oktober 2016 – drikkelig.no

Lesestoff til helga #133

Whisky

Ayrshire: En uoppdaget lekkasje i en av Loch Lomonds vats ved tappeanlegget deres i Glen Catrine har gjort at 60.000 liter blended whisky har «forsvunnet». Undersøkelser utført av myndighetene i samarbeid med Loch Lomond har avdekket at bare en brøkdel har havnet i elva Ayr, mens mesteparten har blitt absorbert av jorda under lagerhuset, og det har derfor ikke blitt den miljøkatastrofen det kunne blitt om alt hadde havnet i elva. Det er andre gang på fem år at Loch Lomonds tappeanlegg har en lekkasje, den forrige skjedde i 2011 (under andre eiere). Les mer hos The Herald Scotland.

Inverclyde: Planene for byggingen av Ardgowan er nå levert til myndighetene, og en beslutning om byggetillatelse (eller ikke) er ventet våren 2017, melder Ardgowan selv på sine nettsider.

Tasmania: Det destilleres her, det destilleres der. Whisky & Wisdom har tatt seg en runde på de tasmanske whiskydestilleriene.

Sider

Hardanger: Gårdsprodusenter i Hardanger melder om dobling av totalt salg etter at de fikk lov til å selge sider over 4,7 % fra gårdsutsalgene. Turistene er fornøyd, og en ny lokalnæring er i utvikling, kan det bli noe særlig bedre? Les mer hos NRK.

Øl

Hemne: Fjord Bryggeri har fra før bevilling til å selge eget øl i butikkestyrke fra bryggeriet, nå ønsker de å åpne ølutsalg i den nedlagte Coop-butikken på Vinjeøra, og rådmannen er positiv, melder Avisa Sør-Trøndelag.

Trondheim: Kan man finne gjærrester i gamle ølkar og brygge øl med dem? Det forsøker Sverresborg folkemuseum og NTNU å finne ut av.

Annen drikke

Verden: Har du besøkt et mikrodestilleri? Gratulerer, da er du trendy. I alle fall i følge Lonely Planet, som har satt besøk hos mikrodestillerier på listen over de mest aktuelle reisetrendene og Bruichladdichs «Ugly Betty» (gin-pannen til Bruichladdich) der The Botanist Gin destilleres på topp ti-listen over mikrodestillerier du bør besøke.

Røros: Tre fat med akevitt er fraktet ned i Olavsgruva for lagring, melder Rørosnytt. Litt fler detaljer kan leses i en artikkel fra tidligere i høst.

Kan jeg kalle meg forfatter nå?

Vi får mange rare henvendelser gjennom kontakt-oss-skjemaet her på drikkelig.no, ikke minst fra alle dem som klarer å misforstå hvem vi er og tror vi produserer/selger alkohol. Den typen har det kommet såpass mange av at jeg så meg nødt til å legge inn en liten «forklarende» tekst på kontakt-oss-siden, selv om slike henvendelser har en viss underholdningsverdi.

En tid tilbake fikk jeg derimot en hevendelse som jeg ikke helt visste om jeg skulle ta alvorlig til å begynne med, en Carlo DeVito kunne fortelle meg at han jobbet med en bok om nye whiskyland og lurte på om han kunne få bruke et av mine smaksnotater i denne. Til tross for at jeg altså slett ikke var sikker på seriøsiteten i henvendelsen svarte jeg positivt. Siden den gangen har det kommet oppdateringer om prosjektet jevnlig og jeg har sendt avgårde både bilde med høyere oppløsning og en tre-setningers biografi. Og i dag foreligger faktisk boken helt på ekte.

Jeg har ikke hatt forfatterambisjoner å skryte av (i alle fall ikke siden jeg var tenåring), men det er jo litt gøy likevel for en uhelbredelig bibliofil sjel å bli publisert mellom stive permer. Særlig når man ser hva slags celebert selskap jeg har havnet i. Thomas har bidratt med rundt 20 smaksnotater, visstnok, og andre navn på listen er Serge Valentin (rene superstjernen å regne i whiskykretser, om du ikke har hørt om ham før er det på tide), Tabarak Razvi og Allison Patel.

Jeg gleder meg til å få min egen kopi i posten og kommer neppe til å la det gå ubemerket hen (selv om jeg vel ikke akkurat kan anmelde en bok jeg har bidratt til). Skulle du synes dette høres ut som en bok du bare MÅ ha kan den allerede kjøpes, for eksempel hos Adlibris. For ordens skyld: Min betaling er heder og ære pluss en kopi av boka, jeg får ingen provisjon.

Men for avslutningsvis å svare på mitt eget spørsmål: Nei, jeg tror ikke jeg skal begynne å presentere meg som forfatter.

Gjoleid Blindpassasjeren

På novemberslippet på polet kommer to nye Gjoleid-tapninger. Jeg skulle ha fått smakt begge, men grunnet en smule kluss har jeg bare fått smakt den som har fått det klingende navnet Blindpassasjeren. Den har vært lagret på et eks-sherry fat, men før det ble helt maltsprit på fatet var det en runde med akevitt på det, og det er ikke unaturlig å forvente at det har satt sitt preg på whiskyen. I tillegg har fatet vært på tur sammen med linjeakevitten, og krysset ekvator to ganger mellom februar og juni i år. Whiskyen er «nesten fem år».

Nese: Karve, litt newmake-preg, eikesødme. Mer anis med vann, fortsatt akevittpreg, men maltspriten er likevel tydelig i bunnen.

Smak: Lett karvepreg, tydelig eik, oppleves ganske alkoholsterk. Med vann blir det mer anis på smaken også.

Kommentar: Veldig lettdrikkelig, men også ganske akevittaktig. Jeg skal nok ha en flaske eller to.

Addendum: Prisen for denne ved lansering er satt til 699,90 (659,90 for den jeg ikke fikk smakt, som er eks-bourbon).

Arran 1998 Premium Sherry Cask Distillery Exclusive 54,1 %

Fat nummer 49, tappet i 2014.

Nese: Kunne sverget på bourbon-fat; malt, vanilje, og eik på nesa. Noe kardemomme og hvetebollpreg også. Med vann blir den fruktigere, men får også litt preg av flis og anis.

Smak: Stekt! Vanilje, eik, umoden banan. Med vann flis, lett lakris, anis.

Kommentar: God, men mindre god enn de to forrige. Kanskje… Jeg tar forsåvidt gjerne en flaske av denne også.

Lesestoff til helga #132

Whisky

Småland: Om man ikke får nok whiskyfestivaler her i Norge kan man jo vurdere en tur over grensen. I Växjö har det vært festival for tredje år på rad, og Whiskynörden rapporterer. Kanskje verdt et besøk neste år?

Japan: Denne måneden starter destillasjon ved et nytt japansk destilleri. Hakkeshi ligger på den nordlige øya Hokkaido (der også Nikkas Yiochi ligger), og er eid av matvarefirmaet Kenten. Planen er å destillere primært røyka malt. På kort sikt vil de importere maltwhisky fra Skotland for å kunne tappe noe for slag, og også grainwhisky for å lage egne blends. På lang sikt håper de å kunne destillere også grainwhisky lokalt. Les mer hos The Spirits Business.

Skottland: Skal du til Skottland? Da er det vel obligatorisk å sjekke inn på et av disse hotellene: 8 of the best whisky hotels in Scotland.

Sverige: Box har ansatt en ny nese, Lars Karlsson, og David Tjeder har intervjuet ham.

Verden: Har du hørt den om presidentkandiaten og destilleriet? Ikke? Les om når Trump angrep Glenfiddich.

Sider

Storbritannia: I Storbritannia feires Apple Day i dag.

Sverige: Mikrobrygget sider er trenden nå, hevder Mitti.se. Ja takk.

Øl

Bergen: Bymag har besøkt Gulating i Bergen.

USA: Etter boom kommer krasj, eller? Er det dit amerikansk «craft beer» er på vei?

Ukas blogg/nettside:

I anledning Apple Day (se over) har Twitter flommet over av eplerelatert stoff (#appleday), og slik kom jeg over en ny (for meg) siderblog: The Ciderologist. I anledning dagen har han publisert en A-Z med siderepler og interessante fakta om dem.

Arran 1997 Music & Malt Festival Bottling 2016 50,3 %

Modnet på et eks-sherry hogshead, fat nummer 459.

Nese: Malt, vanilje, litt sot og rosmarin. Med vann dukker det opp frukt, pærer og mango, og røsslyng.

Smak: Malt, ananas og rosmarin. Vann forsterker ananasen og henter fram hermetisk pære.

Kommentar: En god dram som ble veldig fruktig med vann, men den beholder også maltkarakteren. Nam.

Arran Fino Sherry 2nd ed. 2016 Distillery Exclusive 58,4 %

Nese: Malt, svart pepper, svidd treverk. Med vann kjølige toner av menthol, fortsatt noe svidd, eple og metall.

Smak: Malt, «sherryfat», lett svidd treverk og svisker. Med vann blir den «lettere», og smaker malt, «kulde» og friske epler.

Kommentar: Tar MYE vann. Må si meg ganske begeistret for denne. Dessverre er den jo ikke akkurat lett tilgjengelig, så det blir vel med denne smaksprøven.

Holm Cider, København

Som de som følger drikkelig.no på Instagram kanskje fikk med seg var vi en snartur til København i høstferien. Dagen ble tilbragt i Tivoli, men vi voksne fikk oss hver vår snartur utenfor for å shoppe. Arve handlet øl i Føtex og Irma, jeg jogget (ja, nesten, i alle fall) en tur bort i Istedgade for å avlegge Holm Cider et besøk.

Holm Cider ligger i Istedgate 53, og altså relativt beleilig til i forhold til f.eks. Tivoli (det tok meg ca. tre kvarter å gå raskt til butikken, handle, gå raskt til Hovedbanegården og sette sideren på oppbevaring der og komme meg inn på Tivoli igjen). Butikken er ikke stor, men utvalget derimot… For oss som ikke akkurat er bortskjemt med tilgjengelighet på sider var det en fryd for øyet. Dansk, engelsk, fransk og spansk dominerte, så vidt jeg klarte å se.

Holm er et familieforetak, og det var Rasmus som ekspederte meg (om ikke bildene på Facebook lyver). Jeg startet samtalen med å si «Jeg tar en av hver», før jeg modererte meg med at det klarte jeg vel neppe å bære. Jeg prioriterte først de engelske jeg ikke har smakt før samt noen danske, og etter råd fra Rasmus ble det med noe fransk og spansk også, før jeg måtte konkludere med at det fikk holde dersom jeg skulle klare å komme meg derfra.

Engelsk, blant annet Dunkerton og Oliver.

Hadde jeg hatt bedre tid hadde det vært mulighet for smaksprøver. Som det var fikk vi en kort, men givende samtale om siderstiler og preferanser, og det må sies å være hyggelig å handle i en spesialforretning der man faktisk får inntrykk av at folk kan sine saker.

Holm er også importør, så jeg vil anta at alle de involverte både besøker produsenter rundt om kring og smaker på det som blir importert, det var i alle fall tydelig at detaljkunnskapen om produktene satt. Stikk innom neste gang du er i København, det anbefales på det varmeste! (Og, ja, smaksnotater for det jeg kjøpte kommer selvsagt etterhvert.)

Nesten rett over gaten fra Holm Cider ligger forresten Ølbutikken. Jeg vurderte å styre dit i et millisekund, men så slo fornuften inn og sa at A: Ragnhild, du klarer ikke bære mer og B: OM du nå mener du klarer å bære mer bør du heller gå tilbake inn hos Holm og handle mer der. Så det får bli til en annen gang, men da er du i alle fall tipset om den saken.

Amrut Batch No 2 40 %

Tappet 25. juni 2004. Et smaksnotat fra en nesten antikk flaske i anledning velkomstpakke fra Amrut Fever Club.

Nese: Sitron og friske urter, malt og kardemomme. Mer malt og kardemomme med vann, noe eple også muligens og hint av honning.

Smak: Mer tre på smaken, men mest maltkarakter, lett svidd havregrøt eller noe sånt. Ikke noe videre endring med vann, litt mer vanilje, kanskje.

Kommentar: Til treåring, eller hva den nå er, å være er dette veldig bra. Lukta er spennende og virker velbalansert, smaken er litt kjedeligere, men god kjedelig, ikke dårlig.

Caol Ila 1984 30 år Cadenhead 56,2 %

Nese: Dempet røyk, syrlig fruktighet, umodne bananer. Med vann finner jeg tørket ananas, litt honning og korianderfrø. Blaff av noe spyaktig ødelegger inntrykket litt.

Smak: Sotet peis, fuktig treverk, tørket frukt (epler?) og et forbigående hint av spy. Vann forsterker røyken, men den underliggende fruktigheten er der forsatt og minner enda mer om epler nå.

Kommentar: Trenger absolutt vann. Jeg smakte denne opp mot Moch, og tenkte at vinneren ga seg selv på forhånd, men nå er jeg ikke så sikker. Denne er god, men har noen unoter, og prismessig er det jo ingen konkurranse. Jeg vet hvilken det er størst sjanse for at jeg kjøper en flaske av, og det er ikke denne.

Takk til Pål Martin for smaksprøven.