Litt lenger inn i gamlebyen fra 2 1/2 Obulio og W1640 ligger Hop Doc. Arve hadde vært der kvelden før og klaget over at de spilte elektronika, men jeg tok sjansen på en tur innom likevel. Når jeg kom inn døren var det ganske riktig sånn elektrisk støy over anlegget, men så ble musikken skrudd av og det var helt stille mens jeg sto ved baren og vurderte utvalget. Herlig. Dessverre kunne det ikke vare, i det jeg satt meg ned med ølen startet bråket igjen. Så. Nei. Det er jo mulig musikkvalget varierer med hvem som er på jobb, men for oss utelukket det i alle fall puben som et blivende sted.
Om du er heldigere med musikken, eller tolererer (eller rent ut liker) elektronika, kan du nok tilbringe noen timer på Hop Doc før du går tom for øl å smake. De har 12 tappekraner og et bredt flaskeutvalg.
Mat finnes også, men den testet jeg altså ikke. Og er du heldig (og det er brukbart vær) kan du jo finne ledig bord utendørs.
Rett borti gata fra 2 1/2 Obuolio i Kaunas ligger W1640 Viskibar. Det er også en whiskybutikk i samme lokale, dvs. baren ligger i kjelleren og butikken i første etasje, men den var aldri åpen når vi gikk forbi (til tross for at åpningstidene tilsa at den skulle vært det). Nuvel, baren var i alle fall åpen denne kvelden.
Jeg gikk bort til baren for å kikke på menyen og kunne konstantere at den var ganske omfangsrik, og så kikket jeg opp og oppdaget det som ikke sto i menyen. Jeg så bare OB, men bredt utvalg fra de fleste områder, så du skal være ganske (u)heldig om du ikke finner noe nytt – eller godt. I menyen talte jeg 65 skotske single malts, 12 blends og 39 fra resten av verden, inkludert USA, Irland, Japan, Sverige og India.
Det ble to Laphroaig på meg, to jeg ikke har hatt sjansen til å smake før, en Brodir og en an Cuan.
Fyren bak baren virket kunnskapsrik. Han hadde smakt begge de jeg bestilte og kunne si noe om smak og hvilken han foretrakk på kortfattet måte og med fornuftige ord.
Mens jeg var der holdt han også på med et whiskykurs for tre menn som satt ved baren (på russisk, tror jeg, men hva vet jeg).
Musikken på anlegget var Red Hot Chilipeppers, på helt akseptabelt lydnivå. Alt i alt ikke det dummeste stedet å tilbringe en kveld om det er whisky du er ute etter.
Nese: Lettrøkt fruktsalat, hermetisk aprikos (med et litt metallisk preg). Med vann blir det tydeligere røyk, men fortsatt fruktsalat.
Smak: Metallisk eller til og med plastpreget røyk. Mint eller noe sånt på ettersmaken. Med vann blir det røykeksplosjon. Ikke nødvendigvis negativt.
Kommentar: Denne er bare for Travel Retail, egentlig. Vel, jeg kunne nok godt finne på å plukke opp en flaske om den har fornuftig pris. Helt ok Laphroaig. Litt morsomt at denne og Brodiren oppførte seg helt motsatt med vann, denne livnet til, den andre døde litt.
Verden: Hvordan skal man drikke whisky? «Slik du liker den», pleier mitt svar å være, men om du vil se vitenskapelig på saken har svenske forskere undersøkt saken, du kan velge om du vil lese på svensk hos SVT eller engelsk hos The Guardian.
Øl
Verden: Kjetil Jikun har vært i østen og snakket om øl. Nærmere bestemt har han holdt keynote foredrag på Sea Brew (Sørøst-Asias årlige konferanse og bransjetreff for øl, årets var tredje i rekken og ble avholdt i august 2017 i Ho Chi Minh city, Vietnam).
Verden: Bør øl lagres liggende eller stående? Har det i det hele tatt noe å si? Chad’z Beer Reviews er i gang med et eksperiment med Old Rasputin. Første del er lagt ut på YouTube, men om du er interessert i den endelige konklusjonen må du smøre deg med tålmodighet, for siste eveluering skal skje om nesten to år.
Etter å ha bestemt reiserute og overnattingsplasser for Tour de Baltics begynte vi selvsagt å Google aktuelle «severdigheter». «Cider Kaunas» ga resultat i form av (sponsede) TripAdvisor-treff for 2 1/2 Obuolio, noe så sjeldent som en siderbar!
Lokalet er i kjelleren (under en pizza-resturant, om du skulle være sulten), og er relativt lite. Kombinert med ganske lav takhøyde mistenker jeg at det fort kan bli klaustrofobisk om det er fullt, men når jeg kom var det ganske folketomt med unntak at to personer som satt ved baren.
På fat hadde de en fra Hogans som jeg ikke hadde smakt før, pluss Strongbow, Westons, Westons Caple Road, Stowford Press og lokalt øl. Fem sider på fat er ikke til å kimse av, men i tillegg har de et bredt utvalg på flaske, og med litt andre sjenkeregler enn her hjemme kan du kjøpe flaskene for å ta med hjem. Noe jeg selvsagt gjorde, det ble fire fra Gwatkin og et par andre. Jeg fikk riktignok litt hakeslepp når jeg ble spurt om jeg vill ha dem åpnet eller ikke (altså etter at jeg hadde spurt om det var mulig å kjøpe «takeaway»). Særlig siden å drikke på offentlig sted ikke er lov i Litauen heller.
Relativt enkle åpningstider å forholde seg til.
På stedet valgte jeg først Hogans Wild Elder og når jeg hadde satt meg til med den kom bartenderen med en brødform full av popcorn fra popcornmaskina som sto på baren. Det samme skjedde med Arve kvelden etter, så det er tydeligvis standard service. Jeg måtte nesten teste Caple Road også før jeg gikk videre.
2 1/2 Obuolio er regnet som en sportsbar, og sport viste de. Det var basket på skjermene når jeg kom (det er visst stort i Litauen), men ingen lyd, så det var overhodet ikke plagsomt. På høytalerne var det i stedet helt ok rock, jeg kjente først ikke igjen noe av det før Black Magic Woman kom på og deretter Claptons Wonderful Tonight, inntil da hadde det hørtes ut som om alt var samme band for meg, men det var det opplagt ikke. Uansett gir det vel i alle fall litt indikasjon på musikktypen.
Kort oppsummert var dette et helt ok sted å drikke sider, og har du ikke tid til å sitte: Kjøp takeaway.
Dette er et innlegg til orientering: Jeg har fått brystkreft. Det er ikke sånn at jeg plutselig har tenkt å begynne å skrive (den typen) personlige innlegg på drikkelig.no (om du skulle være interessert i hva jeg mener og tenker om ikke drikkevarerelaterte tema har jeg en annen – sjelden oppdatert – blogg for det på sandlund.net), men det kommer uavvergelig til å påvirke hyppighet og innhold i det som postes her framover.
Først: Jeg har vært «flink» og oppdaget endringer tidlig, og alt tyder på at jeg skal komme meg gjennom dette. Her kommer derfor en liten oppfordring til dere alle: Kjenn din egen kropp. Har du pupper, sørg for å undersøke dem jevnlig og ikke nøl med å kontakte lege om du merker endringer. Har du penis og baller, likeså. Alle har vi hud (håper jeg?), følg med på føflekker og få dem sjekket. Og så videre. Her er en lenke til Kreftforeningens råd om forebygging. Les dem. Og du: Snakk med en ordentlig lege. Ja, kosthold påvirker helsa og det er sunt å gå tur, men av og til MÅ man faktisk ha medisinsk behandling, og velger du alternativ behandling for kreft, ja da dobler du sjansen for å dø av det i løpet av fem år. Og hvem har tid til sånt, når det er så mye god whisky man ennå ikke har smakt?
Så til det praktiske rundt denne bloggen: Jeg har en haug med tid til å skrive (100 % sykemeldt fra den ordentlige jobben), og mye jeg skulle ha skrevet om som ikke nødvendigvis fordrer at jeg drikker noe selv, så det blir neppe stille her framover. Jeg har en backlogg fra ferien som vil vare en god stund. Jeg har flere bøker jeg skulle ha (lest og) skrevet om. Jeg har en whiskyskole-leksjon eller ti under arbeid. Jeg har også fått beskjed om å være forsiktig med alkohol, snarere enn å unngå det helt, så kanskje blir det mulighet for nye smaksnotater hist og pist, men aberet er at den behandlingen jeg gjennomgår kan påvirke smaksløkene, så det er uvisst hvor mye vits det er å forsøke seg. Jeg får eksperimentere litt framover og bruke «kalibreringsdram» (altså først smake på noe jeg har drukket ofte nok til å vite hvordan burde smake) oftere enn jeg pleier.
Og så får jeg vel sette dette på lista over framtidige broderiprosjekt:
