På øret: Cider Chat

Jeg har begynt å eksperimentere med å høre på podcasts i det siste, og skal forsøke å få notert ned noen tanker om de forskjellige (vel, de som er drikkevarerelatert, i alle fall, men så langt er det bare det jeg har hørt på). Egentlig er det Overgjæret som burde vært først ut, for det var den første jeg begynte å lytte til, men nå ble det til at jeg skrev ned tanker om Cider Chat med en gang jeg hadde hørt den, så da får vi heller komme tilbake til Overgjæret.

ciderchat

Cider Chat er en amerikansk podcast om “hard cider” (dvs sider med alkohol) av en dame ved navn Ria Windcaller, og er da naturlig nok på engelsk. Jeg har foreløpig bare hørt episode 35, der Ria prater med Danielle von Scheiner fra Big Apple Hard Cider. Jeg må innrømme at jeg til å begynne med var på nippet til å skru av og teste noe annet, for lydmessig er det to problemer med Cider Chat. Det ene er at det benyttes “mood music” i litt for stor grad, både som avbrekk i pratinga, men også mens Ria prater, og jeg er prinsipiell motstander av bakgrunnsmusikk (nesten uten unntak). Noen ganger var det klipt inn musikk på litt merkelige steder, også, av og til i det som framsto som midt i setninger. For eksempel sier Danielle “The people who inspire our cider are” …og klipp til musikk. Nå starter riktignok neste setning ikke der den halve slapp, så kanskje var samtalen preget av avbrutte setninger fordi den som snakker tenker seg om, men jeg ville foretrukket å få det presentert uten musikk likevel. Det andre problemet er Rias “fortellerstemme”. Så lenge hun prater med Danielle er alt såre vel, men i begynnelsen når hun skal introdusere podcasten og underveis når hun tilføyer opplysninger eller oppsummerer får stemmen hennes et litt merkelig preg, litt “Nattønsket”-aktig, overdrevet intimt og personlig, noe jeg personlig får litt noia av. Vanskelig å beskrive. Men selve intervjuet ble altså utført med helt naturlig stemme. Det var dessuten var svært interessant og føltes personlig på den positive måten, jeg fikk rett og slett lyst til å hoppe på et fly til New York og møte Ria og Danielle der i bakhagen for å drikke sider. Jeg kommer derfor garantert til å våge meg på flere episoder.

Big Apple Hard Cider framsto forøvrig som et spennende sideri, og jeg ble fryktelig tørst av å høre på intervjuet. Danielle har blant annet eksperimentert med lagring på whiskyfat og en av siderne som ble smakt på i løpet av episoden var Navy Yard som er lagret på fat fra Kings County som det har vært peated bourbon i. Det kan vel knapt finnes en kortere vei til en sider- og whiskyentusiasts hjerte.

På TV: Booze Traveller

Jeg ser ikke så mye på tv, og enda mindre ser jeg i “real time”. Jeg elsker serieopptaksfunksjonen på PVR-boksen. Her for noen uker siden ramlet jeg innom Booze Traveller på Travel Channel, og så siste halvpart av den episoden og trykket raskt på serieopptak for å få med meg framtidige episoder.

boozetraveller

Konseptet for serien Booze Traveller er i grunn ganske enkelt, programleder Jack Maxwell reiser rundt i verden og undersøker lokale alkoholtradisjoner. Det smakes og drikkes, selvsagt, men det snakkes også om alkoholens rolle i kulturen. Det har kommet to sesonger med hhv 15 og 16 episoder, og slikt sendes selvsagt i reprise på Travel Channel. I øyeblikket går begge sensongene på torsdager klokken ni og ti.

For en drikkevarenerd er serien interessant. Maxwell besøker produsenter av og smaker på ting jeg ikke engang har hørt om, og selv om han innimellom fremstår som “litt vel amerikansk”* er han også oppdratt i “kan du ikke si noe pent, så ti stille”-filosofien. Ikke så lurt om det du skal skrive er anmeldelser, men helt klart rett strategi når du snakker med produsenten av det du smaker på. Han klarer å forholde seg positiv til det aller meste og smaker på ting jeg selv ville kviet meg for å teste. Og selv om dette selvsagt kan sees på som romatisering av alkohol, legger serien heller ikke skjul på de negative effektene av for mye alkohol og for lite søvn, så tømmermannskurer smakes det også på. Hva sies for eksempel til en smoothie med en hel, flådd frosk som ingrediens?

Kort sagt anbefaler jeg serien for deg som er interessert i forskjellige typer alkohol, hvilket jeg vil anta er en høy andel lesere av denne bloggen…

____________

* Blant annet har han en tendens til å møte de uhyrligste påstander med tiltro og fraser som “Oh, really?” Noe som i og for seg nok er det høfligste i en slik setting, men som gir meg, når jeg møter det i det virkelige liv,  lyst til å fortelle verre og verre skrøner for å se hvor langt jeg kan trekke noe før vedkommende forstår at jeg tuller med dem.

Spiselig: Muffins med whiskylikør

muffinsJeg kom over en oppskrift på Jack Daniels Honey whisky cupcakes with a bourbon drizzle i forrige uke, og benyttet sjansen til å bake dem på lørdag når jeg kunne ta dem med og dele dem i egnet selskap (det er tross alt grenser for hvor mange muffins man kan/bør spise selv).

Jeg hadde ikke så lyst til å kjøpe Jack Daniels Honey (men den finnes på polet om du vil teste) og dessuten hadde jeg en slant Old Pulteney Liqueur som godt kunne brukes opp, så det var det jeg endte med. Dessuten lagde jeg 1/3 mindre smørkrem enn originaloppskriften tilsa, siden jeg synes det fort blir litt mye smørkrem på cupcakes i amerikansk stil. Det ble riktig så godt (selv om jeg neppe vinner noen cupcakepyntekonkurranse med det første). Muffinsen blir saftige, det ble passe mye smørkrem, og hvem kan motstå karamellsaus med whisky (aka “boozy drizzle”)?

Oppskriften anbefales herved. Jeg tipper man kan bruke vanlig whisky også, velg en med litt søt profil, en bourbonfatslagret Speysider, kanskje? Min “boozy drizzle” ble litt tykk, så jeg gjorde den enda mer boozy ved å tynne den ut med 2-3 ss av likøren etter at den var avkjølt.

Voksen-muffins, dette, altså.

For deg som ikke føler deg trygg på oppskriftssjargong på engelsk, her er en oversettelse/beskrivelse av hva jeg gjorde:

Muffins:
  • 180 gram smør ved romtemperatur
  • 2,5 dl sukker
  • 2 egg
  • 1 ts vaniljeekstrakt (jeg brukte malt bourboun-vanilje fra Naturata)
  • 3,75 dl mel
  • ½ ts salt
  • 1¼ ts bakepulver
  • 3 ss Old Pulteney likør (evt. annen honningbasert whiskylikør eller whisky med søt smaksprofil)
  • 3 ss melk
“Boozy Drizzle”:
  • 1,8 dl brunt sukker
  • 1,25 dl whiskylikør/whisky
  • 1 ss smør
  • 2-3 ss whiskylikør/whisky
Smørkrem:
  • 250 gram romtemperert smør
  • 5 dl melis
  • 1 ts vaniljeekstrakt
  • 2 ss whiskylikør/whisky
  • < 1 dl kremfløte
For å lage muffins:

  1. Sett stekeovnen på 180 grader.
  2. Kjør smør og sukker i mixeren til det er luftig.
  3. Tilsett egg og vanilje og bland lett.
  4. Bland mel, salt og bakepulver. Tilsett det i miksebollen og kjør til det så vidt er blandet inn.
  5. Tilsett whisky og melk og bland lett.
  6. Fordel røren i muffinsformer (papirformer plassert i noe mer solid anbefales). Oppskriften sa 12, jeg lagde 14.
  7. Stek i 16 til 20 minutter, test med tannpirker (ikke med smak!) eller kaketestepinne for å sjekke at de er gjennomstekt.
  8. Avkjøl helt før du har på smørkrem (ellers smelter smørkremen og det blir ingen suksess kan jeg love).
For å lage “Boozy Drizzle”:
  1. Ha brunt sukker, hovedandelen av whiskyen og smør i en kjele og kok opp så sukkeret smelter (la koke et par minutter). Avkjøl helt.
For å lage smørkrem:
  1. Kjør smøret i mikseren til det er luftig. Tilsett melis litt etter litt. (Alternativt gjør som meg, glem å lese instruksen og ha smør og melis rett i bollen og så miks det så luftig du får til…)
  2. Tilsett vanilje og whisky og miks det inn.
  3. Tilsett fløte, omtrent 1 ss om gangen til du får passende konsistens på kremen.
  4. Bruk sprøyte til å sprøyte kremen på muffinsen (eventuelt smør den på, men da sitter kanskje “the boozy drizzle” dårligere).
  5. Drypp over “the boozy drizzle”.

Trekning

Uten mer om og men foretok jeg nettopp trekning, og jeg brukte selvsagt Dark Origins-røret som beholder for loddene.

trekningOg i tilfelle det skulle være uleselig (godt hjulpet av grå penn og ubehjelpelig håndskrift) er vinnerene: Trygve, Luan Nyguen og Eva Beate.

Takk til alle som deltok, bedre lykke neste gang.

Nå skal jeg feire med en… Bunnahabhain, tror jeg. Smaksnotater kommer plutselig.

Giveaway

Obs: Trekning foretatt.

For å feire at jeg overlevde The Dark Expedition (start lesing her) arrangerer jeg en liten konkurranse.

giveaway_HP-2
Giveaway!

Jeg benyttet sjansen til å handle litt i Highland Parks butikk, der jeg blant annet fant disse geniale små traktene som er gull verdt når du skal helle opp samples av whisky (vi hadde en fra før, kjøpt på Glen Ord. Nå hamstret jeg!). Dessuten hadde de lekre små notatbøker for å skrive smaksnotater i. I’m a sucker for stationary. Og glass, selvsagt, tulipanformede, men uten stett. Kule synes jeg. Nuvel. Tre pakker har jeg satt sammen.

Alt du trenger å gjøre for å ha en sjanse til å vinne er å skrive en kommentar på dette innlegget (eller siste TDE-innlegg). I tillegg kan du få ekstrasjanser ved å like drikkelig.no på Facebook eller dele på Facebook, Twitter eller Google+.

Trekning foretas den 22. januar.

Boka er preget med HP-logo, bare s du er advart.
Boka er preget med HP-logo, bare s du er advart.
Slik ser den ut inni.
Slik ser den ut inni.

Spirit of Hven Organic Oak Matured Aqua Vitae 40 %

Batch Bav 2, flaske nummer 840. Denne akevitten er fatlagret både før og etter destillasjon i Spirit of Hvens potstills, noe som etter sigende gir den ekstra dybde.

hven_akevitt

Nese: Lukter mer som Underberg enn som akevitt. Veldig urtete, og mye søtlige urter også. Rosmarin, basilikum og karve. Antydning til karamell og kaffedrops. Eika er også tydelig.

Smak: Karve og sitron, men også sødme. Tørt høy. Salt på ettersmaken.

Kommentar: Ganske spesiell, og ganske god, men også en smule ubalansert. Jeg føler at lukta særlig spriker litt. Likevel, slett ingen dum dram.

Siden sist

Beklager stillheten, men man har da vært på ferie. Denne gangen til steder uten særlig mobildekning, blant annet, som du kanskje har fått med deg om vi er “venner” på Untappd. Det har blitt drukket en del øl og noen sider, og smaksnotater fra sistnevnte følger i løpet av de nærmeste dagene. En whisky eller to fikk jeg lurt inn også.

Vi gikk glipp av både åpen pub på To tårn og Austmann-release på Naboen mens vi var borte. Sånn kan det gå. Heldigvis er det Ølfestival i slutten av uka, så kan vi ta igjen det tapte. Andre var heldigere med timingen, Anders var på Austmann-release, mens Adressa har vært på besøk på bryggeriet.

Smak meg her og smak meg der

Vi har vært på en aldri så liten tur til Italia, derav den totale stillheten på bloggen. Vi fikk klemt inn et lite vingårdbesøk mellom fornøyelsespark og badebasseng – mer om det senere – og har drukket mye rart øl (jeg skal ta en runde med etterregistrering på Untappd etterpå).

Før vi reiste hadde Anders et innlegg om supersmakere på bloggen sin. Tilfeldigvis hadde jeg nettopp diskutert fenomenet med mamma, så jeg fulgte lenken til Anders og bestilte noen tester for å få sjekket egen tunge. Jeg er delvis følsom for bittersmaker, og mye øl er fortsatt udrikkelig i mine øyne på grunn av mengden humle, så jeg lurte selvsagt på om jeg kunne være supersmaker jeg også.

Vel, testene ankom i løpet av ferien, og i et ledig øyeblikk i ettermiddag åpnet jeg konvolutten og leste infoarket som fulgte med. I følge det skal supersmakere ha en tendens til å mislike sterke, bitre smaker som rå brokkoli, grapefrukt, kaffe og mørk sjokolade. De har også en tendens til ikke å like fett- og sukkerrike matvarer like godt som ikke-smakere. Etter å ha lest dette tenkte jeg at da er jeg vel neppe supersmaker, for riktignok liker jeg ikke graperfrukt, men jeg spiser gjerne rå brokkoli, jeg begynte å drikke kaffe når jeg var tolv og jeg har ‘alltid’ likt mørk sjokolade. Ikke kan jeg skryte på meg å mislike mat med mye fett eller mye sukker, heller, synes jeg. Egentlig hadde jeg tenkt med å vente med å utføre selve testen til mannen kom hjem, men var blitt såpass nysgjerrig at jeg la en teststripe på tunga, ventet de angitte sekundene og fjernet den.

Konklusjonen: Joda, jeg er visst supersmaker. I alle fall om det å rope “Pføy!”, springe til kjøkkenet og skylle munnen med store mengder vann kan jamføres med det infoarket beskriver som ‘find the paper extremely bitter’. Jeg ble tatt litt på senga over intensiteten i bitterheten, i grunnen.

Nå er det jo ikke nødvendigvis noe særlig supert ved å være supersmaker (og Anders skriver mer, og klokt, om hva begrepet egentlig betyr), men det er uansett en artig test å ha tatt.