Forfatter: Ragnhild

Suomenlinnan Panimo Tin Soldiers Hard Cider 7,5 %

Denne var hissig, det ble en solid dam på benken.

Nese: Det lukter mer eplevin enn sider, det er noe med kombinasjonen av typen eplelukt og det tydelige alkoholpreget.

Smak: Ganske intens eplesmak, og her er det mer sider- enn vinpreg. Tørrere enn fryktet (ingredienslista inkluderer sukker), men fortsatt for søt.

Kommentar: Tross at det er siderpreg på smaken er det eplene som dominerer, og det ligner litt for mye på karbonert – intens – eplemost. Men vondt er det ikke.

Kjøpt på siderbutikken i Tallinn.

Põltsamaa Felix Öuna-Siider Poolkuiv 4,5 %

Nese: Eple med en bilukt av nederlandske myke pepperkaker.

Smak: Følger opp lukta. Det smaker syrlig eplesider av det elegante slaget, men altså med en bismak jeg forbinder med nederlandske pepperkaker. Litt mindre utpreget på smak enn på lukt, skal sies.

Kommentar: Vel, det var da i det minste annerledes. Vondt er det ikke, men tross pepperkakene er sideren litt for enkel til å falle i «jeg skulle gjerne hatt en kasse»-kategorien.

Kjøpt i Tallin.

Sabiles Sidrs Ābolu Upenu Pussaldais 8 %

Kjekk størrelse på disse flaskene må jeg si. «Pussaldais» later til å være en gramatisk variant av det latviske ordet for semi-sweet.

Nese: Eple og alkohol. Relativt tørt siderpreg til at den skal være halvsøt.

Smak: Epler. Jeg tenker på røde epler, men det kan like gjerne være på grunn av fargen. Siderpreg. En viss grad av sødme er det, men den er balansert av en form for epleskallbitterhet. Likevel vil nok store mengder bli i overkant søtt.

Kommentar: Det er nok en fordel at flasken er såpass liten, for ett glass tror jeg er ganske passe. De hadde helflasker også i Latvia, og de hadde vært perfekte om man skulle kjøpe inn aperitif til en fest, f.eks., noe jeg tror denne sideren ville egnet seg til.

Kjøpt i Latvia, på Rimi.

Domaine de la Paleine Saumur Brut 12,5 %

Dette er et nytt vinområde for meg.

Nese: Skifer, frukt (fersken?).

Smak: En viss bitterhet, fruktighet (mer eple på smaken), litt skifer igjen.

Kommentar: God, men mangler gjærdeigpreget som «method traditionelle» hadde fått meg til å håpe på. Likevel, ikke et dårlig bekjentskap. Jeg har fått denne flasken, og den later ikke til å komme fra polet, desverre, så jeg får kanskje ikke tak i fler. Jeg får nyte denne.

Kornog Taouarc’h Kentan 13 BC 46 %

Nese: Pæreis og bålrøyk, og litt urter. Med vann lukter det røyka malt, rett og slett.

Smak: Røyk i form av trekull. Eller kanskje helst halvveis forkullet ved. Om du hadde fiska en halvbrent vedkubbe ut av bålet, latt den kjølne og så tygget litt på den hadde det smakt omtrent som dette. Vann gjør lite med smaken.

Kommentar: Helt ok, dette. Til og med ganske godt. Foretrekker den nok uten vann, siden den bare er på 46 % er den greit drikkelig sånn, og lukta er mer spennende da.

Takk til Ragnar for smaksprøven.

 

Volfas Engelman Sidras 1932 4,5 %

Nese: Nesten ingenting, et slags søtt gjærpreg, bare (det lukter nesten mer dafft øl enn sider).

Smak: Altså. Et lett – kommerst – siderpreg kombinert med noe som smaker mest som kjip europeisk alkoholfritt øl; søt maltdrikke, altså. Og litt metallisk smak på toppen av det hele. Det rare er at det ikke er søtt på den måten svensk rusbrussider er det, men likevel smaker det maltsødme.

Kommentar: Hva har de gjort med de stakkars eplene? I følge boksen er det bare gjæret eplejuice, vann og CO2 i denne, så hvordan de har fått det til å smake så rart er en gåte, men… Noe av det merkeligste jeg har smakt på lenge (nesten like feil som Lokas vann med sjokolademilkshakesmak, faktisk). Godt er det i alle fall ikke. Ikke egentlig drikkelig i det hele tatt, men nå har jeg tatt ganske mange slurker likevel, bare fordi jeg ikke klarer å slippe tak i det underlige. Det er som et togkrasj, umulig å se bort.

Kjøpt i Kaunas (før klokken ni om morgenen, på vei til dyrehagen).

Arran Cream Sherry Finish 56,4 %

Tappet 2 februar 2006.

Nese: Kokte kirsebær, litt rosin og byggmalt. Med vann blir rosinen mer fremtredende, men det lukter også kake. Jeg blir sittende å tenke på en skuffkake jeg fikk en gang som hadde rosiner i seg, og sukker strødd på toppen før steking. Omtrent sånn lukter det.

Smak: Svisker, maltpreg, litt lær. Alkoholprosenten er merkbar. Mer behagelig å drikke med vann. Læret utvikler seg i retning lakris, men det smaker fortsatt mye malt og tørket frukt.

Kommentar: En veldig behagelig dram. God balanse mellom sherrypreg og malt.

Takk til Stian (tror jeg) for smaksprøven.

Jaanihanso Sherry Cask Aged Dry Craft Cider (2016) 5,5 %

Jeg har smakt 2015-årgangen av denne tidligere, så jeg har visse forventinger.

Nese: Tørt eplepreg, tydelig alkohol og tydelig siderpreg. Skall av røde epler. Lett eikepreg.

Smak: Syrlige, tørre hageepler. Fint siderpreg.

Kommentar: Det er selvsagt vanskelig å si uten direkte sammenligning, men jeg tror denne er bedre enn 2015-årgangen, jeg er er i alle fall tilbøyelig til å kalle den «særdeles drikkelig». Godt er det, i alle fall, og det later til at fatlagringa er en fordel for den baltiske siderstilen.

Kjøpt i Tallinn.

Hogan’s Fresh & Fierce Killer Sharp Sour Cider 5,8 %

Nyhet på polet. Navnet er litt av en munnfull. Dessverre kom jeg i skade for å lese ingrediensene, som inkluderer vann og sukker, så jeg er skeptisk, men Hogan’s pleier jo å være brukbare.

Nese: Eple og tydelig siderpreg, fremstår som relativt tørr.

Smak: Jeg kan ikke klage på manglende tørrhet, i alle fall. Og selv om Hogan’s kaller det «sour» er det tørr jeg synes den er. Eplepreget er tydelig, det smaker av ganske lite modne hageepler. Ganske ren og frisk i smaken.

Kommentar: Skepsisen gjort til skamme, godt var det. Enda litt mer funk, så hadde den vært perfekt. Den slår med god margin Seattle Dry ned fra førsteplassen på «det beste som er tilgjengelig i Norge»-lista. Det kommer til å bli flere av denne i handlekurven framover.

Kjøpt på Vinmonopolet (Bankkvartalet, Trondheim).