Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Lite er så tillitvekkende som sider på plastflaske produsert av «Frutoso». Eller var det omvendt?
Nese: Pærebrus.
Smak: Um. Sjampanjebrus blandet ut med litt veik eplejuice.
Kommentar: «Dry» er den ikke, og jeg vil på det sterkeste argumentere for at det ikke er «Cider» heller. Men det er ganske god brus, bare så synd med den alkoholprosenten.
Kjøpt på Systembolaget, bestillingsutvalget.
Nese: Tørt eplepreg, vinterepler.
Smak: Syrlig og tørt. Tydelig eplepreg av grønne, litt umodne, hageepler.
Kommentar: Gjensmak. Sist fant jeg eddik på smaken, det finner jeg ikke nå, selv om den definitivt er syrlig i tillegg til tørr. God nå også.
Kjøpt på Systembolaget, bestillingsutvalg.
Nese: Grønne og gule epler.
Smak: Som å bite i et ekstra syrlig grønt eple.
Kommentar: Mangler tørrheten jeg aller helst vil ha, men er ellers egentlig utmerket.
Kjøpt på Systembolaget, bestillingsutvalg.
Påskekalender luke 5: «Tirsdag: Yatzee nå igjen?»
Nese: Tørket aprikos, søt appelsinmarmelade, bål. Med vann får den litt melkesjokoladetoner.
Smak: Sot, bålgrillet frukt. Røykpreget blir om noe forsterket med vann.
Kommentar: Litt endimensjonal på smak, nesa lover mer enn smaken holder. Samtidig er det jo ikke akkurat vondt. Vil tippe kyst noe annet sted enn Islay, og da er kanskje Longrow mest nærliggende. Men det kan vel like gjerne være en røyka Speysider. Tippa ti tror jeg den har, og 46 % eller deromkring?
Fasit: WBID 57595, tappet 2014, modnet på «fresh port casks». Bortsett fra styrken kaller jeg det en innertier (jeg er generøs sånn).
Nese: Grønne, ikke helt modne hageepler. Litt sitron.
Smak: Grønne epler, litt jordaktig epleskallpreg.
Kommentar: Denne likte jeg. Ikke veldig typisk fransk. Frisk og fin, tørr nok, og litt funky med den assosiasjonen til jord på smaken. Kommer ikke til å bestille en kasse, men hadde glatt plukket med meg en flaske eller to om de sto i hyllene en gang det var beleilig.
Kjøpt på Systembolaget, bestillingsutvalget.
Påskekalenderen luke 4: «Mandag: Snøstormen kom plutselig.»
Nese: Bourbonfat, litt rått tre, vanilje, tørket ananas. Mye av det samme med vann, men fruktigheten glir mer mot banan og pære.
Smak: Rått treverk, bourbonfat. Bourbonfat-karakteren fortsetter å være dominerende samme hvor mye vann jeg tilsetter.
Kommentar: Et eventuelt destilleripreg har druknet litt her. Kan det være first fill bourbon, mon tro? Det er i alle fall nærliggende å tippe Speyside (igjen). Tenåring tror jeg den er og sannsynligvis 50 + på styrken.
Fasit: WBID 41942, destillert 24. september 1985, tappet 10. mai 2013, fat nummer 8896. Noe eldre enn jeg antok, og ingen info om hvor mange ganger fatet har blitt brukt, men det kan jo også være alderen som gjør fatpreget så overveldende.
All Saints in the House 4,5 %
Nese: Eplekake med litt ekstra krydder, blant annet noe litt blomstrete (lavendel?).
Smak: Friskere eple enn på nesa, litt sitrus, en del krydder. Også her noe som ligner på lavendel.
Kommentar: Mye bedre enn forventet, men jeg vet ikke om jeg synes at det er sider… Kanskje ikke noe jeg ville kjøpt igjen, men ikke udrikkelig søtt og krydderet er egentlig godt balansert.
Quincy Jo & Hops Edition 4,5 %
Nese: Frukt som ikke er eple. Formodentlig kvede (altså «quince»). Minner en del om husholdningssaft, egentlig.
Smak: Husholdningssaft (lite søt) med appelsinskall.
Kommentar: Denne er det umulig å identifisere at er laget av epler, og da blir det enda mer kunstig å kalle det sider. Men den er ikke ubehagelig søt og smakene passer forsåvidt godt sammen.
Wild Tree Hoppy Cider 4,5 %
Nese: Det lukter nesten som en litt fruktig wash (altså ølet uten humle som skal bli til whisky), noe som er en smule merkelig siden den visstnok er humlet… og ikke lagd av malt? Men også brringebærsukkertøy og hint av eple.
Smak: Bringebærsukkertøy og eple. Plutselig også et tydelig humlepreg, av det blomstrete slaget. Bitterhet kjenner jeg ikke.
Kommentar: Rar humle de har brukt, det står riktignok Chinook og Centennial, og de er jo ikke så rare, men jeg har aldri vært borti at humle gir lukt og smak av bringebærdrops før… Ellers føyer denne seg pent inn i rekka: Fullt drikkelig, men ikke akkurat sider.
Ginger for my Honey 3 %
Nese: Ingefær.
Smak: Ingefærøl. Muligens litt eple i bakgrunnen.
Kommentar: Siden jeg vet at den er eplebasert synes jeg det er spor av eple på smaken, men hadde du servert den som «ginger ale» hadde jeg neppe lagt merke til det. Også denne skryter de av at det er humle i, uten at jeg kan si det er merkbart (og jeg pleier jo å merke humle, kan du si).
Alle fire er kjøpt på Gulating, Trondheim.
Påskekalender luke 3: «Palmesøndag: Ut på tur, aldri sur.»
Nese: Fusel, rust, et merkelig preg av våt eik. Med vann får den unoter av mugg eller noe sånt, men også tropisk frukt og sitrus. Etter en liten stund forsvinner unotene.
Smak: Salt, rust, saltlakris, fuktig treverk. Med vann tenker jeg «gammel brygge». Det er både tørt og fuktig tre, med noe mose eller alger eller lav eller noe sånt, og jernbeslag som har rustet. Noe av frukta fra nesa dukker også opp, jeg tror jeg vil kalle det fersken.
Kommentar: Jeg klarer ikke å bestemme meg for om det er godt eller vondt. Jeg tror den er ganske ung, under ti år, og kanskje 46 %. Etter første slurk tenkte jeg vinfat, men det inntrykket forsvant litt igjen. Jeg tror det er skotsk kyst, men klarer ikke å bestemme meg for hvilken kyst. Jeg var inne på Tobermory, men unotene forsvant etterhvert og så ble den egentlig slett ikke så verst, så nå heller jeg mer mot Campbeltown eller noe sånt.
Fasit: WBID 66871, destillert april 2003, tappet april 2015, eks port pipe. Nesten blink, men både alder og styrke var høyere enn jeg trodde.
Nese: Frisk lukt av gule og grønne epler.
Smak: Grønne epler, friskt, mer syrlig enn tørt, men eplesurhet, ikke sitron (eller eddik…)
Kommentar: Litt heftig karbonert. Frisk og fin, men litt kjedelig. Sannsynligvis bedre (og muligens tenkt?) som aperitif i flute heller enn sider i halvlitersglass.
Kjøpt på Systembolaget, bestillingsutvalg.
Påskekalender luke 2: «Lørdag: Så, nå kjenner jeg at varmen er i hytta.»
Nese: Mye malt, banan, vanilje, fyllte drops. Litt mint med vann.
Smak: Malt, vanilje, appelsinmarmelade. Mint, einer og svart pepper med vann.
Kommentar: Tja. Vondt er det ikke, men den har litt lite oomph synes jeg. Angående hva det kan være er Speyside mest nærliggende, og jeg tipper på ikke alt for sterk (46 %?) og midt i tenåra aldersmessig.
Fasit: WBID 18805 (destillert juni 1990, tappet juli 2003). Den har jeg jo drukket før, men sikkert ikke siden 2004 eller deromkring, så kanskje ikke så rart at jeg ikke kjente den direkte igjen. Helt på jordet var jeg jo ikke, likevel.