Lagret på et eks-bourbon hogshead, tappet desember 2013.
Nese: Røyk, appelsinmarmelade og einerbær. Sitron, malt og frisk koriander med vann. Etterhvert også svart pepper.
Smak: Røyk, nystekt brødskorpe og mint. Med vann dukker det opp rustent jern, saltvann og metall. Mørk sjokolade og ristet korn på ettersmaken.
Kommentar: Mye uvant her til Caol Ila å være, men mye kjent også. En god, gammeldags Islaywhisky, men med nok kompleksitet til å få meg til å sitte og lete lenge etter de riktige ordene for å beskrive hva jeg lukter og smaker. Dette må kalles en fulltreffer.
Destillert mars 1984, lagret på et eks-sherry hogshead, tappet januar 2012.
Nese: Medisinsk, lett tjæreaktig, menthol og bålrøyk. Med vann dukker det opp noe søtlig, litt bivoks, kanskje?
Smak: Brannskadet medisinskap. Med vann blir det mer og mer røyk, menthol i bakgrunnen og også noe tørket frukt langt der bak. Men mest røyk.
Kommentar: Det er vanskelig å la være å like denne. Røyken er overraskende lite dempet med tanke på alderen. Price/performance gjør den det neppe veldig skarpt, Platinum pleier å koste skjorta, og med det i mente ville jeg ønsket meg enda litt mer dybde og kompleksitet, men jeg smatter meg uansett fornøyd gjennom resten av drammen.
Tørr, ufiltrert, musserende eplesider fra Gotland, laget på eplesortene Aroma, Signe Tillisch og Discovery.
Nese: Røde epler, men likevel syrlig og tørt. Litt sitron. Litt kjeller.
Smak: Granny Smith, så tørr at første slurken er et lite sjokk for tunga. Bra fylde fra eplene som balanserer det tørre, også på smaken tenker jeg på røde epler selv om det altså er langt fra søtt.
Kommentar: Dette er sider. Sannsynligvis den beste svenske jeg har drukket, og den slår det meste jeg har drukket utenfor Storbritannia. Skulle gjerne hatt en kasse eller tre.
Nese: Honning, mango, røyk fra spon av or eller bøk eller noe sånt. Røyken forsterkes med vann og får også askepreg, sisselrot og svidde kvister.
Smak: Røkt, rustent jern. Grillet kjøtt. Med vann får den en uventet og uvelkommen beskhet på smaken, men også litt tjære og litt brente bildekk.
Kommentar: Nesten kaster ingen mann av hesten, lærte jeg hjemme. Det er mye lovende her, men den klarer liksom ikke helt å fullføre og ender på «Grei, men ikke mer en det.»
Nese: Frukttre, eik og earl grey te. Mer frukt med vann, sitrus og jasmin.
Smak: Eik, bringebærdrops og støv. Med vann får den et lett mentholpreg, ellers er det mye eika som gjør seg gjeldende, litt lakris dukker opp på ettersmaken.
Kommentar: Også denne er god, men ikke fantastisk. Hadde glatt tatt en dram til, men føler ikke noe behov for å kjøpe en flaske (ikke at det er så aktuelt med Rare Malts nå til dags, uansett).
Med familielogistikk å ta hensyn til er det ikke bare-bare å få testet nye ølsteder, men siden Taps på dagtid er Kafé Soil tok vi lørdagskaffen der.
Interiøret er ganske enkelt, men innbydende. Stolene later til å komme fra en skole, og er rett og slett kule. Det er klemt inn mange bord på få kvadratmeter, men det var ikke noe problem å komme fram.
Da jeg spurte om det var mulig å få seg en øl i tillegg til kaffe og kaker ble det mange forvirrede ansikter bak disken, det hadde de ikke helt funnet ut av ennå, nemlig. Ikke visste de om det var noe som var skrudd av som måtte skrus på og ikke hadde de fått opplæring i hvordan tappe en øl (men det var ikke slik at det ikke var meningen at man skulle kunne kjøpe, altså). Men en velvillig sjel forbarmet seg over meg og tok en telefon og etter litt om og men fikk jeg en Rød Berliner.
Farge: Ja, dere ser vel selv? Lekkert bringebærrød.
Nese: Syrlige bringebær.
Smak: Syrlig og frisk. Mye som minner om god kvalitet bringebærsaft, men det er ikke søtt, og det er umiskjennelig noe annet enn saft.
Kommentar: Kan bli en skikkelig klassiker på uteserveringen (om de får seg sånt) i sommersola. Sympatisk lav alkoholstyrke på 2,5 %. Lover godt for resten av ølproduksjonen.
Kaffen var jeg mindre begeistret for. Soil har skikkelig kaffemaskin, men kaffen er fra Jakobsen & Svart og jeg er redd det ikke er min kaffestil i det hele tatt. Dagens kaffe på lørdag skulle visstnok smake rabarbra, og det gjorde den, så sånn sett holdt den hva den lovte, og den var slett ikke udrikkelig (og skikkelig brygget), men som sagt: Ikke min stil. På den annen side er det nok for å drikke øl jeg kommer til å frekventere Soil/Taps.
Årsaken(e) til at jeg ikke ble sittende og smake meg gjennom utvalget beundrer bryggeriutstyret.
Nese: Smørbukk med koriander. Med vann endrer sødmen seg til maltsukker, sitron dukker opp og krydderpreget henger i.
Smak: Det første jeg tenker på er reinlav, ellers er det noe røde epler og noe karamell og en lett uggen tone. Det uggne forsvinner heldigvis med vann,
Kommentar: God, men ikke fantastisk. Nesen uten vann var veldig interessant, men smaken levde ikke helt opp. Men hadde jeg takket ja til en dram til? Oh, yes.
Smak: Melne, norske hageepler. Ganske syrlig til å være skandinavisk «medium».
Kommentar: Dette var ganske godt. Jeg blir hensatt til barndommens hage full av epletrær og kjeller full av vinterepler. Jeg kunne tenkt meg den hakket tørrere og med en anelse mer fylde, men dette er absolutt godkjent. Jeg skal teste den til mat, jeg ser for meg at den vil passe perfekt på sene sommerkvelder med grilling på terrassen.
Nese: Honning, sedertre, granskuddssirup og tørr eik. Med vann får den eukalyptuspreg.
Smak: Honning, eik, tørket frukt og grantre. Eukalyptus og nellikspiker med vann.
Kommentar: Sånn skal det gjøres! Gammelt sherryfat uten et snev av gummi, og med et eikepreg som kler whiskyen i stedet for å overdøve. Synd prisen er såpass stiv, ellers hadde jeg nok kjøpt meg en flaske (ikke at jeg ville forventet å få 73-årgang for en pris jeg er villig til å betale, det er jeg som er gnien, ikke tapperen som er urimelig).
«Hard cider with tea and chai spices added.» Etter gårsdagens sitronjuice er jeg vel ikke veldig optimistisk, men jeg stiller med åpent sinn.
Nese: Gløgg. Julekrydder, rosin og litt vag rød saft. Etterhvert lukter det også eplepai med veldig mye kanel.
Smak: Joda, det smaker gløgg også. Men jeg kan spore et visst eplepreg på smaken, så kanskje noen har brukt eplevin i gløggen.
Kommentar: En selsom opplevelse, jeg sitter definitivt med inntrykket av at den burde vært servert glovarm med rosiner og hakkede nøtter. Et fantastisk navn hjelper ikke, dette er ikke sider. Ikke udrikkelig, men heller ikke noe jeg har noe ønske om å drikke mer av.
Nese: Røyk, appelsinmarmelade og einerbær. Sitron, malt og frisk koriander med vann. Etterhvert også svart pepper.
