Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Ved hjelp av random.org har jeg nå trukket to personer som får overta mine ekstra eksemplarer av The New Single Malt Whiskey.
De aller fleste kommentarene kom på Facebook (23 stykker), men en person kommenterte faktisk også her på bloggen og i dette tilfellet viste det seg å lønne seg, for første tall ut var 1:
Den første boka går derfor til Ole Andre Urvold. Neste tall ut ble 7:
Og på den plassen finner vi Eric A. Laetere. Vinnerne kontaktes straks.
Rett før høysesongen for både harryturer og grensepasseringer generelt lanserte Tollvesenet Kvoteappen, en app som både inneholder en kalkulator som hjelper deg å holde rede på hva du har handlet (eller sjekke om du fortsatt er innenfor kvoten før du handler) og der du kan betale nødvenig avgift i direkte i appen dersom du bestemmer deg for at det er verdt å gjøre det.
Første helga i juli var vi en svipptur over til Funesdalen og siden vi både hadde bestilt øl og whisky og fant oss et og annet i hyllene virket det som en god anledning for å teste appen.
Å bruke kalkulatoren er enkelt nok, du velger om du skal regne ut for en person eller for to, og så legger du inn antall enheter av øl, rusbrus, vin, hetvin og brennevin – samt tobakksprodukter om du driver med sånt.
Vi støtte riktignok rimelig snart på problemer, det er nemlig kun forhåndsbestemte volumstørrelser som kan velges. For øl er det 0,33 og 0,5. Hva da når flaska er 0,7? Og for vin kan du legge inn 0,7, 1,5 eller 3 liter. Når jeg da plukka opp en BiB på 2 liter måtte jeg velge mellom å legge inn for mye eller for lite. Det samme gjelder alle varetypene, 0,5 er minste volum for brennevin, så om du skal kjøpe miniatyrer sørg for å kjøpre 10 x 5 cl. Og så videre. En mulighet for å taste inn egendefinert volum i kalkulatoren hadde definitivt vært en forbedring.
Når du har lagt inn alt får du opp tydelig merking for om du er innafor tollfri kvote eller om du må betale for å opptre på rett side av loven. Du kan velge å gå rett til betaling fra kalkulatoren ved å trykke på handlekurven ved siden av varselet, da tar den med seg verdiene du har lagt inn. Alternativt kan du klikke deg tilbake til hovedskjermen og gå til betaling derfra. Da får du mulighet til å legge inn egendefinert volum, så om du vil være pinlig nøyaktig (og handler i volum Tollvesenet ikke har forutsett) er det den eneste løsningen.
Selv er jeg for lat, i alle fall når det er snakk om en liter øl eller to, så jeg la heller inn litt for mye og gikk rett til betaling fra kalkulatoren.
Betalingsløsningen er som forventet, tast inn kortnummer osv, velg om du vil lagre kortinfo. I andre enden får du en kvittering, den er gyldig i to timer fra utstedelse, og har en nedtellingsfunksjon. Kvitteringen er tilgjengelig og aktiv også om du ikke har nettdekning (jeg testet i flymodus), noe som kan være greit å vite siden nettdekningen langs svenskegrensa er mildt sagt patchy, men sørg for å ha strøm nok på mobilen.
Konklusjonen er at det er er grei app, men det med egendefinert mengdeangivelse også på kalkulatoren bør fikses snarest. For oss som ofte passerer svenskegrensa på steder der det ikke er betjent tollkontor er det kjekt å kunne ha med mer enn kvota med god samvittighet. Den eneste store ulempen jeg kan se er ved å bruke appen er at den fratar deg gleden ved å se ansiktsuttrykket til tollerne når du kommer inn og erklærer at du trenger å fortolle 1,5 liter øl (eller en halv liter, som vel er rekorden blant mine bekjente). Men i de tilfellene KAN du selvsagt droppe å bruke appen…
Jeg har begynt å eksperimentere med å høre på podcasts i det siste, og skal forsøke å få notert ned noen tanker om de forskjellige (vel, de som er drikkevarerelatert, i alle fall, men så langt er det bare det jeg har hørt på). Egentlig er det Overgjæret som burde vært først ut, for det var den første jeg begynte å lytte til, men nå ble det til at jeg skrev ned tanker om Cider Chat med en gang jeg hadde hørt den, så da får vi heller komme tilbake til Overgjæret.
Cider Chat er en amerikansk podcast om «hard cider» (dvs sider med alkohol) av en dame ved navn Ria Windcaller, og er da naturlig nok på engelsk. Jeg har foreløpig bare hørt episode 35, der Ria prater med Danielle von Scheiner fra Big Apple Hard Cider. Jeg må innrømme at jeg til å begynne med var på nippet til å skru av og teste noe annet, for lydmessig er det to problemer med Cider Chat. Det ene er at det benyttes «mood music» i litt for stor grad, både som avbrekk i pratinga, men også mens Ria prater, og jeg er prinsipiell motstander av bakgrunnsmusikk (nesten uten unntak). Noen ganger var det klipt inn musikk på litt merkelige steder, også, av og til i det som framsto som midt i setninger. For eksempel sier Danielle «The people who inspire our cider are» …og klipp til musikk. Nå starter riktignok neste setning ikke der den halve slapp, så kanskje var samtalen preget av avbrutte setninger fordi den som snakker tenker seg om, men jeg ville foretrukket å få det presentert uten musikk likevel. Det andre problemet er Rias «fortellerstemme». Så lenge hun prater med Danielle er alt såre vel, men i begynnelsen når hun skal introdusere podcasten og underveis når hun tilføyer opplysninger eller oppsummerer får stemmen hennes et litt merkelig preg, litt «Nattønsket»-aktig, overdrevet intimt og personlig, noe jeg personlig får litt noia av. Vanskelig å beskrive. Men selve intervjuet ble altså utført med helt naturlig stemme. Det var dessuten var svært interessant og føltes personlig på den positive måten, jeg fikk rett og slett lyst til å hoppe på et fly til New York og møte Ria og Danielle der i bakhagen for å drikke sider. Jeg kommer derfor garantert til å våge meg på flere episoder.
Big Apple Hard Cider framsto forøvrig som et spennende sideri, og jeg ble fryktelig tørst av å høre på intervjuet. Danielle har blant annet eksperimentert med lagring på whiskyfat og en av siderne som ble smakt på i løpet av episoden var Navy Yard som er lagret på fat fra Kings County som det har vært peated bourbon i. Det kan vel knapt finnes en kortere vei til en sider- og whiskyentusiasts hjerte.
Jeg ser ikke så mye på tv, og enda mindre ser jeg i «real time». Jeg elsker serieopptaksfunksjonen på PVR-boksen. Her for noen uker siden ramlet jeg innom Booze Traveller på Travel Channel, og så siste halvpart av den episoden og trykket raskt på serieopptak for å få med meg framtidige episoder.
Konseptet for serien Booze Traveller er i grunn ganske enkelt, programleder Jack Maxwell reiser rundt i verden og undersøker lokale alkoholtradisjoner. Det smakes og drikkes, selvsagt, men det snakkes også om alkoholens rolle i kulturen. Det har kommet to sesonger med hhv 15 og 16 episoder, og slikt sendes selvsagt i reprise på Travel Channel. I øyeblikket går begge sensongene på torsdager klokken ni og ti.
For en drikkevarenerd er serien interessant. Maxwell besøker produsenter av og smaker på ting jeg ikke engang har hørt om, og selv om han innimellom fremstår som «litt vel amerikansk»* er han også oppdratt i «kan du ikke si noe pent, så ti stille»-filosofien. Ikke så lurt om det du skal skrive er anmeldelser, men helt klart rett strategi når du snakker med produsenten av det du smaker på. Han klarer å forholde seg positiv til det aller meste og smaker på ting jeg selv ville kviet meg for å teste. Og selv om dette selvsagt kan sees på som romatisering av alkohol, legger serien heller ikke skjul på de negative effektene av for mye alkohol og for lite søvn, så tømmermannskurer smakes det også på. Hva sies for eksempel til en smoothie med en hel, flådd frosk som ingrediens?
Kort sagt anbefaler jeg serien for deg som er interessert i forskjellige typer alkohol, hvilket jeg vil anta er en høy andel lesere av denne bloggen…
____________
* Blant annet har han en tendens til å møte de uhyrligste påstander med tiltro og fraser som «Oh, really?» Noe som i og for seg nok er det høfligste i en slik setting, men som gir meg, når jeg møter det i det virkelige liv, lyst til å fortelle verre og verre skrøner for å se hvor langt jeg kan trekke noe før vedkommende forstår at jeg tuller med dem.
Jeg kom over en oppskrift på Jack Daniels Honey whisky cupcakes with a bourbon drizzle i forrige uke, og benyttet sjansen til å bake dem på lørdag når jeg kunne ta dem med og dele dem i egnet selskap (det er tross alt grenser for hvor mange muffins man kan/bør spise selv).
Jeg hadde ikke så lyst til å kjøpe Jack Daniels Honey (men den finnes på polet om du vil teste) og dessuten hadde jeg en slant Old Pulteney Liqueur som godt kunne brukes opp, så det var det jeg endte med. Dessuten lagde jeg 1/3 mindre smørkrem enn originaloppskriften tilsa, siden jeg synes det fort blir litt mye smørkrem på cupcakes i amerikansk stil. Det ble riktig så godt (selv om jeg neppe vinner noen cupcakepyntekonkurranse med det første). Muffinsen blir saftige, det ble passe mye smørkrem, og hvem kan motstå karamellsaus med whisky (aka «boozy drizzle»)?
Oppskriften anbefales herved. Jeg tipper man kan bruke vanlig whisky også, velg en med litt søt profil, en bourbonfatslagret Speysider, kanskje? Min «boozy drizzle» ble litt tykk, så jeg gjorde den enda mer boozy ved å tynne den ut med 2-3 ss av likøren etter at den var avkjølt.
Voksen-muffins, dette, altså.
For deg som ikke føler deg trygg på oppskriftssjargong på engelsk, her er en oversettelse/beskrivelse av hva jeg gjorde:
I dag er dagen. Robert Burns, Skottlands «Nasjonalpoet» ble født 25. januar 1759. Vi gratulerer med dagen og deler en av hans sanger framført av en av mine favorittsangere, Eddi Reader.
Uten mer om og men foretok jeg nettopp trekning, og jeg brukte selvsagt Dark Origins-røret som beholder for loddene.
Og i tilfelle det skulle være uleselig (godt hjulpet av grå penn og ubehjelpelig håndskrift) er vinnerene: Trygve, Luan Nyguen og Eva Beate.
Takk til alle som deltok, bedre lykke neste gang.
Nå skal jeg feire med en… Bunnahabhain, tror jeg. Smaksnotater kommer plutselig.
Obs: Trekning foretatt.
For å feire at jeg overlevde The Dark Expedition (start lesing her) arrangerer jeg en liten konkurranse.
Jeg benyttet sjansen til å handle litt i Highland Parks butikk, der jeg blant annet fant disse geniale små traktene som er gull verdt når du skal helle opp samples av whisky (vi hadde en fra før, kjøpt på Glen Ord. Nå hamstret jeg!). Dessuten hadde de lekre små notatbøker for å skrive smaksnotater i. I’m a sucker for stationary. Og glass, selvsagt, tulipanformede, men uten stett. Kule synes jeg. Nuvel. Tre pakker har jeg satt sammen.
Alt du trenger å gjøre for å ha en sjanse til å vinne er å skrive en kommentar på dette innlegget (eller siste TDE-innlegg). I tillegg kan du få ekstrasjanser ved å like drikkelig.no på Facebook eller dele på Facebook, Twitter eller Google+.
Trekning foretas den 22. januar.
Batch Bav 2, flaske nummer 840. Denne akevitten er fatlagret både før og etter destillasjon i Spirit of Hvens potstills, noe som etter sigende gir den ekstra dybde.
Nese: Lukter mer som Underberg enn som akevitt. Veldig urtete, og mye søtlige urter også. Rosmarin, basilikum og karve. Antydning til karamell og kaffedrops. Eika er også tydelig.
Smak: Karve og sitron, men også sødme. Tørt høy. Salt på ettersmaken.
Kommentar: Ganske spesiell, og ganske god, men også en smule ubalansert. Jeg føler at lukta særlig spriker litt. Likevel, slett ingen dum dram.
Beklager stillheten, men man har da vært på ferie. Denne gangen til steder uten særlig mobildekning, blant annet, som du kanskje har fått med deg om vi er «venner» på Untappd. Det har blitt drukket en del øl og noen sider, og smaksnotater fra sistnevnte følger i løpet av de nærmeste dagene. En whisky eller to fikk jeg lurt inn også.
Vi gikk glipp av både åpen pub på To tårn og Austmann-release på Naboen mens vi var borte. Sånn kan det gå. Heldigvis er det Ølfestival i slutten av uka, så kan vi ta igjen det tapte. Andre var heldigere med timingen, Anders var på Austmann-release, mens Adressa har vært på besøk på bryggeriet.