Så var det på ‘an igjen. It’s a dirty job, but somebody’s gotta do it. Og så videre. Nå er det jo slike mengder med juleøl at skal man ha noe som helst håp om å få jobbet seg gjennom alt må man egentlig begynne i juli, og da er det jo ikke tilgjengelig ennå. Vel, vel.
Som alltid: «Grad av jul» er ikke ment å si noe om hvor bra (subjektivt eller objektivt) ølet er, men hvor «julete» det er, siden det nå altså er juleøl jeg tester. Et godt øl kan få «en stakkarslig grankvist» og et dårlig øl «fem juletrær» i teorien. Skalaen går fra ett til fem juletrær, men av og til kommer jeg over øl som krever en egen karakter. Er du ute etter «terningkast» må du enten utlede det fra kommentaren eller sjekke innsjekkene mine på Untappd.
E. C. Dahls Juleøl (sterk) 6 %
Nese: Søtt, daddelaktig.
Smak: Kaffe, brunt sukker, hint av lakris og rosin.
Kommentar: Jeg tror jaggu meg Dahls har klart å følge opp fjorårets juleøl-blink. Dette er «klassisk norsk juleøl» etter min smak. Klar kandidat til drikke til julemiddagen.
Grad av jul: Tre juletrær.
E. C. Dahls Sankt Olav Juleøl 9,1 %
Nese: Litt syrlig, hint av kirsebær.
Smak: Brent sukker, svisker og tørkede tranebær. Noe kaffeaktig her også.
Kommentar: Et veldig annerledes øl enn den vanlige juleølen, samtidig som at det er et visst slektskap. Det er (hint av) kaffe og det er sukker i en eller annen form. Det er litt… overveldende sånn når det treffer tunga, såpass at det blir en smule ubehagelig. Ettersmaken er derimot veldig god, og jeg mistenker at dette er et øl som er best til påske – eller neste jul. Må muligens lure en flaske eller to ned i kjelleren for å sjekke.
Grad av jul: Tja? Er det jul? Jeg er ikke så sikker… To juletrær.
Ringnes Julebokk 9 %
Nese: Svisker og maltsødme.
Smak: Maltsukker, kaffe, lett lakris, tørkede røde bær.
Kommentar: Mer lovende enn i fjor, det skjer en del på smaken og den er egentlig god som den er (men blir utvilsomt bedre med lagring). Vi får vel kjøpe en pall (ok, da, en kasse) og fylle på i kjelleren.
Grad av jul: Det kommer seg. Tre juletrær med både stjerne og glitter.
Austmann Stille Natt 9 %
Nese: Røkelse og myrra! Eller i alle fall litt røkelse og ganske mye krydder, definitvivt anis, koriander og hint av nellik.
Smak: Det smaker som det lukter, men med mer vekt på lakris. Søt Panda lakris, for å være spesifikk, men med snert av salmiakklakris på ettersmaken. Rikelig med krydder og røkelse er det her også.
Kommentar: Ingenting å utsette på Stille Natt i år heller. Nå begynner jeg å få noen årganger i kjelleren, så det kunne kanskje vært på sin plass med en liten Stille Natt-smaking? Austmann har (igjen) klart mesterstykket å lage et krydret øl som skriker jul, men likevel er balansert og særdeles drikkelig. Ølets svar på Fairytale of New York?
Grad av jul: Fem ferdigpyntede juletrær står og skinner for seg selv og oss som er tilstede.
Ægir Fimbul 11,5 %
Nese: Det lukter barleywine, det vil si vinøst og maltrikt.
Smak: Vinøst, maltrikt, kaffeaktig og med en bitter snert.
Kommentar: En solid barleywine, dette. Jeg kjenner eikefatet, men er litt tvilende til om jeg hadde registrert det om ikke jeg hadde lest etiketten først. Ørlite tung på bitterheten for å treffe blink for meg, men der er jeg ikke akkurat på linje med den jevne øldrikker.
Grad av jul: 2 juletrær. Ganske godt, men ikke særlig julete, maltsødmen er det eneste som redder Fimbul fra en-stusselig-grankvist-kategorien. Som vinterøl, og det er tross alt først og fremst «vinter» man forbinder med Fimbul, tross alt, gjør det det langt bedre, vi kan for eksempel si fire istapper?
Del 2 kommer plutselig.
