Forfatter: Ragnhild

Vaisiu Sultys Obela (2014) 6,6 %

Her er det litt uklarheter rundt hvem som egentlig har brygget denne sideren, siden Vaisiu Sultys er oppgitt som «tapper» på etiketten, mens et firma som heter Sodo skonis står som «manufacturer» ( i følge Google translate, altså). Etiketten er ellers ganske lite informativ, så da blir det som det blir.

Nese: Eplemost med alkoholstikk.

Smak: Tørt, eplepreget, tydelig siderpreg.

Kommentar: Slett ikke så verst. Litt for ren og pen, men med mer «nypresset eplemost» og dermed litt røffere enn mange baltiske sidere.

Kjøpt i Kaunas.

Voss Fellesbryggeri Fjellsider Eple- og bringebærsider 4,7 %

Nese: Hjemmelaga bringebærsaft.

Smak: Det første jeg tenkte var «Rødbrus». Det er ingen god start. Eple og bringebær er tilstede, men det er alt for mye sødme.

Kommentar: God rødbrus. Ikke drikkelig som sider (eller som «drikke som holder 4,7 %»). Bortkastet alkoholkapasitet. Går i vasken.

Kjøpt på Coop Mega, Nardo.

Voss Fellesbryggeri Fjellsider Eplesider 4,7 %

Nese: Tørr eplemost.

Smak: Eplemost med kullsyre. Ikke søt, akkurat, men med følelsen av at det er en del fruktose her.

Kommentar: Jeg vil ha den både tørrere og mer funky. Ikke minst vil jeg ha mer siderpreg, ellers kan jeg like gjerne drikke eplemost.

Kjøpt på Coop Mega, Nardo.

Clynelish 15 år Adelphi for Daracha 53 %

Destillert 1997, tappet 2013, 287 flasker, cask nr, 6520.

Jeg skrev smaksnotater for denne når flaska var nyåpnet for nesten nøyaktig fire år siden, så jeg tenkte det kunne være interessant med en gjensmak nå som det kun er en dram eller to igjen. Jeg anbefaler forøvrig ikke leseren i å følge mitt eksempel og ha flasker stående åpne så lenge, i alle fall ikke når volumet luft vs whisky har blitt så stort. Denne burde vært drukket eller helt over på mindre flaske for et par år siden.

Nese: Malt. Med vann utvikler den et fruktig preg, epler kanskje?

Smak: Litt fiskeaktig til å begynne med, deretter salt og malt. Vann henter fram epler på smaken også.

Kommentar: Om det er whiskyen eller jeg som har endret seg på fire år er vanskelig å bedømme, men selv om assosiasjonene er forskjellige er konklusjonen er den samme som den gangen: Litt skuffende. Både Clynelish, Adelphi og Daracha kan så mye bedre.

Caol Ila 1978 23 år Rare Malts 61,7 %

Nest siste slant av en flaske som har vært åpen noen år, så den er godt luftet.

Nese: Tørr røyk, aske. Vann henter fram sitrus (sitron) i tillegg til røyken, som får mer torvpreg.

Smak: Røyk, lett eikepreg, hint av babyspy. Med vann blir den hakket mer kompleks, noe krydder dukker opp; muskat og svart pepper. Fortsatt (torv)røyk som hovedsmak.

Kommentar: Glatt verdt de 64 GBP vi betalte for den i 2003, men kanskje ikke de 440 Euro Whiskybase oppgir som «average value» i dag. Klassisk Caol Ila, forsåvidt, men dermed ikke videre kompleks. God, for all del. Jeg skal drikke den siste drammen med andakt.

Kilchoman 100% Islay 7th Edition 50 %

Destillert 2010, tappet 2017.

Nese: Potetkjeller, kald røyk. Med vann lukter det mer rå betong, fortsatt med kald røyk som tilbehør.

Smak: Røyk, noe litt plastaktig. Rå potet på ettersmaken. Varmere røyk med vann, noe frukt, muligens bålstekt eple, fortsatt litt plast.

Kommentar: Godt, men jeg mener tidligere årganger har vært bedre. Det er noe rått og uferdig over denne utgaven.

Lagavulin Distillers Edition 1987 43 %

«Special release lgv. 4/491», tappet 2003.

Nese: Bålrøyk, svidd fersken, kandissukker, fruktkompott. Mye det samme, bare mer dempet, med vann, røyken får riktignok et visst lakrispreg.

Smak: Kull, kjølig røykpreg, litt mint, noe frisk frukt (muligens ananas). Med vann reduseres smaken til «bare røyk».

Kommentar: Nesa dør litt med vann, og smaken blir kjedeligere, så jeg ville nok helt klart anbefalt å droppe vann i denne, noe jeg skal gjøre i aller siste dram (bottlekill på denne i kveld, men flaska har ikke vært åpen så veldig lenge selv om den ble tappet – og sikkert kjøpt – i 2003), så akkurat det bør ikke ha påvirket smaken noe særlig. Absolutt en drikkelig dram, og en av de tapningene jeg har ansett som sikkerstikk i mange år (minst 14, faktisk), men bare om man kan få den til en ok pris, for den er ikke bedre enn 16-åringen, bare litt anderledes og ca like god.

Realist Õunasiider Citraga 6 %

Sider humlet med Citra.

Nese: Sitrus, mest sitron og appelsin, men også noe mer eksotisk som jeg ikke helt klarer å sette navn på. Mango også. Eple lukter det ikke.

Smak: Det smaker eple, da. Og sitrus. Syrlig og lett bitter snarere enn tørr.

Kommentar: Jeg kan se for meg at dette ville funke som forfriskning på en varm sommerdag. Her og nå er det ikkevarmt nok, og jeg ender på «prøver hardt, men er egentlig ganske kjedelig når det kommer til stykket».

Kjøpt hos Siidrimaja i Tallinn.

Jaanihanso Sidra 5,5 %

Jaanihanso har vært på studietur til Asturias i Spania og lært hvordan de lager sider (ganske likt slik den lages i Estland, egentlig). Denne sideren er laget i Estland på spansk maner, av epler av typen Antonovka. Så blir det spennende om den er mer baltisk eller spansk i stilen.

Nese: Grønne epler.

Smak: Grønne epler, norsk hagevariant. Både tørt og syrlig. Ellers ganske ren og frisk.

Kommentar: Mer baltisk enn spansk, vil jeg mene. Og da av den lettere, renere baltiske typen. Godt, men igjen, litt kjedelig.

Kjøpt iTallinn.