Ragnhild

Første dag av Vill & Syrlig

Smak selvs lokaler i Hedmarksgata 15 er litt anonyme, så selv om jeg var rimelig sikker på å ha kommet rett var det beroligende med skilting i trappeoppgangen. Jeg var ti minutter før tiden og arrangørene var noen minutter etter, så jeg rakk å stå å henge og bli utålmodig etter å komme inn. Men inn kom jeg, og siden jeg jo hadde prioriteringslista klar styrte jeg rett mot første usmakte sider. Hele 13 nye sidere fikk jeg smakt og skrevet notater for før jeg gikk over til ren sosial surølsmaking. I dag håper jeg å få skrevet i alle fall noen notater for surøl også. Sidernotatene dukker selvsagt opp her på bloggen utover uka.

Jeg har tidligere publisert drikkelig-relaterte bilder på den generelle Instagramkontoen min (@lattermild), men nå har jeg opprettett en egen konto: @drikkelig.no. Følg gjerne med der. Ellers kan jeg også forfølges på Untappd (@mirthful), jeg sjekker inn langt fler øl enn jeg noensinne blogger om.

Lesestoff til helga #81

Skottland: Glenlivet utvider, meldes det i flere kanaler, f.eks. hos Whisky Intelligence.

USA: Heineken kjøper en 50 % aksjeandel i Lagunitas, melder Beer Pulse.

Norge: Hva med en humlehage?

Ukas blogg/nettside: Turen er kommet til den siste aktive whiskybloggen på norsk som jeg vet om. (Har jeg gått glipp av noen? TIPS MEG!) Rune Morten skriver smaksnotater (sjekk arkivet), men tipser også om nyheter, både i form av nye tapninger og smakinger, sistnevnte særlig i Bergen, siden det er der han holder til.

Vill & Syrlig

Ølportalen har fått tak i en mer detaljert liste over øl og sider som blir tilgjengelige på Vill & Syrlig i helgen. Som vanlig har jeg lagt inn lista i et regneark for å kunne vri og vende på den litt, og ser ingen grunn til ikke å dele:

Oversikt i spreadsheetformat.

Sees vi på fredag?

Torsdag: Regnearket er oppdatert med noen flere øl/sidere, etter at en liten fugl hvisket meg i øret.

Maeloc Sidra Seca 4,5 %

Siste variant ut fra Maeloc for denne gang, og helt klart den jeg har høyest forhåpninger til. Så er jo den potensielle fallhøyden større.

Nese: Skikkelig eplemost, klart mindre sødme enn på Dulce’en. Tydelig gjærpreg, det lukter sider.

Smak: Knusktørr er den ikke. Det smaker rødlige epler, men med innslag av Granny Smith

Kommentar: Joda, dette går an. For min del kunne den gjerne vært langt mer ekstrem, men vi snakker i det minste skikkelig sidersmak nå. Den er kanskje litt tynn på smaken, det kan ha noe med alkoholstyrken å gjøre, men jeg kommer nok til å kjøpe fler av denne.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Er det bare jeg som synes det er kult med pull-top?

Maeloc Sidra con Pera 4 %

Nese: Det lukter pære lang vei, men pære, altså, ikke pærebrus. På nært hold kommer eple- og siderpreget og den har også noe bivoksaktig over seg.

Smak: Epler og pærer de henger på trærne og når de blir modne så faller de ned. Modne, ja, det smaker (over)modne røde epler og bartlettpærer. Og bivoks. Hvor kommer det fra, mon tro?

Kommentar: Langt mer spennende enn den jevne søte, eller halvtørre, sider tilgjengelig i norske butikkhyller, men for søt til å være noe voldsomt fristende å kjøpe mange flasker av. Likevel, som med Dulce lurer jeg på om ikke den ville være god til (salt) mat? Man har da ølpølse i hus, så en kjapp test bekrefter, at jo, det fungerer utmerket. Prøv den til spekemat, altså.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Maeloc Sidra Dulce 4,1 %

Tre nye spanske sidere dukket opp i hyllene til Gulating ølutsalg i Trondheim i dag, og da er det ikke annet å gjøre for en stakkars blogger enn å kaste seg over dem, eller hva? Først ut: Dulce. Som betyr søt. Ikke den jeg har mest forhåpninger til, med andre ord.

Nese: Søtlig eplemost, men med gjærpreg.

Smak: Søt eplemost, men umiskjennelig «ekte sider»-preg.

Kommentar: Mye bedre enn ventet. Visst er den for søt, men brus er det ikke. Vi skulle sendt en flaske av denne til alle norske og svenske produsenter som skriver «halvtørr» på flaskene/boksene og sagt: «SE. DUUUL-CEEE. Sånn smaker søt sider! Tror dere virkelig at halvtørr er riktig ord for det dere lager?» Til mat tror jeg dette kunne funke ganske bra, siden den har kraftig nok smak. Med så mye sødme… til spekemat, kanskje?

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Bunnahabhain Mòine 46,3 %

Bunnahabhain har brukt Mòine-navnet før, da på Feis Isle-tapninger, men dette er en NAS spesielt for det svenske markedet og ble sluppet på Systembolaget 1. september. Til den nette sum av 389 SEK var det ikke nødvendig å tenke seg så lenge om før denne havnet i handlekurven når vi var en svipptur til Funäsdalen i går.

Nese: Røyk med underliggende sødme, mango og bakt eple, kanskje litt kjeks. Litt skarpere med vann, det lukter tørt gress og bråtebrann.

Smak: Røyk, kalk, kjøleskapsis. Om du kunne røyke snø og så spise den tror jeg det ville smakt omtrent som dette. Vanilje er det også her, og sort pepper på ettersmaken. Inntrykket blir varmere med vann, noe fruktig dukker opp i bakgrunnen og røyken blir mer bålaktig.

Kommentar: Føyer seg pent inn i rekken av helt utmerkede NASer fra Bunnahabhain, og er vel i det øvre skiktet av det de har utgitt. Jeg skal teste den mot en Toiteach, for inntrykket mitt nå er at Mòine er hakket vassere, men det kan være hjernen lurer meg. For den prisen er den i alle fall et knallkjøp.

Balholm Handverk cider med bær 4,7 %

Innholder eple, bringebær, rips, rabarbra og humle. Akk, ja. Lekkert bringebærdropsfarget er den, men hvorfor humle?

Nese: Vagt bæraktig med floralt humlepreg.

Smak: Bringebær, og bær generelt med litt bitt, går over i hjemmelagd, usukret bringebærsaft. Det er ikke noe opplagt humlepreg på denne, faktisk, men en litt ubestemmelig, vegetalsk tone over det hele, så jeg får assosiasjoner til bringebærbusk, ikke bare til bærene. Rabarbraen har nok bidratt mer til syrligheten enn til smaken ellers.

Kommentar: Nå snakker vi. Kanskje ikke noe jeg vil drikke litervis av, men dette kommer mer i klasse med en lambic med bær enn med såkalt svensk sider med bær. Og det er altså slett ikke negativt. Hvordan humla kan funke så greit på denne og så katastrofalt dårlig på pæresideren er meg uforståelig, men denne gir meg håp om at jeg også kan overbevises om at humle i sider er en god (eller i alle fall brukbar) idé.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Balholm Handverk cider av pære 4,7 %

«Ekte pærecider med aromatisk humle» sier etiketten, og jeg kan ikke si jeg hopper i taket av forventning. Det er både pærer og epler på ingredienslisten, men pærer står først, så da kan vi kanskje anta det er det der er mest av? Uansett ikke en perry, altså. Og dessuten humle. Jeg vil gjerne overbevises, men er skeptisk.

Nese: Hadde jeg ikke visst det var humle hadde lukta forvirret meg, men jo, humle, aromatisk sådan, nesten litt tobakkspreg over den. Fruktigheten ligger under, men er vanskelig å plassere, men det nærmeste jeg kommer en konkret assosiasjon er bartlett-pærer.

Smak: Selsomt. Det starter med rund, mild og ganske søt (kanskje bakt?) pære (bartlett) og så, i det du svelger, kommer innslag av conference-pæreskall, humle og bitterhet i form av grapefruktskall.

Kommentar: Annerledes, absolutt. Og brusaktig er det vanskelig å beskylde den for å være. Men er det godt? Vel, nei, jeg synes ikke det. Nå er jo ikke jeg verdens største humlefan, så det var vel ikke noe stort sjokk, men ut over at jeg ikke helt ser poenget med humla sliter jeg litt med at smaken er så oppsplittet, det kommer liksom som et sjokk hver gang du svelger at det ikke bare er søtlig pæresaft du drikker.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Lesestoff til helga #80

Skottland: Sammen er vi sterke later til å være mottoet til en rekke av Storbritannias små destillerier. Alene har de liten sjanse på supermarkedmarkedet, siden distributørene ikke prioriterer leverandører med bare en eller noen få varelinjer å tilby, men kan du liste med 10-12 varemerker er interessen straks større. Destillerier som Strathearn Distillery, Ogilvy og Glasgow Distillery Company har derfor gått sammen om et kooperativ som skal forhandle med distributører på deres vegne og er på nippet til å lande en avtale med Ocado i Storbritannia, melder The Herald Scotland. Etterhvert er tanken at de kan bruke den samme strategien også i andre markeder/land.

Norge: Den store nyheten denne uken er at regjeringen har lagt fram det konkrete forslaget til oppmyking av alkoholreklamereglene. De nye reglene vil tre i kraft fra 1. november. Det vil fortsatt være forbudt med ren reklame, ingen Sean Connery i reklamepausen på TV2 som forteller deg at du bør drikke whisky om du vil være like tøff som ham, men produsenter og importører skal nå få lov til å opplyse om hva slags produkter de har og til og med hvordan de smaker. IKke overrasket er avholdsbevegelsen negative og mener det nye regelverket fører til flere gråsoner, og det er ikke nødvendigvis feil, det vil garantert måtte gås opp en del mer spesifikke retningslinjer for hva som er «nøytralt» og hva som er «positiv omtale». For å fremstille alkohol som kos er fortsatt ikke lov. Det blir garantert mye skriverier om dette de nærmeste ukene. Vil du lese mer allerede nå? Her følger lenker ettersom jeg finner dem:

Ølportalen var først ute med å publisere det nye regelverket.
I tillegg har Sammy har skrevet en kommentar (publisert både på Ølportalen og egen blogg)

Bergen: Og mens vi venter på november, når festivalene formodentlig kan få fortelle slikt selv, har Jan Egil publisert liste over hva du kan forvente å finne av øl på Bergen Ølfestival i helgen.

Danmark: Det danske tv-programmet Madmagasinet har laget en episode om håndverksøl, som kan sees på DR sine hjemmesider.

Ukas blogg/nettside:

Det er ikke flust med siderblogger der ute, men Along Came a Cider av Meredith er en av de mer aktive for tiden. Det blir riktignok litt en øvelse i «høyt henger de og sure er de» siden Meredith befinner seg på den andre siden av Atlanteren og har tilgang på helt andre sidere enn oss her hjemme, men jeg synes i alle fall det er interessant å følge med.