Labietis Brew Pub, Riga, Latvia

Labietis ligger i en bakgård nordøst for sentrum av Riga. Gangavstand om man tåler noen kilometer, ikke langt fra f.eks. trikk om man heller vil transporteres.

Bryggverket er synlig bak en glassvegg, og puben har både lang- og småbord inne i tillegg til en del plasser ute. Det er tolv ølkraner, alle med eget øl (i alle fall når vi var der, skal ikke utelukke at de av og til har gjesteøl) og snacksmenyen består av ost, fritert rugbrød og beef jerky. Og det er i grunn det. Ikke har de annen drikke, ikke har de mat.

Men rundt hjørnet finnes både butikker og spisesteder, og de er ikke vanskelige hos Labietis, her kan du nyte medbragt både mat og drikke (til og med vin, visstnok) – du kan endog ringe Delisnack rundt hjørnet og få maten levert. Man må formode at de kanskje ikke strekker velviljen så langt om selskapet ikke også kjøper øl, men det ville jo være heller merkelig å la være.

Vi gikk metodisk til verks og begynte til venstre og jobbet oss mot høyre, minus de vi fikk kjøpt med oss på flaske (man kan selvsagt kjøpe takeaway på plastflaske av det som finnes på kran også, men siden vi fikk smakt oss gjennom alt droppet vi det). Notatene mine er sparsommelige, men som følger:

Ganuzēns (saison): Ok, men litt besk/bitter.

Mediņš (mjød): God til mjød å være, men ikke noe jeg følte for å drikke mer enn et par slurker av.

Papardes Zieds (dark ale): God, men litt for bitter for meg.

Ķēniņmeita (pale ale): Veldig bra pale ale, fruktig på en frisk måte (eple?).

Ķiršu Ragana (fruktøl): Akkurat passe mye kirsebær, kjennes godt uten at det blir fruktsaus. Kjøpte med en flaske av denne.

Kamīns (røykøl): Dette er røykøl jeg kan like. Fruktig base.

Virsaitis (IPA): IPA nok for meg, alt for bitter.

Lesestoff til helga #167

Whisky

Godstolen: Eller på gulvet foran peisen? Hva med et dytt for å lese – og diskutere – flere whiskybøker? The Edinburgh Whisky Blog prøver seg med lesesirkel, og bok for oktober er Iain Banks Raw Spirit, en bok jeg har lest og likt, men ikke skrevet om. Den tåler alltids en gjenlesing, så jeg har en intensjon om å hive meg med.

Sider

Storbritannia: Hva skjer når en sidersommelier smaker industri(såkalt)sider blindt? Vel, jeg fikk noe å strekke meg etter angående smaksnotatformuleringer, i alle fall.

 

Obela Ažuožeriai (2015) 6,6 %

Denne versjonen fra Obela er laget av epletypene Antaninis, Alvas og Golden.

Nese: Eple, tydelig alkohol.

Smak: Eple, mye syre og tørrhet og litt bitterhet.

Kommentar: Også typisk baltisk sider, men litt mer interessant enn en del av de andre, med nok futt i smaken til å redd den fra å være kjedelig.

Kjøpt på Siidrimaja i Tallinn.

Tesco Apple Cider 5 %

Nese: Ganske syrlig, nesten litt sitronaktig. Tydelig eple også.

Smak: Eple, en krysning mellom granny smith og golden delicious. Siderpreget er der, men dempet. Den oppleves som litt tynn, nærmest utvannet.

Kommentar: Vel, altså, det er jo greit drikkelig, og langt fra brus både sødme- og smaksmessig. Men noen stor opplevelse kan man vel heller ikke si at det var.

Hensatt i kjøleskapet mitt av noen som formodentlig har kjøpt den i Storbritannia.

Lesestoff til helga #166

Whisky

USA: Det er bourbon-boom, og i den forbindelse dukker det stadig opp generelle bourbon-artikler. Siden jeg er glad i litt myteknusing likte jeg denne: Bourbon tales debunked: The truth behind seven bourbon myths.

Skottland: Det er vel på tide at Skottland får sitt første vertikale destilleri, nå later det til å kunne bli noe av i Edinburgh av alle steder, da Port of Leith har presentert sine byggeplaner i høyden for myndighetene.

 iSider

Verden: The Wall Street Journal anbefaler spansk sider, og har med Isastegi, som jeg også var imponert over, så kanskje de andre også har noe for seg? Siden artikkelen er skrevet for det amerikanske markedet er det slett ikke sikkert det er så lett å få smakt disse her hjemme, men de kan jo noteres på «se etter»-lista.

Hjemme hos deg: Bloggen Cider Culture har startet en artikkelserie om å brygge sider selv. Verdt å følge.

Storbritannia: CAMRAs årlige kåring av Best ditten og datten, og årets siderbar er Ye Olde Cider Bar i Newton Abbot, Devon. Baren vant også kåringen i 2011, men da under den gamle eieren som drev den i hele 40 år. De nye eierene tok over i november 2015, og det er tydelig at de gjør noe rett. Les mer hos Devon Live.

Øl

Norge: (Vel, foreløpig Oslo) VaffelNinja utnytter Untappds API og trekker ut hva som finnes på kranene på Oslo-barer som er «verified venue» og har vedlikeholdte lister på den nye siden PåTapp.no. Logger du inn med Untappd-brukeren din kan du filtrere bort det du alt har smakt, f.eks. Lekkert.

Obelą Babtai 2015 6,7 %

Om jeg har tolket etiketten rett er denne sideren laget av de to eplesortene babtu senieji og zvaigzdute, som har vokst i gamle eplehager i Litauen. Mer skal jeg ikke forsøke å tolke. Jeg forsøkte med google translate på teksten, men det ga fint lite mening («I would like to wear a sack of apples in one piece of clothes» er et utdrag).

Nese: Det lukter skikkelig eplemost.

Smak: Mye syrligere enn lukta skulle tilsi. Eplemostpreget er der, men det smaker som om noen har presset eplekart. Et tørt siderpreg finnes, men det overdøves litt av syrligheten (som er mer eplete enn sidrete).

Kommentar: På sett og vis ganske godt, men den henger ikke helt sammen. Jeg hadde fler typer fra samme produsent med hjem, så det blir spennende å se hvordan de varierer.

Kjøpt hos Siidrimaja, Tallinn.

Peenjoogivabrik Nudist Libahunt 5,6 %

Bare produsert 500 liter, for kortfilmfestivalen Sleepwalkers. Denne er tilsatt frisk mynte og lagret i 333 netter (takk til Google translate).

Nese: Først fikk jeg cola-vibber, når jeg stikker nesa i glasset dras jeg mellom polkagriser og gløgg.

Smak: Oi. Det smaker virkelig bare merkelig. Det er eplesmak der noe sted. Og polkagriser. Og… rosmarin og/eller basilikum. Samtidig opplever jeg den som litt tynn, «krydderet» kamuflerer ikke en litt utvannet sider.

Kommentar: Denne er det vanskelig å bedømme, for eplesider i tradisjonell forstand er det ikke. Servert som en longdrink med garnish hadde jeg kanskje tatt den for god fisk, nå vet jeg ikke helt. Etter noen slurker landet jeg på ikke drikkelig, men kan meddele at Arve synes den var god nok (for ham ble det sære positivt) til å drikke opp resten (mens jeg altså ville helt det i vasken).

Kjøpt i Pärnu.

Crumpton Oaks Farmhouse Dry Apple Cider 5 %

Jeg hadde opprinnelig et visst håp til denne. Engelsk og «farmhouse dry» høres jo ikke så dumt ut. Nå finleste jeg på boksen og oppdaget at det står «Cider with sugars & sweetener», som jo høres mindre lovende ut. I neste linje står det forøvrig «Free from artificial colours or flavours», hvilket jeg stiller meg tvilende til om det faktisk er «sweetener» i den. Vel. Vi får se. Jeg forsøker å stille med åpent sinn.

Nese: Helt grei, kommers engelsk sider

Smak: Som lukta. Det er tydelig eplepreg, og det smaker sider snarere enn juice, men det smaker sider av den heller kommerse sorten (jeg skulle gjerne sammenlignet denne med en Strongbow og/eller en Bulmers), og «dry» var vel å ta i. En litt emmen sødme henger igjen i munnen etter at jeg har svelget.

Kommentar: Vel. Udrikkelig er det ikke, men ikke noe jeg føler behov for å drikke igjen, heller (annet enn i en eventuell sammenligingssmaking). Kjip.

Kjøpt i Tallinn.

Nauksenu vina daritava Ãbolu sidrs Pussalds 6 %

Pussalds er da semi-sweet på latvisk.

Nese: Voksede epler og noe som minner om sopp.

Smak: Epler, definitivt. Og siderpreg. Noe søtere i stilen enn den semi-tørre jeg jeg nettopp drakk, og det stemmer jo bra med produsentens bedømmelse.

Kommentar: Vi er fortsatt på den «bra kvalitet sider i baltisk stil», men siden denne er noe søtere kan vi vel si at jeg foretrakk den forrige, uten at det var noen stor overraskelse.

Kjøpt i Riga.