Lørdag 17. mars er det igjen tid for Trondheim Whiskyfestival. Denne gangen i nytt lokale: Thon Hotel Prinsen. Festivalen arrangeres for sjette gang i år, og du kan se notater fra tidligere festivaler her på drikkelig.no under emneknaggen TWF.
Som vanlig har jeg importert menyer til regneark for å kunne kna dem litt og legge opp mine egne prioriteringer, og som vanlig deler jeg grunnlaget med dere: Menyene i Excel/Google regneark-format finner du her (med de vanlige forebeholdene om blingsefeil osv). Enn så lenge mangler Kintyre helt, jeg kommer til å oppdatere når info dukker opp Nå er også Kintyre lagt til, men dette er også den baren hvor det er størst sjangs for overraskelser på dagen, så jeg anbefaler en sving innom for å sjekke hva de faktisk har med seg.
Jeg har planer om å være på plass fra start klokka 14.00, kom gjerne bort og slå av en prat om du ser meg!
Bryggerifestivalen er godt og vel over. I følge egen Facebookstatus (der er det også en video å se om du er interessert i slikt) hadde årets festival over 13.000 gjester og fylte nesten 100.000 glass. Ikke dårlig. Som jeg postet på Facebook lå Bryggerifestivalen 2017 som venue som nummer to på Untappds liste over trending venues globalt etter London Craft Beer Festival hele helga, men en stund lørdag kveld lå den faktisk helt på topp.
Nå kan man selvsagt påpeke at LCBF akkurat hadde hatt en pause på halvannen time. Eller at Great British Beer Festival startet noen dager senere, og den er mye større enn LCBF. Jeg synes det er morsommere å peke på at selv om LCBF hadde flere innsjekk totalt hadde Bryggerifestivalen flere unike brukere som sjekket inn: 672 unike i Trondheim mot 540 unike i London (tall hentet ut 6. august). For nettopp det er noe av moroa med Bryggerifestivalen: Det er ikke bare ølnerdene som kommer. Faktisk er vi ølnerder er en ganske liten minoritet i festivalens totale publikum. Og det er bra, for skal håndverksbryggeriene overleve og skal det fantastiske ølmangfoldet som vi ser i butikkhyllene nå være bærekraftig over tid er vi avhengige av at «folk flest» kjøper noe annet enn «den vanlige». Kanskje ikke hver gang, men i alle fall ofte nok til å opprettholde etterspørselen etter nye ting (og etter gamle favoritter).
I år var festivalområdet enda større og dekket to kvadranter på toget. Selve barteltet var så vidt jeg kunne bedømme like stort. De tre serveringsstedene To rom og kjøkken, Indian Tandoori Restaurant og Folk og Fe hadde egen teltrekke, som også fungerte som «vegg» mot resten av torget (som i fjor). Opplegget var også ellers ganske likt, man kjøper Oi! og smaksglass ved inngangen (eller tar med seg glass fra tidligere år, som vi gjorde). Der var det stort sett kø, så har du glass lønner det seg heller å gripe fatt i noen av de ambulerende Oi!-selgerene inne på området. For hver Oi! Får du 1 desiliter «normalt» øl, for mer spesielt øl (spesielt sterkt, fatlagret el.l) må du ut med 2 Oi! (eller kjøpe en halv for 1). Det var folksomt hele tiden, bortsett fra på snikåpningen onsdag kveld, men den var såpass dårlig annonsert at det kanskje ikke var så rart. Det var mulig å få bordplass, i alle fall om du var villig til å vente litt, men obligatorisk å være fler om man skulle beholde plassen. Logistisk virket festivalen å fungere helt utmerket. Det var sjelden urimelig lange køer hos noen av bryggeriene og ei heller på toalettene (særlig når det kom opp skilt som pekte mot pissoaret). Og toalettene var også i år av typen «bygd i en rekke på en henger», ikke vanlige single portapotties, med faktisk nedtrekking, og derfor langt mer delikate enn det jevne festivaltoalett.
Mitt inntrykk var at folk storkoste seg, og da er mye gjort.
På grunn av uforutsette omstendigheter fikk jeg mer tid til å være på festivalen enn jeg hadde planlagt med (aldri så galt at det ikke er godt for noe, men mer om akkurat det senere), og siden Arve hadde fri slik at vi kunne dele på smaksprøvene fikk vi smakt oss gjennom nesten alt vi ville. Om du lurer på hva som var tilgjengelig har jeg publisert en ganske komplett oversikt på På kran i Trondheim.
Vår eklektiske samling glass.
Strategien vår var altså å få smakt på flest mulig øl, og det er et par ting som gjør det enklere. Det ene er altså å ha noen å dele med. Akkurat det er en fordel også fra synspunktet «ha et sted å sitte», for er man fler kan man bytte på å gå til baren og holde av bord, og tro meg, det siste trengs på en festival som er så populær. Det andre er å ha fler enn ett glass. Vi opererte med fire (og da var tre av dem fra tidligere festivaler, siden alle hadde tydelig volummerking var det ingen som hadde problemer med det). Alle øl som koster 2 (eller flere) Oi! (festivalens «myntenhet, eller bonger om du vil) får du tilbud om en halv av automatisk, men så lenge du handler fra samme bryggeri er det fullt mulig å få to halve av 1-oi-øl. Og selv om en halv desiliter øl ikke er så mye, er vår erfaring at det holder i massevis for oss begge å få smakt, gjort kjappe notater og gitt tommel opp eller ned. Så kan man heller komme tilbake til de mer spennende eller simpelthen bare gode ølene senere og kjøpe seg både en og to av dem (hvilket jeg også gjorde etterhvert).
Ellers er hyppig sjekk av menytavlene for å se om det settes på nye ting og flittig sjekk av Untappd (fordi hukommelsen ikke er til å stole på) nyttig for å få med seg flest mulig. Jeg endte på 84 innsjekk på festivalen, fordelt over tre dager. Og notatene mine har jeg selvsagt tenkt å dele, selv om jeg skal være den første til å innrømme at de varierer i nytteverdi for andre enn meg selv. So here we go, i drikkerekkefølge, særdeles subjektivt og i stikkordsform, ispedd litt bilder:
Dag 1:
Brooklyn Ghost Hand & Seal Cognac Ed.: God, men ikke fantastisk.
Amundsen Dessert in a Can: Marshmallow Psycho Cognac BA: Lukter vanilje og … kokos? Smaker vanilje. Dessert er rett. Nam.
Amundsen Hopbliminal Messages: Lukter sitron og humle, smaker Blæ. Særlig i kontrast med desserten. Typeriktig, altså liker jeg den ikke.
Amundsen Mad Flow: Blæ. Men kanskje ikke uventa.
7Fjell Laibikk: Lukter bringebær. Smaker… bringebær med en rar bismak. Bare nesten vellykka.
7Fjell Gateway Addictive IPA: Ikke særlig addictive. Falsk reklame. Men grei til IPA å være, nesten drikkelig.
Monkey Brew Demon Box 2017: Lukter vanilje og kaffe, smaker mer subtilt vanilje, masse kaffe, mørk (bitter) sjokolade. God. Mindre dessertaktig enn mange andre impstouter.
Trondhjem Mikrobryggeri Berry Nice IPA: Litt for mye IPA, men interessant i det minste.
Trondhjem Mikrobryggeri Blueberry Peach Blonde: Lukter litt som gjæra ripssaft, men søtere, tørket aprikos også. Smaker… fryktelig. Som tørka aprikos som har blitt dårlig. Søtt, emment, uggent, gjæra. Hadde venta å like den bedre enn IPAen, men nei.
Reins Andy Vørthol NEIPA: Mild IPA, greit drikkelig, men ikke noe jeg ville valgt å kjøpe mer av.
Reins Hold Brillan Trønder: Lukter maltrikt, lett fruktighet. Smaker mer humle, men absolutt ikke avskrekkende. Solid maltbase, lett lakrisaktig.
To Tårn Surpeis: Greit surøl, smaker litt fjøs.
To Tårn Funky Wit: Smaker PEZ. Funky, ja.
7Fjell Håndverkspils: Pils, ja.
7Fjell India(n) Summer: Og session IPA, ja.
Qvart Furious Passion: Pasjonsfrukt, gitt. Masse pasjonsfrukt. Og rabarbra på smaken.
7Fjell Tjommi: Pale ale, ja.
7Fjell Ulriken: Typeriktig. Fryktelig.
Qvart Sour Mandarina: Lukter humle, lett fruktig. Smaker sure mandariner, dessverre med et lett «muggen mandarin»-preg også.
E. C. Dahls Kyoto: Lukter Halls halsdrops. Fruktig (bær-aktig), men med medisinsk preg. Smaker… vel, ganske som det lukter, men mer tropisk frukt enn bær. Sær, men ganske god.
Oedipus Polyamorie: Smaker som en fruktig pale ale. Meh.
Oedipus Mannenliefde: Lukter daff pils, smaker… omtrent det samme.
Oedipus Gaia: Typeriktig nok til å være blæ.
Oedipus Thai Thai: En tripel ødelagt med thai-krydder. Du smaker jo i alle fall krydderet, men jeg ser ikke poenget.
Hogna Kardinal: Lukter lakris & kaffe. Smaker kaffe, kaffe, kaffe og litt mørk sjokolade. Liiitt for tørr.
Fjord Testbrygg nr 4 Porter: Litt lett til å være porter?
Randhav Grim: Litt for typeriktig.
De Molen Heaven & Hell Bowmore BA: Nam. Krysning mellom en god impstout og en god Bowmore. Tydelig spritpreg, men likevel skremmende lettdrikkelig.
De Molen Frack & Frick: Fryktelig. Lukter spekemat, men smaker alt for bittert og alt for mye røyk.
Monkey Brew Demon Box Covfefe: Strengt tatt en øl-cocktail siden det er kaldbrygget kaffe blandet med Demon Box i glasset. Nam. Veldig kaffe-preg og det gjorde seg virkelig på et ellers godt øl.
Dag 3
E. C. Dahls Beta Lindis: Litt for mye sitron/ingefær, litt for lite i bunnen, men på sett og vis godt som tørstedrikke.
7Fjell + Bror Tutt-Mallan: Lettdrikkelig og greit. Ikke veldig spennende.
Amundsen + Against the Grain Hoptropolis: Ingen bombe at jeg ikke liker denne, men i tillegg til alt for mye humle har jeg problemer med både et hint av honning og et hint av oppvaskmiddel.
Oedipus Swingers: Syrlig, friskt, muligens ikke så mye mer og muligens litt vel mye sitron.
Oedipus Agriturismo: Ganske vellykket krydring av en belgisk pale. Første fra Oedipus jeg kunne tenkt meg å smake igjen.
Oedipus Mama: Typeriktig pale on the bitter side.
Oedipus Vogelen: Nja. En god berliner weisse ødelagt av humle.
De Molen Amarillo: Lukter belgisk dubel elns. For mye humle på smaken.
Austmann Hoppy Harvest: Lukter grapefrukt, smaker, vel, greit sessionøl, kanskje litt for tungt på humla for meg, og ikke spennende nok ellers til å veie opp.
Reins Disco Sucks: Standard pale, ikke min øl.
Frøya Rabben: Daff pils. Nei.
Frøya Sletringen: For mye IPA, men mer bare PA, uansett ikke min smak.
Bådin Kjerringøy: Ganske lik Sletringen, egentlig.
Fjord Vinjefjord Bryggerifest 17 (ikke nedbrygget til butikkstyrke): Typeriktig. Kjedelig.
Rodebak Grå (bånnsupen): Daff og merkbart bånnsup (ølet bør nok ikke dømmes ut fra denne slanten).
Wild Beer Co Pogo: Litt mer interessant enn den jevne pale. Et syrlig preg som gjør seg. Kan definitivt smakes igjen.
Monkey Brew Monkey Island 2: DDH: DDH, ja. Alt for mye humle, selvsagt, men ikke av det fryktelige (kattepiss eller muggen appelsin) slaget, så nesten drikkelig.
Monkey Brew Session Darwin: Session IPA. Meh.
Austmann 500 Unreleased: Barleywine som har blitt flaskemodnet i tre år? Don’t mind if I do. Snadder.
Og for å oppsummere, mine favoritter (av de jeg drakk på festivalen), karakterisert som særdeles drikkelig: Amundsen Marshmallow Psycho Cognac BA, E. C. Dahls Kyoto, Frøya Jedinorg, De Molen Heaven & Hell Bowmore BA, Monkey Brew Demon Box (både med og uten Covfefe) og Austmann 500. Hvilket kanskje sier mer om hvilke typer øl som framkaller superlativer hos meg… Lite session-vennlig den lista. Ok, la oss ta med de jeg gjerne drikker (dvs. kjøper) igjen: Qvart Furious Passion, Hogna Kardinal, Austmann Cucumber Cooler, Austmann Speakeasy, Rodebak ESB, Røros Sabrura, Bådin Saltstraumen, Randhav Volckmars, Fjord Bærtur, Hogna 1332, Randhav Pahana og Oedipus Agriturismo.
Og vil du ha tips om festivalens beste IPA er du på feil sted.
Andre skriverier om festivalen (tips meg gjerne om fler):
Lørdag braker det løs i Trondheim, da er det Trondheim Whiskyfestival på Scandic Solsiden fra 14.00 til 21.00. Festivalen arrangeres for femte gang i år, og du kan se notater fra tidligere festivaler her på drikkelig.no under emneknaggen TWF.
Som vanlig har jeg importert menyer til regneark for å kunne kna dem litt og legge opp mine egne prioriteringer, og som vanlig deler jeg grunnlaget med dere: Menyene i Excel/Google regneark-format finner du her (med de vanlige forebeholdene om blingsefeil osv). Legg merke til at i år er ikke alle IB-tapningene fra Cadenhead eller Douglas Laing i Kintyre-baren listet ut, så før du spikrer actionlista di er det nok lurt å ta en sving bortom for å finne ut hva som er tilgjengelig.
Jeg har planer om å være på plass fra start, kom gjerne bort og slå av en prat om du ser meg!
Som vanlig har jeg lagt tilgjengelig whisky inn i et regneark (denne gangen har jeg også lagt til noen ekstraopplysninger) for å kunne sortere og prioritere, og som vanlig deler jeg selvsagt. To kjente «feil», det er ingen bongpris på Hazelburn Rundlets & Kilderkins og Four Roses Single Barrel står oppført to ganger med forskjellig stavemåte. Jeg har latt begge stå inntil videre, i et vagt håp om at det f.eks. er to forskjellige fat…
Om det er din første whiskyfestival kan jeg, meget beskjedent, anbefale ekstraleksjonen om festivaler i Whiskyskolen. Og enten det er din første eller din hundrede festival håper jeg du sier hei om du ser meg.
Smak selvs lokaler i Hedmarksgata 15 er litt anonyme, så selv om jeg var rimelig sikker på å ha kommet rett var det beroligende med skilting i trappeoppgangen. Jeg var ti minutter før tiden og arrangørene var noen minutter etter, så jeg rakk å stå å henge og bli utålmodig etter å komme inn. Men inn kom jeg, og siden jeg jo hadde prioriteringslista klar styrte jeg rett mot første usmakte sider. Hele 13 nye sidere fikk jeg smakt og skrevet notater for før jeg gikk over til ren sosial surølsmaking. I dag håper jeg å få skrevet i alle fall noen notater for surøl også. Sidernotatene dukker selvsagt opp her på bloggen utover uka.
Jeg har tidligere publisert drikkelig-relaterte bilder på den generelle Instagramkontoen min (@lattermild), men nå har jeg opprettett en egen konto: @drikkelig.no. Følg gjerne med der. Ellers kan jeg også forfølges på Untappd (@mirthful), jeg sjekker inn langt fler øl enn jeg noensinne blogger om.
Som nevnt tidligere skal jeg på festival i september, som entusiastisk drikkende deltager, denne gangen, ikke som frivillg bak baren. Når Smak selv annonserte at de skal arrangere norges første surøl- og siderfestival var det bare å rydde kalenderen for min del. Billetter er kjøpt til både fly og festival, hotel bestilt og kofferten pakket hadde jeg nær sagt. Akkurat det vill vel være å overdrive noe, festivalen er først 11.-12. september. Det vil si at du fortsatt har mulighet til å rydde kalenderen og slenge deg med.
Jeg har fått nyss om noen av de bekreftede bryggeriene og leverandørene og noen av øl-/sidertypene, og deler selvsagt villig vekk (innlegget blir oppdatert om jeg eventuelt får høre om fler etterhvert):
Austmann
Ciderhuset i Balestrand
Handverkcider av eple 4,7%
Handverkcider av pære (med humle) 4,7%
Handverkcider med bær (med humle) 4,7%
Handverkcider eple, ØKO 6%
Handverkcider med humle 6%
Handverkcider med malt 6%
Ego Brygghus: Lactic Rain
Haandbryggeriet
Lervig
Lindheim Ølkompani
Nøgne Ø:
Tindved
Aurora Australis I og II
Quadrupel
Saison Resérve
Sourweisse
Insoumise
Sparkling Sake
Apricot Saison (arbeidstittel)
Som i fjor var bryggerifestivalteltet på torget (ikke «gjemt bort» i Tordenskioldparken som i 2013), i nord-østlige kvadrant. Siden matfestivalen også var flyttet vestover i år og hadde torget som et slags sentrum lå bryggerifestivalen midt i smørøyet. Arealet var åpnere enn det tidligere har vært, med to innganger, den ene i en naturlig forlengelse av fortauet langs Kongens gate fra enden av Nordre, den andre fra midt på torget. Fordelen med det var at fler folk «forvillet» seg inn på festivalområdet, ulempen var at mange hadde gått glipp av at de måtte kjøpe glass og Oi! (plastmynter til å betale med) før de kom til baren for å bestille øl. Med litt bedre skilting neste år tror jeg den ulempen kan mer eller mindre elimineres (noen leser ikke skilt, dem er det vanskelig å nå), og fordelene virket uansett større enn ulempene. Med såpass åpne utganger blir det også ekstra viktig med årvåkne vakter som kan hindre at folk vandrer utenfor sjenkeløyveområdet med øl i glasset, men det virket å være godt håndtert i år.
Hvordan besøket var på torsdag vet jeg ikke (men antallet innsjekk på Untappd torsdag oversteg det totale antallet innsjekk i 2013, selv om det muligens sier vel så mye om Untappd sin utbredelse som om festivalens popularitet).
Undertegnede sjenker //staut fra Namdalsbryggeriet
Fredag gikk jeg på vakt når festivalen åpnet klokka 12 og sto hovedsakelig bak Dahls-tappetårnet fram til jeg måtte stikke klokka seks. Der var det trafikk, men ikke overveldende mye, jeg sto ofte uten kunder (selv om det fantes mer spennende ting enn Dahls på standen, blant annet den nye Polarisen og Sorachi Ace og Top Spin fra Brooklyn). Likevel var det ikke vanskelig å konstantere at det var travelt. Til venstre for meg var Namdalsbryggeriet og til høyre Røros bryggeri og mineralvannfabrikk og begge steder var det trafikk stort sett hele tiden. Ved bordene inne i teltet, under tak, var det stappfullt fra kort tid etter åpning, og tross regnbyger og ganske kjølig vær satt det jammen meg godt med folk ved bordene ute på plassen også.
Hos Austmann var det fullt trøkk hele dagen
Lørdag var det knallvær og da tok det av helt. Jeg var på plass fra tolv igjen, først ved Dahls-tårnet som dagen før, men så ble jeg huket tak i for å hjelpe til hos Austmann og der var det jevnt trøkk hele ettermiddagen og det føltes ikke som om jeg gjorde annet enn å tappe øl eller hjelpe folk med å velge hvilket øl de skulle prøve. Det yrte av folk på hele området og man måtte gå i sikksakk mellom glade ølentusiaster samme hvor man skulle bevege seg. Samtidig virket det som om logistikken var godt skalert, for selv om plassen var full var den ikke overfull og selv om det var kø ved baren var det bare 1-3 mennesker i kø hele tiden og køen gikk fort unna, ikke slik at folk måtte stå en halvtime for å få seg en øl.
I sekstiden kom det fem-seks frivillige som skulle starte kveldsvakt, så da benyttet jeg sjansen til å takke for meg litt tidlig (jeg var satt opp til sju) for å hvile ryggen og få meg noen få øl før jeg måtte hjem for at Arve skulle kunne dra på jobb (vanlig jobb, ikke frivilligjobb). Da kunne jeg konstantere det jeg hadde hatt følelsen av, nemlig at tross folkemengden var det slett ikke frustrerende å få servering, både glass/Oi!-kjøp og ølhenting gikk problemfritt. En annen ting er at enkelte av bryggeriene begynte å gå tomme for øl.
Monkey Brew måtte kaste inn håndkleet først (dere finner dem på Taps på Bakklandet, folkens!), Namdalsbryggeriet fulgte ikke lenge etter. 7 fjell gikk visst også helt tomme før kvelden var omme, og jeg hørte rykter om at Klostergården kjørte til Tautra etter ekstraforsyninger lørdag ved middagstid. Men med 21 bryggerier (23, kan man argumentere, siden «Ringnes» talte som ett selv om de hadde med seg både Dahls og Brooklyn-øl i tillegg til øl produsert på Gjelleråsen, tre bryggverk = tre bryggerier) var det likevel nok øl å velge i, skulle man tro.
Kort sagt, jeg tror Bryggerifestivalen 2015 var en suksess.
Fornøy bryggerimester Lars-Eric fra Røros bryggeri og mineralvannfabrikk og fornøyd frivillig Mariann.
Som kuriosa på tampen har Atle Frenvik Sveen hentet ut data fra Untappd fra alle tre festivalene. Høyest rated er gjennomsnitt av alle innsjekk (på festivalen), så kikk på antallet innsjekk før du utroper en vinner. Atle har forøvrig en annen artig, Untappd-basert, side, nemlig Øl i Trondheim. Den anbefales.
Flere bilder (advarsel, man kan bli tørst av å se dem).
Årets bryggerifestival i Trondheim går av stabelen torsdag 30. juli til lørdag 1. august, altså førstkommende helg. Som i fjor har jeg meldt meg som frivillig, du finner meg bak baren fredag og lørdag fra festivalen åpner klokka 12 til jeg går av vakt klokka 19. Lørdag finner du meg sannsynligvis foran baren etter 19 og et par timer framover (litt avhengig av familielogistikk).
Bilde fra fjorårets festival
I år skal det være hele 21 bryggerier representert på festivalen (i alfabetisk rekkefølge):
Austmann
Bådin
E. C. Dahls/Ringnes/Brooklyn Brewery (kan vel argumenteres for at dette er tre bryggerier)
Ego
Fjellbryggeriet
Gulating bryggeri
Haandbryggeriet
Klostergården handbryggeri
Lindheim ølkompani
Monkey Brew
Namdalsbryggeriet
Nøgne Ø
Reins kloster
Røros bryggeri og mineralvannfabrikk
7 Fjell
Stjørdalsbryggeriet
Telemark mikrobryggeri
To tårn
Trondheim mikrobryggeri
Ægir bryggeri
Ølve på Egge bryggeri
Nytt av året er scene på festivalområdet der det vil være foredrag og presentasjoner i løpet av festivalen, i tillegg skal «Folkets pris» og «Beste IPA» kåres, og du kan være med å smake deg fram til din favoritt mellom 12 og 15 hver dag.
En mengde kurs arrangeres også i forbindelse med festivalen. Selv skulle jeg gjerne gått Oppskriftskurs for hjemmebryggere med Austmann på lørdag, men det blir det rett og slett for travelt til når man også skal stille bak baren. Jeg får satse på en tilsvarende mulighet en annen gang. Kursoversikten (og program forøvrig) finner du på Oibrygg-nettsidene.
Siden det er flere ølpersonligheter i byen i forbindelse med festivalen er det fler arrangementer i tilknytning til den. Onsdag kan man snakke om brygging med John Palmer hos Austmann (vel, begrenset antall plasser og først til mølla, i skrivende stund er det kanskje allerede fullt?) og lørdag klokka elleve kan du besøke Gulating ølutsalg i Mathallen og være med på nyhetslansering med Haandbryggeriet.
Tidligere innlegg om festivalen her på Drikkelig finner du under emneordet Bryggerifestivalen i Trondheim (den lovede sluttrapporten fra i fjor ble aldri noe mer enn en kladd, jeg skal forsøke å være flinkere i år). Knut Albert og Anders skrev rapporter fra fjorårets festival om du vil vite litt mer om hva du kan forvente deg.
For andre år på rad arrangeres det ølfestival i bakgården hos Captain Cook i Östersund. Årets er riktignok omdøpt til Captain Cook Craft Beer Festival, men fokuset er på Jämtland. 8 bryggerier er tilstede, hvorav ett er ikke-Jämtsk – Nya Carnegiebryggeriet, et helt nybygd bryggeri i Stockholm som Carlsberg og Brooklyn Brewery står bak i fellesskap.
Køen like etter åpning
Det var strålende solskinn i Östersund denne dagen og det ble raskt lang kø i kassa det ølbonger og glass skulle anskaffes. Hovedgrunnen var en veldig usamarbeidsvillig kortterminal som til stadighet mistet kontakten med GSM-nettet. Men med glass og bonger i hand (69 SEK per bong = en flaske/halvliter) var det bare å skride til verket.
Åre Bryggcompagni stilte med fire øl
Det ble raskt fullt i bakgården og en del andre trøndere hadde også funnet veien hit, deriblant Stjørdalsbryggeriet. Kontakter ble knyttet og kanskje har de tenkt på å slå seg inn på importørfronten også – hadde vært morsomt å se jämtlandsk øl i trønderske bar- og butikkhyller.
Ikke alle ølprodusenter sto bak et bordNya Carnegiebryggeriets Amber og JACK Session IPA
Like ved kassa sto det nest nyeste bryggeriet i forsamlingen, Nya Carnegiebryggeriet. De stilte med to øl som også var festivalens eneste fatøl. Amber (til venstre på bildet) en lett og grei øl som var litt overkarbonert for min smak, men det kan skyldes at jeg var blandt de første til å forsyne meg, slik at de ikke hadde fått til fininnstillingen. En litt røstet karakter trakk opp, men i det store og hele ett drikkeøl. J.A.C.K. Session IPA (til høyre på bildet) er en svært fruktig og litt søtlig IPA med lav alkoholstyrke (4,5%). Det hadde nesten litt preg av tropisk nektar med et lite men markant bitterpreg. Et hyggelig bekjentskap av et bryggeri som jeg gjerne ser i Norge (hører dere det Ringnes!).
I andre enden av bakgården sto den andre nykommeren, det 11. bryggeriet i Jämtland, som fikk lisens så sent som i juli måned. Ikke så mange hadde fått det med seg og de ringte selv til Captain Cook på torsdagen før festivalen for å høre om de kunne være med. Naturligvis fikk de det, og Ottsjö Brygghus kunne presentere seg for et takknemlig publikum (de behøvde ikke ta med seg en eneste flaske hjem igjen). Midaftonsbäcken er en lys ale (økologisk) som var veldig fersk og frisk på stilen. Et rent og pent drikkeøl som lover godt for framtidige øl fra Ottsjö.
På bordet hos Jämtlands Bryggeri var det i år mye mer trafikk enn i fjor. Dette kan naturlig nok ha noe med at i fjor var de andre bryggeriene såpass nye for de aller fleste at fokuset var på dem. I tillegg til et lite utvalg av sine standardøl hadde de med et lite eksperiment. En variant av deres Baltic Stout (Imperial) som hadde fått et opphold på et eks-whiskeyfat. Arbeidsnavnet var BaltEK Stout og eikefatet hadde tilført en hel del av den fylden jeg synes orginalen manglet. Om denne kommer på flaske er det Systembolaget neste for meg. Med lagring kanskje den også blir skikkelig heftig på smaken, da den hadde et veldig ferskt preg. En flaske Postiljon ble det også plass til herifra, en brown ale som har vært på markedet lenge. Herlig maltdrevet og fruktig. Et lite måltid i seg selv nesten.
Gode gamle Postiljon holder seg svært godtBaltEK Stout
ABC Gilda
Åre Bryggcompagni har den siste tiden erstattet ølene sine med en standardserie på tre øl som jeg hadde en smaking på tidligere i sommer. I tillegg stilte de med sin amerikanske pale ale, Gilda. De flaskene de serverte på festivalen var så ferske som de kunne bli da tappingen hadde blitt gjort to dager tidligere. At den var fersk kjente man. Her var det humle, sødme og også et lite hint av kjøtt. Et visst fjøsaktig preg som er å finne i mange svenske mikrobrygg var også tilstede.
Å ha mat i magen er viktig på en slik festival og som i fjor var utvalget pulled pork i burgerbrød. Skulle man ha noe annet måtte man inn på Captain Cook, men mat kunne man ikke ta med ut da de fryktet for tallerknene sine. Nøtter og snacks derimot sa de ikke noe på, men de burde ha hatt slikt lett tilgjengelig i bakgården også.
Klövsjö Gårdsbryggeri (KGB) stilte opp med mange øl i år også, men jeg rakk bare over to av deres Nirvana-øl. Nirvana Summer Ale var ganske typerikt ved å være frisk og fruktig, men den hadde fortsatt en ganske god fylde. Skummelt leskende var det også med hele 7% alkohol. Yellow Nirvana er en trippel som kunne by på det et lite fjørpreg sommerølet ikke hadde. En rik og fyldig øl der alkoholen bare blir litt i overkant. Skulle gjerne smakt det etter et år eller tres lagring.
God sommerVeien til Nirvana?
Et verdig punktum
Fra Bakgården i Revsund ble det bare til til en øl før både klokka og kroppen begynte å få nok. Black Orpheus er en oatmeal stout som var overraskende frisk og lettdrikkelig. Køl svart som en god stout skal være og med mengder av sjokomalt som ga søte smaker. Et svært godt punktum for årets festival for undertegnede.
Desverre fikk jeg ikke tid til å besøke hverken Räven & Skatan eller Jemtehed & Brande under årets festival, til det strakk ikke tiden til.
Festivalen ser ut til å være godt besøkt og arrangøren er fornøyd. Så vi satser på gjentagelse neste år.
Lørdag 17. mars er det igjen tid for Trondheim Whiskyfestival. Denne gangen i nytt lokale: Thon Hotel Prinsen. Festivalen arrangeres for sjette gang i år, og du kan se notater fra tidligere festivaler her på drikkelig.no under emneknaggen TWF.
