Øl – Side 27 – drikkelig.no

St. Peter’s The Saints Whisky Beer 4,8%

Flaskene til St. Peter’s Brewery er et markant kjennetegn og er en kopi av en ginflaske fra 1700-tallets Gibbstown (nær Philadelphia) i USA. Bryggeriet ble startet i 1996 av John Murphy som tidlig så viktigheten bak god branding og et godt navn (han står bak navnene til bl.a. Prozac, HobNob, Homebase, British Telecom og Guinness’ alkoholfrie øl Kaliber). Bryggeriet er lokalisert i gamle jordbruksbygninger like ved St. Peter’s Hall i Bungay, Suffolk, England.

The Saints Whisky Beer inneholder en viss mengde med røykmalt og det hele er toppet med en dram engelsk whisky fra St. George’s Distillery i Norfolk.

Farge: Oransje med litt hint av kobber. Tynt og hvitt skum.

Nese: Lett røykaroma og en lett fruktig whiskyaroma. Det hele på en elegant maltbase.

Smak: En lett og frisk øl som overskygges nesten totalt av røyk. En god maltfruktighet ligger i bakgrunnen og gjør at smaken ikke blir alt for skarp. Et lite hint av den tilsatte whiskyen er også å spore og det kunne gjerne ha vært mer av den. En tørr maltaroma blir liggende på ettersmaken.

Konklusjon: En i overkant lett øl med tanke på smakene den inneholder og kunne ha inneholdt. Et greit øl som kunne ha vært så mye mer.

Innkjøpt: Vinmonopolet City Syd, Trondheim (54,90 / 50cl)

Lervig/All-In Imperial Porter 8,5%

All-In Brewing er svenske gjøkbryggere og ølfestivalgründere fra Göteborg. En tur til Norge og Stavanger resulterte i ikke mindre enn tre brygg hos Lervig.

Pale, British Brown, Caramel (2 typer) og Chocolate er malttypene og det er også brukt røstet bygg, havre og brunsukker i tillegg til forskjellige humletyper.

Farge: Svart med ett tynt og brunt skum.

Nese: Sjokoladelakris, kaffe, brent malt og en viss vanillinsødme. Brentpreget blir litt mer markant med økende temperatur.

Smak: Mektig og rik med preg av det samme som nesa fant. Brentkarakteren er litt mer framtredende og en viss fruktighet ligger der bak. God fylde som fortsetter ut i ettersmaken. Kaffepreget (bittert brentpreg) ligger som en hånd over det hele.

Konklusjon: En heftig porter som samtidig er nesten skumelt lettdrukket i kald tilstand. Temperering gir mye mer smak, men uten at den blir tung. Snadder.

Innkjøpt: Systembolaget BU (48,50SEK / 33cl)

Poppels Nya Världens India Pale Ale 6,5%

Poppels er et bryggeri i Göteborg (Mölnlycke) som ble grunnlagt i 2012 (kommersiell brygging kom vel ikke i gang før 2013 så vidt jeg husker) og det er sameid av en gruppe på 15 ølentusiaster. En av eierene kan spore sine røtter tilbake til Johan Casparsson Poppelman (tysk-svenske som levde under første halvdel av 1600-tallet) som grunnla Poppelmans Bryggeri i Göteborg i 1649 (han hadde drevet bryggeri, mest sannsynlig på en annen lokasjon, siden 1638 – men Göteborg hadde aldri registrert bryggerier før i 1649 og alle som allerede drev med det fikk godskrevet startdato 1649. Bryggeriet flyttet etter storbrannen i 1721 og drev fram til 1835.

Nya Världens IPA er en australskinspirert IPA med Galaxy og Summer fra Australia som er mikset sammen med fem forskjellige maltsorter, deriblandt hvetemalt.

Farge: Gylden mot kobber. Solid hvit skumtopp men store bobler gjør at den forsvinner raskt.

Nese: Lett, frisk og sitrusaktig. Maltkarakteren kommer godt gjennom humletonene som er overraskende nøytrale.

Smak: En lett bitterhet med en litt syrlig maltaroma er det første som kommer og det er nesten som det er toner av pilsner ute og går. Malten gir et godt grunnteppe som de delikate humlearomaene kan danse på. Sitrus i form av lime og sitronsaft ligger som et slør over det hele.

Konklusjon: At dette brygget skal ha en IBU på 50 er vanskelig å tro. Ingen stor IPA, men hadde det blitt solgt som pilsner hadde jeg vært storfan.

Innkjøpt: Systembolaget Kyrkgatan, Östersund (27,70SEK / 33cl)

Mikkeller Peter, Pale and Mary 4,6%

Dette er et gluenfritt «Folk Pale Ale» ifølge etiketten, mens Mikkellers hjemmeside sier det er en «American-style gluten free India Pale Ale». Som med det meste «glutenfrie» så er det ikke helt glutenfritt, men mer gluenredusert. Men reglene sier at har det lite nok gluten så kan det merkes som glutenfritt, og dette brygget skal ha mindre enn 20 ppm med gluten. Og som det som oftest er med Mikkeller er det De Proef som har stått for produksjonen.

Tilgjengelig i hele Mikkellers rike til vidt forskjellige priser. Dyrest er Norge med rundt en 50-lapp for en flaske. Litt billigere Sverige selger den til 25 SEK – mens drar du til billige Danmark selger Mikkeller den selv for 35 DKK…

Farge: Gylden med et lite oransje preg. Offwhite skum, rimelig tykt.

Nese: Fruktig så det holder. Aprikoser, stikkelsbær, grapefrukt, rips og hint av skog og mark (furunåler, jord og skogsbunn). Ingenting er veldig påtrengende men jeg lurer litt på om det er øl eller en eller annen juicevariant.

Smak: Ok, det var øl! Bitterhumlene slår til med en gang. Ikke veldig kraftig, men en heftig kontrast til det søtlige fruktpreget man får på nesa. Fruktigheten er å finne igjen på smaken også, men forsøkes skjult av bitterheten. Den blir litt vannaktig etter en stund og jeg blir sittende å savne noe.

Konklusjon: En lett og forfriskende øl som fungerer i solveggen, men ingen fylde å snakke om og smaken går litt mot det vannaktige etter det lovende og gode anslaget.

Innkjøpt: Systembolaget Kyrkgatan, Östersund (24,90 SEK / 33cl)

Monteith’s Southern Pale Ale 4,6%

Monteith’s Brewery Company kan spore sine røtter tilbake til 1886 da Stewart Monteith kjøpte Reeftonbaserte Phoenix Brewery. Dette gikk i 1927 sammen med fire andre og ble Westland Brewing Co. I 1969 kommer Dominion Breweries (senere DB Breweries) inn og kjøper Westland og noen andre bryggerier i regionen og i 1990 skifter de navnet til Monteith’s før de i 2001 stenger hele bryggeriet. Lokalt opprør fører til at bryggeriet gjenåpnes bare fire dager senere. I 2011 pusses bryggeriet opp og gjenåpner igjen 18 måneder senere. DB Breweries er i sin tur eid av Heineken Asia Pasific som eies 100% av Heineken.

Brygget er en pale ale med Southern Cross humle i.
Baketiketten har forresten en morsom liten anekdote av en type man sjelden leser på ølflasker, anbefales.

Farge: Lys gressgul. Tynt, hvitt skum.

Nese: Lett og frisk med et visst fruktig preg dominert av hermetiske pærer og fersken. Muligens det er noen cocktailbær i miksen også.

Smak: Flat og emmen men likevel rimelig frisk. Ser nå at flaska gikk ut på dato for en måned tids siden. En lett bitterhet er tilstede men sliter med å stå imot den emmene fruktigheten som blir liggende som et lokk over ganen. Noe sitrus har også funnet veien til selskapet nå.

Konklusjon: Et lett brygg som helt sikkert ville vært snadder i sola dersom man hadde fått det litt ferskere.

Innkjøpt: Gulating, Trondheim

To Tårn Solbærporter 6%

Siste brygg ute fra Marienborg i Trondheim er en ny runde med solbærporter. Den forrige var på 7% og jeg rakk ikke å smake den. Denne er noe svakere.

Farge: Svart som natten, med et lett og mørkt skum.

Nese: Tørr duft med preg av kaffe, lakris, sjokolade og muligens litt røyk. En såvidt merkbar fruktighet som sikkert skyldes solbæra.

Smak: Lett fjøspreg og med en frisk solbæraroma. De vanlige portersmakene av kaffe, lakris og halvbitter sjokolade er også å finne. Solbæra balanserer godt og gir en god dybde i smaksbildet.

Konklusjon: En grei og enkel porter der solbæra gir en god dybde i smaken.

Innkjøpt: Vinmonopolet Valentinlyst, Trondheim

Vieille Cranberry & Spice 4,5 %

Nese: Krydder og syrlighet. Litt Vademecum. Definitivt julekrydderaktig; kanel, nellik og ingefær, men også koriander og timian.

Smak: Mindre preg av at noen har gått amok i krydderhylla. Fin syrlighet, tranebærene er der, men drukner litt i generell «fruktsyrlighet». Krydderet ligger som en ekstra dimensjon gjennom det hele og manifesterer seg tydeligst på ettersmaken.

Kommentar: Jeg liker det. En passe julete saison som godt kan drikkes hele året.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Edge Flor de la Vida 4,7%

Når en flaske spansk mikrobrygget øl lyste mot meg fra butikkhyllen kunne jeg ikke motstå. Vel er det to amerikanske herrer som grunnla bryggeriet i 2013 for å utvide den spanske ølfloraen. De to, deriblandt bryggerisjefen Alan Shephard som har jobbet med 350 bryggerier verden over, satte opp ett amerikansk bryggverk og importerer det meste andre også fra USA – for å lage US Craft Beer – i Barcelona. Gjæra er flytende og importert fra White Labs i San Diego, veldig mye av humla kommer fra Yakama Valley i Washington, vannrenseannlegget er også fra San Diego og til og med etiketteringsmaskinen er fra USA.

Flor de la Vida er en pale ale med Pilsner Premium, Cara Munich 2, Cara Hell og Pale Wheat som maltmiks og Cascade, Chinook, Zeus som humletilsetning.

Farge: Gylden, lett kopperaktig.

Nese: Sitrusaktig og sødmerik. En del fruktighet er også å finne men den er ganske daff og emmen.

Smak: Lett og frisk med litt kraftig kullsyresmak. En syrlig fruktsmak med en sur bismak. Malten skinner gjennom som ren og pen mens humla forsøker å dominere men den er fortsatt ikke så storkjeftet som mange andre US Pale Ale.

Konklusjon: En enkel og grei US Pale Ale. Heftig humle som faktisk er litt dempet. Ikke mye spansk over brygget i det hele tatt dog.

Innkjøpt: Gulating, Trondheim

Jolly Pumpkin Bam Noire 4,3 %

Nese: Kaffe med et hint av saison. Høres ikke egentlig bra ut, men det lukter godt.

Smak: Litt overivrig kullsyre som gjør det vanskelig å få grep om smaken på ølet. Etter hvert klarer jeg å fastslå mokkabønner og syrlige bringebær.

Kommentar: Med litt mindre futt hadde dette vært en innertier, men det er rett og slett litt vanskelig å drikke, for ikke å snakke om å smake. Synd. Dette er batch 226, jeg kommer nok til å holde utkikk etter andre batcher og prøve det igjen.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Nøisom 1 – øl 4,7 %

Nese: Malt og litt gjærbakst.

Smak: Malt og ikke veldig søt vørter. En anelse bitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Virker litt uferdig, rett og slett, som om du ved omvisning på bryggeriet får smake et ledd i prosessen. Nå skal det vel sies at Kölsch ikke er en øltype jeg er voldsomt fan av, men dette var ekstra labert. Det smaker ikke vørter, akkurat, men det smaker liksom ikke ferdig øl heller. Ingen usmak, bevares, men mangler alt man kan kalle oomph.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.