Nese: Granny Smith og grønne hageepler.
Smak: Mer Granny Smith, eplesyrlighet, tørt epleskall og et snev av bitterhet.
Kommentar: Tipper litt over mot syrlig heller enn tørr, men det er også det eneste jeg har å utsette. Jeg tar en kasse.
Forfatter: Ragnhild
Hardanger saft- og siderfabrikk Dronning Sider (2014) 8 %
Nese: Ganske tørt og friskt av eple og vokset epleskall, men med en viss assosiasjon til mozell
Smak: Tørrere enn forventet, eplekart og en bismak som er en blanding av grapefrukt og sitron.
Kommentar: Ganske god, og det er vel like greit, siden den kommer i magnumflaske.
Maley Cidre du Mont Blanc Classicum 7,5 %
Denne er tilgjengelig på polet i to forskjellige årganger akkurat nå. 2012-årgangen har bestillingsnummer 696801, mens 2014-årgangen kom som nyhet nå i januar (sammen med Cidre du Jorasses) og har bestillingsnummer 3658401. Jeg tenkte jeg skulle sammenligne dem, for å se hvor stor forskjell årgang og/eller lagringstid gjør.
2012
Nese: Vinterepler lagret i tørr, men gammeldags kjeller.
Smak: Vinterepler, tørt epleskallpreg, hint av bitterhet, litt eplekart også, faktisk.
Kommentar: En av de beste franske siderene jeg har smakt. En helt annen stil enn engelsk «scrumpy», som jeg elsker, nesten så det ikke er sammenlignbart, men veldig god, rett og slett.
2014
Nese: Lukter mye mindre enn 2012, lett eplepreg, bare, og litt… tannkrem?
Smak: Frisk og fin, tørt preg og smak av Granny Smith epler.
Kommentar: Helt ok, men langt kjedeligere enn 2012-årgangen.
Konklusjon: 2012 skal jeg bestille noen fler av. Og da tar jeg nok med et par 2014 også, og setter i kjelleren et par års tid, så får jeg se om det er lagringen eller årgangen som er hovedårsaken til forskjellen her.
Maley Cidre du Mont Blanc Jorasses 2014 7,5 %
Nese: Litt honning, uten å være søt.
Smak: Tørrhet og syrlige epler.
Kommentar: Litt endimensjonal og lett, men samtidig veldig god. Mye tørrere enn forventet, men av den lettdrikkelige typen, ikke munnsnerpende tørr. Kan godt finne på å kjøpe flere av denne.
Kjøpt på Vinmonopolet, bestillingsutvalget.
Old Pulteney 1997 Ambassador’s Single Cask 17 år 53,4 %
Fat nummer 1085, tappet 2015. Fatet er valgt ut av Allt om Whiskys ambassadører i 2015, David Tjeder og Frida Birkehede, og det later fortsatt til å være igjen noen få flasker på Systembolaget, prisen er SEK 1299,-
Nese: Vanilje, vaniljekrem og eik, korianderfrø, plommesyltetøy og litt bringebær. Med vann, støvete maltloft, sitron, sjøsprøyt og kalk.
Smak: Vanilje, eik og litt bringebær. Ellers blir spriten litt dominerende på smaken. Med vann slår det inn en del eikebitterhet, ellers sitron og grønne blader, honningmelon og hint av grønn te.
Kommentar: En elegant Pulteney, nesten i overkant elegant, kanskje? Jeg savner det litt røffere, maritime preget, for selv om de offisielle smaksnotatene hevder at det er der, finner jeg det ikke i kveld. Men noe dårlig fat er dette ikke.
Gulating (+ Færder) Julebjorr (2015) 4,7 %
Farge: Mørk rav
Nese: Malt og appelsinjuice, og litt såpeaktig.
Smak: En del maltsødme, appelsinjuice og dempet humlebitterhet. Lett såpeaktig smak også, som jeg ikke helt vet hva kommer av.
Kommentar: På sett og vis ganske godt, men jeg er litt ambivalent til det såpepreget.
Kjøpt på (surprise) Gulating, Trondheim. Før jul, vel å merke.
Aass og Egge norsk single malt 3 år 40 %
Jeg sitter med både 2011-utgaven og 2012-utgaven i hvert sitt glass, samt en liten slant av To tårns General Nelson for sammenligningens skyld, i dag dreier det seg om destillert øl.
2011
Nese: Eik, syrlighet, aceton, appelsinskall. Både appelsinskall og aceton blir forsterket med vann og gjør at det hele minner mest om et eller annet litt potent rengjøringsmiddel.
Smak: Eik og aceton, endel nyspritpreg. Uffda. Vann gjør den ingen tjenester, de samme tonene tar over smaken som framtrer på lukta, og hjernen min mener bestemt at dette er noe det ikke er meningen man skal drikke.
Kommentar: Instinktet sier nei. Og det kan jeg vel også være enig i, selv etter rasjonell refleksjon. Ikke godt.
2012
Nese: Karamell, eik, snev av tobakksrøyk og fusel. Vann henter fram litt fruktighet og vanilje.
Smak: Eik, brent sukker, traktorhjul. Mer bitterhet med vann.
Kommentar: Er den reneste nektar sammenlignet med 2011-utgaven, men oppleves som ganske rotete og røff og har ikke nok kvaliteter ellers til å veie opp.
General
Nese: Fluor, litt ginaktig,
Smak: Ginaktig, krydret, med et visst friskt sitruspreg. Ung sprit.
Kommentar: Den av de tre som gir minst inntrykk av å forsøke å være whisky, men også den eneste jeg har noe ønske om å drikke mer av.
Mer om Generalen – og ølet den er basert på – i gårsdagens innlegg.
Lesestoff til helga #100
Rundt tall og greier. Sprett champagnen.
Whisky
Internett: Er du whiskynerd? Ta Whisky & Wisdoms (ganske vanskelige) quiz og finn det ut.
Skottland (og Bergen): Festivalåret er i gang. Vel, ok, det var jo i gang allerede 9. januar med Arktisk whiskyfestival, men om du gikk glipp av den og ønsker å planlegge for å få med deg minst en festival i år er det på tide å følge med. Neste helg er det Bergen International Whisky & Beer Festival, og der er det på tide å kjøpe billetter, særlig til masterclasses (noen er allerede utsolgt), om du har tenkt deg dit. Ellers var denne uke uka da flere av de skotske festivalene la ut program og åpnet for billettsalg:
- Spirit of Speyside skjer i år fra 28. april til 2. mai, programmet er lagt ut og det er bare å begynne å bestille, de mest populære arrangementene er allerede utsolgt.
- Campbeltown Malts Festival går fra 18. til 20. mai, og også der er de mest populære arrangementene på programmet fyllt opp, men det er fortsatt muligheter for etternølere, og det er mulig det dukker opp fler punkter på programmet etterhvert. Springbank/Glengyle (Kilkerran)/Cadenhead sine arrangementer ligger på Springbank-bloggen. Whisky Impressions deltar med et par punkter, annonsert på Facebook (byvandringen er allerede fullbooket). Dette blir årets skotske festival/festival jeg må reise til for min del, og jeg har noe innihampen med reisefeber allerede.
- Feis Ile eller Islay Festival of Music and Malt går også av stabelen i mai, nærmere bestemt 20. til 28. mai. Der er ikke programmet annonsert ennå, det står bare at det vil legges ut på nyåret (som vel er nå?), så der er det bare å følge med.
- Arran Malt & Music Festival skjer 1. til 3. juli, og billetter legges ut 1. mars (sitt klar!), men det er en spesiell masterclass med bare 10 plasser du eventuelt må melde deg på til trekning for, les mer på Arrans blogg.
Felles for alle disse festivalene er at om du har tenkt deg dit er det første du bør gjøre å få bestilt overnatting så fort som mulig, siden antallet sengeplasser i alle tilfeller er mer begrenset enn antallet mennesker festivalen kan motta. Trondheim whiskyfestival skjer forøvrig 12. mars i år, Trøndere: sett av datoen.
Speyside: Speyside distillery skal låne 2,3 millioner britiske pund fra den skotske banken Clydesdale for å vokse, melder Herald Scotland. Akkurat hvordan de skal vokse er artikkelen noe uklar på. Chief executive for destilleriet, John Harvey McDonough, sier «Clydesdale Bank has provided funding to help us to produce and acquire more stock to meet demand as we build our brand internationally.» Å produsere mer er jo vel og bra, men å anskaffe mer virker som en rar måte å fremme eget destilleri og egen merkevare. På den annen side fungerer selskapet også som blender og uavhengig tapper, så det er kanskje den delen av virksomheten han sikter til.
Øl
Trondheim: Nyheten om at Hansa Borg kjøper seg inn I Austmann slo ned som et lyn mandag kveld. Det har vært en åpen hemmelighet en stund at Austmann har vært på leting etter muligheter for investering for å kunne realisere et større bryggeri, så egentlig var nyheten ikke så overraskende. Det blir definitivt spennende å se framover hvilke konsekvenser det får både for distribusjon og for brygging, og ikke minst for smaken av ølet (som tross alt er det viktigste). Reaksjonene på nyheten varierer, Anders har noen gode betraktninger (som vanlig), men jeg har ikke sett noen dommedagsprofetier ennå. Ølportalen har snakket med både Hansa Borg og Austmann og fått litt fler detaljer om avtalen.
Selv er jeg optimistisk og drister meg til å gratulere begge parter med avtalen. Mer Austmann til folket!
Fedje: Northern & Co utvider, fra skarve 400 liter til 3000+ liter per batch, og nytt tappenanlegg muliggjør tapping på 0,33 l flasker. Strilen har snakket med daglig leder Tone Elisabeth Irgens.
Trondheim: Det skjer plutselig så mye på ølfronten i byen at det er vanskelig å få med seg alt. Men man skal vel ikke klage. I kveld er det tre-veis bryggerikamp på Taps: Monkey Brew vs Voss vs Lindheim (bare å møte opp klokken 19.00). I morgen er det Austmann vs 7 fjell på Diskoteket (billetter kjøpes på forhånd), dit skal vi. Tidligere på dagen kan du møte bryggeren fra 7 fjell, Torvald Storaas, på Gulating. Apropos Gulating, så feirer Trondheimsavdelingen 1-årsjubileum neste fredag med Ølfestival. Er du ikke i Trondheim, sier du? Sjekk Ølportalens ølkalender, da, det skjer garantert noe i nærheten av der du er også.
Svalbard: Magasinet Reiselyst publiserte denne uka en artikkel om Svalbard bryggeri.
Oslo og Trondheim (og snart hele Norge?): Noen (jeg skulle ønske jeg husket hvem, og jeg finner ikke igjen Facebook-posten) (Jeg har fått hjelp:) Marius Thorsen i gruppa Info om ølutvalg i Oslo startet et Google kart med det klingende navnet Osloøl, la til noen steder selv og lot andre legge til fler, vips inneholder kartet oversikt over – i skrivende stund – 68 ølsteder i Oslo. Det er jo en glimrende idé, så jeg har like gjerne startet et tilsvarende Trondheimsøl-kart. Jeg har forsøkt å legge til litt mer info enn bare navn på stedet, adresse og nettadresse som minimum. Det er åpent for alle å legge til fler steder, så kom med dem.
Norge: På jakt etter nye utfordringer? Gulating søker franchisetagere.
To tårn Caporal Nelson 6,5 % med tilhørende maltsprit
Her har vi en kuriositet. Men vi starter med ølet, som er en singlehop (Nelson Sauvin) saison.
Nese: Det lukter saison, med litt ekstra tørt humlepreg og appelsinskall.
Smak: Frisk, veldig sitruspreget saison. En del appelsinskall, men også en blanding av appelsin-, klementin- og grapefruktjuice. Bak kan man ane malten, men den er litt fjern.
Kommentar: Friskt og godt på mange måter, men jeg synes maltølet drukner litt i all sitrusen, og så får jeg litt for mye appelsinskall og lette assosiasjoner mot muggen sitrusfrukt. Mulig jeg ville likt det bedre på verandaen i august enn i januar med Tor hvinende rundt husveggen.
Så har vi kuriositeten som visst har fått navnet General Nelson: Overkarbonert Caporal Nelson som har blitt destillert på en Holstein still (eid av Inderøy destilleri, Berg gård) og deretter lagret på 40-liters eks-bourbonfat fra 22. juni til 4. desember 2015. Noe over fem måneder på ganske lite fat, altså. Dette er batch 1 og den er på 40 %.
Nese: Råsprit og litt ginaktige krydder, et slags hint av røyk finner jeg faktisk også. Gin-likheten blir nesten bare mer påtagelig med vann, vanilje dukker opp, men er det humla som gir det krydderpreget på destillatet, mon tro? Etterhvert finner jeg appelsinskall på lukta.
Smak: Lett fruktig, men også ginaktig på en eller annen måte. Ung sprit, men med forholdsvis lite fusel. Det meste forsterkes med vann, jeg finner litt frisk appelsin sammen med ginkrydderet, og etterhvert appelsinskall også på smaken.
Kommentar: Definitivt ikke det dummeste eksperimentet jeg har vært borti. Jeg får assosiasjoner til fatlagret gin, som jeg ofte liker veldig godt, og også dette er moreish. Ungt er det, ok, men destillatet er såpass rent at det kanskje ikke gjør noe.
Bryggeren mener at de bør smakes sammen, så det er neste steg, og visst, jeg kan gi ham rett i det, de komplementerer definitivt hverandre. Det eneste er at ølet smaker litt tynt etter en slurk av spriten, og joda, det høres kanskje selvsagt ut, men det smaker rett og slett litt vann-aktig, jeg sitter og ønsker meg litt mer maltfylde, og det var jo forsåvidt det jeg etterlyste når jeg smakte ølet for seg selv, så helt inkonsekvent er jeg altså ikke.
Alt i alt håper jeg eksperimentet gjentas, og at jeg får smake resultatet igjen. Det hadde vært spennede å se hvordan spriten utvikler seg med lenger tid på fatet, men for min del er lenger lagring ikke en nødvendighet, jeg synes dette var godt drikkandes som det er.
Clynelish 1997 15 år Blackadder Raw Cask 57 %
Destillert 17. mai 1997, lagret på et hogshead.
Nese: Noe frukt og litt eik. Ganske lukket nese, i grunnen. Kokt kål med vann, melis, mer eik, støvete krydderhylle, muskat, muligens (i så fall utgått på dato for lengst og mistet piffen).
Smak: Eik, sedertre, tobakk, vanilje. Mer bitterhet med vann, sitrus også og eikeplanker.
Kommentar: Det viser seg at jeg har smakt denne før, heller ikke da var jeg fryktelig imponert, men jeg tror jeg liker den bedre nå.
Takk til Stian for smaksprøven.