litt kaffe.

Kommentar: Helt greit øl. Litt kjedelig, kanskje. Og selv om kolakaker er en julete assosiasjon er det ellers nesten bare det at det er «maltsøtt mørkt øl» som gjør dette til juleøl, og jeg må vel si at jeg generelt er ute etter noe mer.

Grad av jul: Ok, da, to juletrær.

E. C. Dahls Store bjørn juleøl 2017 9 %

Nese: Trippel, litt syrlig eple(?) og noe litt ubestemmelig krydder.

Smak: Belgisk trippel. Uidentifiserbart krydder. Lett metallisk krydderskap på ettersmaken.

Kommentar: Vel, den har i alle fall ikke blitt dårligere av å stå lagret hos polet (?) et år. For dette er helt akseptabelt, alle smaker er velintegrerte. Men igjen… litt kjedelig? Og er en trippel et juleøl?

Grad av jul: Ett juletre. Et litt fislete ett.

E. C. Dahls Juleøl (sterk) 2018 6 %

Nese: Maltsødme, fruktkake, sukat.

Smak: Maltsødme, kaffe, fruktighet, sukat.

Kommentar: Jeg drakk årets Dahlsjuleøl fra fat her om dagen og kommenterte da at det må være den beste på noen år, og jeg tror jeg er enig med meg selv. Det er ikke revolusjonerende eller på annen måte fryktelig spennende, men godt. Og det er nok som skjer til å løfte det litt fra «greit, men kjedelig»-haugen.

Grad av jul: Tre juletrær.

 

Lille nabo ølfestival – en rapport

For halvannen uke siden arrangerte Den gode nabo i Trondheim «Lille nabo ølfestival» med lokale bryggerier og et par litt mer langsveisfarende gjester. Austmann, Lervig, Monkey Brew, Hogna, Rodebak, Reins Kloster, Hammerhead og importøren Brewery International (som stilte med Stone, Kona og Ace Cider). Slikt kan man jo ikke gå glipp av.

Austmann

For anledningen åpnet Naboen to timer tidligere enn vanlig, men selv etter vanlig åpningstid fredag var det ikke akkurat stappfullt i lokalet. Like greit for oss som ikke er så glade i folkemengder, heldigvis for Naboens inntjening ble det ganske folksomt når kvelden le på.

Opplegget fungerte som for de fleste andre ølfestivaler, man kjøpte smaksglass og bonger ved inngangen, og så betalte man for smaksprøvene med bonger. Hvert bryggeri hadde sin egen lille stand, for det meste med representanter fra bryggeriet bak baren, så det var mulighet for å slå av en prat.

Lervig

Fra denne publikummerens synspunkt var det hele svært vellykket, så jeg håper det blir et gjentagende arrangement.

Hogna

Kjappe notater for det jeg smakte meg gjennom følger:

Austmann: Whisky Wonderland
Like god som vanlig.

Lervig: Toasted Maple Bourbon Barrel Aged
Lukter lakris og pepper. Alt godt. Smaker det samme; tyrkisk pepper sukkertøy. Namme.

Rodebak: Double Saison
En rett fra, skikkelig god saison.

Austmann: Box Fresh Mk VII
Alt for typeriktig for meg. Blæ.

Lervig + Great Leap: Honey Ma Gold
Lukter litt sitrus-rengjøringsmiddel. Smaker underlig. Jeg er ambivalent, men det var gøy å få smake.

Lervig: Den gode nabo ølfestival
(En blend av Supersonic og Johnny Low.) Lukter friskt og fint, men smaker for mye humle, for bittert.

Monkey Brew: Galapagos Pomelo
Lukter surt og litt ubestemmelig frukt. Smaker surt, med et hint av bittert appesinskall. Ganske godt.

Lervig: Acid Crush
Lukter humle og syre. Smaker gressete humle, bittelite syre.

Rodebak

Rodebak: Wit
Lukter og smaker wit (og det er altså positivt).

Reins Kloster: Mango
Lukter litt melkesyre, smaker lett syrlig, lett mango. For lett.

ACE Pineapple Cider
For mye ananas(brus), for lite sider.

Reins Kloster, som definitivt vant for kulest bar.

Reins Kloster: Mr Grapefruiticus Wheat
Lukter lite, smaker egentlig ganske lite også. Litt «ale», bittelitt grapefrukt. Litt skuffende.

Reins Kloster: Limelight Lager
Lukter veldig lime. Smaker lime og… tacoskjell. Sikkert ikke egentlig, men det var det hjernen min presenterte for meg i sammenheng med limen. Ren mindfuck, det skal jo slett ikke smake taco av øl.

Flere bilder kan du forøvrig se på Naboens facebooksider.

Eik & tid Lillebjørn 4,7 %

Om du hadde spurt meg når jeg var fire år hvem favorittartisten min var hadde svaret vært «Lillebjørn Nilsen». Nå, førti år senere, er det fortsatt det mest sannsynlige svaret, selv om å velge favorittartist er litt som å velge favorittøl: Det kommer an på tid, sted, temperatur og humør. Det er i alle fall ingen overdrivelse å si at jeg kan sånn ca hele Lillebjørns katalog utenat. Jeg var på min første Lillebjørn-konsert i Hamar kulturhus i 1982 eller 83 (Orginal Nilsen turneen). Jeg var på min siste, så langt, i Olavshallen for bare noen få år siden (ok, det var en Gitarkameratene-konsert, Nilsen turnerer ikke så mye alene nå til dags). You get the picture. Når Eik & tid lager en øl som heter Lillebjørn må den selvsagt prøves.

Nese: Det lukter umiskjennelig surøl, litt plommeaktig og ganske maltete.

Smak: Litt ubestemmelig frukt, noe plommer er det på smaken også. Litt røstet malt, noe lett metallisk, syrlig er det jo, men generelt er inntykket at det er litt tynt.

Kommentar: Det er nok et øl som kunne fått mer oomph ved høyere styrke. Som det er blir det for tynt til å bli noen ny favoritt.

Noen nye øl fra EGO

(Merk: Følgende er skrevet etter at jeg deltok vederlagsfritt på en Horeca-smaking arrangert av produsent/distributør. Produsent/distributør har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktene eller for hva jeg skriver.)

En dag i midten av februar kom jeg tilbake til PC’en og oppdaget et Facebookvarsel om EGO-smaking på Naboen mindre enn en time senere. Heldigvis kunne vi slenge oss rundt (jeg dro med meg Arve også), hoppe på en buss og være på plass, om ikke helt på tid så i alle fall ikke så sent at det var noe å snakke videre om. Februar, ja. Sånn sett er muligens overskriften en overdrivelse, helt nye er vel ikke ølene lenger.

Egentlig burde vel Arve skrevet om de humledrevne ølene, det er mulig det hadde slått bedre ut for EGO, men nå får dere min versjon i stedet. Alle ølene var tappet på boks, alle er tilgjengelige på Polets bestillingsutvalg, med untak av The Executioner som står som «utsolgt fra leverandør» i skrivende stund.

Mistress 5 % (en hoppy blonde, lansert på polet i mars 2018)
Lukter ganske humlete, litt syrlig. Fruktige og florale humletoner. Smaken er veldig humlepreget, ganske mye bitterhet, noe appelsinskall og florale toner. Litt for lite malt-/gjærpreg i bunnen for at det skal funke helt for meg.

Øst 6 % (en East Coast IPA)
Lukter tørt og gressaktig humle, med litt lær eller noe sånt slengt på. Smaker gress og appelsinskall og har ganske høy grad av bitterhet. Typeriktig nok til ikke å være særlig drikkelig for humlehatere som meg.

Hybridize 6 % (IPA brygget med kveik fra Hornindal, humlen er Citra)
Lukter fruktig: Sitrus og grønne epler. Mer gjær- enn humlepreg. Smaker… rart. Citraen er merkbar, den gir appelsinskall – ikke minst det hvite i appelsinskallet – og bitterhet. Ølet er ikke nødvendigvis godt (igjen: humlehater), men det er i det minste interessant.

Halvor fra EGO

Sour Delight 8 % (kettle-sour, dobbelhumlet, dobbel IPA)
Lukter av surt smågodt. Smaker surt og lett av humle, og Wasa husmann på ettersmaken. Det er mye mindre humlepreg enn beskrivelsen skulle tilsi. Veldig mye syre, og ølet er ganske godt, rett og slett.

Subtle Darkness 7 % (amerikansk stout)
Lukter kaffe, hardt røstet (les: brent) malt og litt «farmyard». Smaker mer lakris og mye kaffe, og ganske bittert og tørt. Den er for tørr for meg, jeg trenger mer sødme for å balansere det bitterbrente.

The Executioner 10 % (imperial stout)
Lukter rå kakao og søt kaffe (kaffe drukket gjennom sukkerbiter av brunt sukker). Smaker kaffe, kakao og vanilje. Veldig god, men litt uferdig (umoden). Trenger nok noen måneder/år i kjelleren for å nå sitt makspotensiale.

Juleøl 2017 del 4

Del 1, del 2 og del 3.

Ja, jeg vet at det ikke er juleølsesong nå, men dette innlegget har blitt liggende upublisert av en eller annen grunn.

Nøisom Dobbelbock Juleøl 7,8 %

Nese: Litt fjøs og høy.

Smak: Malt med litt kaffe og tørt høy, på ettersmaken kommer fjøs. Mye fjøs.

Kommentar: Jeg er ikke overbevist. Jeg er heller ikke sikker på at dette er helt sånn ølet var tenkt å framstå. Vi konkluderer med infeksjon. Ikke drikkelig.

Grad av jul: Vel, fjøs er jo julete, men det er ikke fullt så julete å helle ølet i vasken. Noen få barnåler kan vi spandere.

Aja Juovla-stout 8 %

Nese: Syrlig.

Smak: Sitronskall, kaffe, tørt.

Kommentar: Litt mye sitronskall, synes jeg. Det blir litt feil i en stout for meg.

Grad av jul: Nja. Ett juletre, toppen.

Juleøl 2017, vintage-utgaven

Hvert år de siste… 10? årene har jeg tenkt at jeg skulle kjøpe en kasse Ringnes Julebokk for å sette i kjelleren. Jula 2016 prøvde jeg, men for sent, i alle fall fikk jeg beskjed på Bankkvartalet at det nok var utsolgt, og heller ikke mulig å bestille. Det var en sannhet med modifikasjoner for polet på City Syd hadde tydeligvis kassevis igjen. De dukket nemlig opp før jul nå, så ikke bare fikk jeg endelig kjøpt en kasse (eller nå til dags: Et brett) av 2017-utgaven, men også et dugelig antall av 2016-utgaven. Her følger en sammenligning av de to, før jeg lagrer dem noe videre selv. Deretter en sammenligning av Dahls Storebjørn, årets utgave mot fjorårets som har fått seg nær et år på akevittfat.

Ringnes Julebokk 2016 (også smakt ferskt i 2016)

Nese: Mye vørter og maltsødme, og noe som får meg til å tenke «jordkjeller».

Smak: Vørter med sviskepreg og noe kaffe. Bitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Helt grei, men kan gjerne få noen år i kjelleren. Langt fra toppen ennå (når ikke 2011/2012 til knærne en gang).

Ringnes Julebokk 2017

Nese: Fruktig (modne plommer eller noe sånt) vørter. Faktisk noe som ligner på fruktkarameller, av typen Mamba eller noe.

Smak: Vørter med lakrispreg. Kaffegrut.

Kommentar: Innbiller meg at den er hakket mindre søt enn 2016? God nå, blir forhåpentligvis bedre.

Konklusjon: Her og nå er 2017 best, mye på grunn av bitterheten 2016 har på ettersmaken. Kanskje det trengs mer enn ett års lagring for å hente fram det beste i julebokken? Den som lever får se. Jeg satser på å avgi rapport periodevis (formodentlig rundt jul) i årene fremover.

E. C. Dahls Store Bjørn Juleøl 2016 «Vintage Edition»

I prinsippet det samme ølet som 2017-utgaven, men har vært lagret på akevittfat.

Nese: Som en fatlagret belgisk trippel.

Smak: Belgisk trippel med pepperkaker.

Kommentar: Ganske godt, egentlig. Ikke veldig julete, men absolutt drikkbart.

E. C. Dahls Store Bjørn Juleøl 2017

Nese: Umoden belgisk trippel.

Smak: Som lukt. Dårlig intergrert krydder.

Kommentar: Bør lagres en stund. Gjerne på akevittfat.

Konklusjon: Den fatlagrede er klart best. Mulig 2017 blir bedre etter noen måneder til på flaske, for nå oppleves den først og fremst som umoden.

Juleøl 2017 del 4

I del fire (tre, to og en) går vi ned i styrke (butikkøl) og tar en kvartett fra Qvart. Samtlige øl er brygget av Kim Odland (Black Cat Brewing / ABC Brewing / særs erfaren hjemmebrygger) for Dragur (varemerke tilhørende Gulating Bryggeri) hos Qvart Ølkompani i Kristiansand. Samtlige øl er kjøpt hos Gulating i Trondheim (Berliner Weissen hos butikken på KBS Sirkus Shopping).

Bryggene har fått navn etter julenissens reinsdyr (som igjen har sine populariserte navn fra diktet «A Visit from St. Nicholas» (bedre kjent som «Twas the Night Before Christmas») fra 1823 (opprinnelig puplisert anonymt, senere gjort krav på av Clement Clarke Moore selv om mange nå mener at Henry Livingston Jr. var den reelle skribenten). De opprinnelige navnene var Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Comet, Cupid, Dunder (endret til Donder i trykk, senere endret til Donner) og Blixem (endret til Blitzen i trykk). Rudolph dukket først opp i historien «Rudolph the Red-Nosed Reindeer» i 1939 mens sangen med samme navn kom 10 år senere.

Så hvor de fem andre ølene er blitt av vet ikke jeg.

Blitzen’s Sour Season 4,5%
En Berliner Weisse brygget med mandarinpuré.

Nese: Ren syrlig duft med et veldig markant preg av mandariner. Her er det syre for alle penga, kun et bittelite hint av sødme er å spore på nesa.

Smak: Frisk, sur og fruktig uten at det blir ekstremt. Her er det god balanse, selv om det kanskje blir litt for surt for de som ikke er tilvant surøl.

Kommentar: Et veldig annerledes juleøl som passer best som en oppkvikker innimellom julens kraftige retter eller som motsats til søte kaker.

Grad av jul: Ett juletrær. Reinsdyr (Blitzen) på etiketten er det som trekker opp, men gul skjorte, rød (refleks)vest og pannebånd minner mer om en animert karakter henter ut fra en kung-fu film fra Hong Kong.

Rudolph’s Hoppy Christmas 4,5%
Et American Red Ale uten noe fiksfakseri.

Nese: Lett fruktig med et godt humlepreg av både bitter- og aromahumle.

Smak: Lett og fruktig maltpreg med et markant humlepreg med hovedvekt på bitterhumle. Det er god balanse som gir et friskt og rikt øl.

Kommentar: Klassisk rødøl av den delikate typen. Anbefales til feit mat og søte kaker på etiketten, noe som sikker kan passe (særlig den feite maten).

Grad av jul: To juletrær. Rudolf ikledd hipsterantrekk (tykke briller, skjorte, sløyfe og bukseseler – hovedsaklig i rødt, men med en antydning til tartan) er ikke veldig julete men den røde bakgrunnen med snøfnugg trekker opp.

Donner’s Christmas Porter 4,5%
Britisk porter med tilsatt julekrydderier av typene kakao, allspice (allehånde), kanel og muskattnøtt.

Nese: Det er særlig allehånde og muskatt som dominerer mens en lett porteraroma og søtlighet fra kanel og kakao ligger lenger bak. Litt i spisseste laget.

Smak: Igjen er muskatt og allehånde i framgrunnen og dominerer for mye. Porteren er lett og enkel mens kakaoen er veldig tilbakeholden og kakaoen er nærmest fraværende.

Kommentar: For dårlig balanse og for spiss krydderkarakter (blir muligens bedre om den får stå litt – flaska jeg har er brygget 12.10.17 (batch #196) med best før dato 12.10.18.

Grad av jul: Tre juletrær. Mørk grønn bakgrunn med snøfnugg mens reinsdyret  er ikledd en strikkagenser gir godt vintertema (rød sløyfe er på plass – som en vis gammel mann flere ganger sa: «Bow ties are cool»).

Prancer’s Toasted Christmas 4,5%
En toasted oatmeal porter med kakaonibs (kakaobønnebiter).

Nese: Lett og søtlig med et hyggelig preg av kakao.

Smak: Lett og rimelig tørr stout med et litt vannaktig preg (for lav alkoholstyrke). Hyggelig ettersmak.

Kommentar: En hyggelig liten øl men hadde virkelig gjort seg med mer fylde og muligens også mer alkohol.

Grad av jul: To juletrær. Brun bakgrunn med de vanlig snøfnuggene. Denne gangen er reinsdyret ikledd en særs vinteraktig strikkagenser og den sedvanlige (for reinsdyr) sløyfa.

Juleøl 2017 del 3

Del 1 og del 2.

Hansa Juleøl 6,5 %

Nese: Mest malt/vørter.

Smak: Mye malt, litt karamell, litt kaffe.

Kommentar: Dette er en god årgang. Fyldig og godt balansert. Ikke fryktelig spennende, kanskje, men man kan godt drikke noen flasker til julematen.

Grad av jul: Tre juletrær. Dette er veldig typeriktig «norsk juleøl», men mangler det lille ekstra for å skru opp julestemningen sånn på egen hånd.

Dahls Juleøl 6 %

Nese: Litt syrlig, ellers veldig lite.

Smak: Ganske fruktig, sviskeaktig, karamellpreg. Solid maltbase. Litt kaffe.

Kommentar: Hm. Skulle sikkert smakt denne blindt, for jeg har allerede hørt andre som var skuffet over årets, og lar meg muligens farge av det. For, ja, helt ok, men litt for søtt til å være veldig godt helt for seg selv.

Grad av jul: Om du pleier å sette fram vørtertrukne svisker til nissen, sikkert høy, men for meg ender vi nok på skarve to juletrær, og det litt under tvil.

Cervisiam Chocolate Salty Christmas Balls 10 %

Nese: Et litt salt sjokoladepreg. What it says on the box.

Smak: Salt… noe. Mer salt lakris enn salt sjokolade, dog. Mørk sjokolade og kaffe på ettersmaken, og særlig kaffen blir hengende lenge.

Kommentar: Nesten så tykk at du må spise den med skje. Et godt øl, men hadde jeg ikke likt saltlakris hadde jeg kanskje blitt skuffet. Eller er det bare meg som smaker det? Jeg får høre med noen lakrishatende venner (joda, jeg har noen sånne – desto mer til meg, ikke sant?).

Grad av jul: Hm. Vel. Det er grenser for hvor julete dette er. Ett litt pistrete juletre, kanskje?

Cervisiam Krampus 10 %

Nese: Gammeldagse fylte sukkertøy og litt kaffe.

Smak: Som nesa, men med noe lakris i tillegg.

Kommentar: Fruktigere enn den forrige, og lite salt. Ellers er de ganske like, og det er kanskje ikke så rart. Godt er dette også.

Grad av jul: Tja. Kan ikke si det ringer i bjeller akkurat. Hakket mer enn den forrige, dog, så et ganske frodig juletre på denne.

Amundsen Rebel King 8,5 %

Nese: Kaffe med et hint av (pepper)kake.

Smak: Kaffe. I fosser. Og hint av (pepper)kake.

Kommentar: Litt mye kaffe, litt lite annet. Godt, forsåvidt, men taper i konkurranse med de to fra Cervisiam.

Grad av jul: Nja. Ett juletre.