Svenske Butikkøl

 

De fleste av oss som har befunnet seg i Sverige på et tidspunkt da Systembolaget var stengt har slitt litt med utvalget av øl i svenske butikker. Lyse, utvannede lagere i stort monn men en smaksfylde som får alminnelig norsk springvann til å virke kraftig.

Heldigvis har de svenske mikrobryggeriene (og de noe større) fått øynene opp for at dette kanskje er et marked de har glemt, og som for min egen del har fått blitt dominert av import i all hovedsak fra England – ett land som har tradisjon for å brygge svake øl som fortsatt smaker godt.

Noen av de første bryggene fra svenske mikroer som fant veien til velassorterte svenske dagligvarebutikker er omtalt her på bloggen tidligere, men et nylig besøk over grensen resulterte i ikke mindre enn 8 forskjellige brygg som er plukket fra hyllene til henholdsvis Coop Konsum og Ica Supermarket i Åre – morsomt nok så var det ingen duplikater å spore, så ølene fra Coop fant jeg kun der og det samme med Ica.

SvenskeOlAML

Nya Carnegiebryggeriet Halvljus Lettöl 2,2%
Nya Carnegiebryggeriet ble bygd i Stockholm som et samarbeidsprosjekt mellom Carlsberg og Brooklyn. Et par høvelig gode standardøl og noen småspennende småskalaøl er resultatet så langt. Dette er vel så vidt jeg vet første forsøk i den svake enden av skalaen.

Brygget er ufiltrert og har en herlig oransje farge (matcher etiketten). Fruktig og fin maltaroma med et lett sødmepreg. Lett, frisk og fruktig på smaken også. Ingen stor smaksopplevelse men et godt øl uavhengig av styrke, som lettøl er det bortimot fantastisk.

Sigtuna Organic Ale 3,5%
Dette er lillebroren til Sigtuna Organic Ale på som er å få på Systembolaget og som holder 4,5% – så ikke den store forskjellen altså. Orginalen har jeg vært godt fornøyd med de gangene jeg har drukket den, så nå er jeg spent.

Gyllenbrun farge med lukt av karamellmalt. Smaken er ubalansert med et spisst bitterstikk som dominerer totalt. Skulle nesten tro noen hadde blingset på humletilsetningen. Kullsyren hjelper også til med å skape den spisse smaken som ødelegger for et ellers godt øl.

Celt Experience Castro Mosaic 3,5%
Celt er et walisisk bryggeri som henter inspirasjon fra den keltiske tiden i britisk historie. En tid da øl gjerne var svakere kunne drikkes i store mengder.

Herlig ufiltrert, lys oransje farge. Duften derimot bærer preg av rengjøringsmidler (det er visstnok tilsatt sitronskall) og med en smak som passer til. Udrikkelig for meg og resten går nå i vasken.

Brutal Brewing Session Pale Ale 3.5%
Brutal Brewing er et konseptbryggeri innenfor veggene til Spendrups Bryggeri. Ingen grenser eller kriterier er satt opp for hva de skal drive med, men de mest suksessrike bryggene har vært ordinære lagere med kult design (Pistonhead).

Klassisk lys brun farge med en veldig lett aroma av frukt og maltsødme. Smaken gir mer humle (Magnum, Galaxy og Amarillo) men blir for vannaktig og stopper litt halvveis og bare forsvinner. Grei tørstedrikk, ingen höjdare.

Robinsons 9 Hop IPA 3.5%
Robinsons i Stockport er vel mest kjent i dag for sin klassiske engelske sterkøl Old Tom og den noe mer moderne Trooper (Iron Maiden ølet). Akkurat dette brygget er en svak variant av et øl de skapte for halvannet års tid tilbake, en engelsk IPA med 9 forskjellige (britiske?) humletyper. Denne svake varianten skal også ha 9 humlesorter i seg.

Lyd gyldenbrun på farge og lett med ett floralt bitterpreg på nesa. Vannaktig humlesmak til å begynne med som går over i litt mer rendyrket humlebonanza. Som engelsk IPA er det ingen kraftpakker som treffer ganen men en ren,intens og balansert pakke. Ingen sødme å snakke om. Men den lider under alkoholstyrken, og jeg skulle gjerne ha smakt den i “voksen” utgave.

S:t Eriks Session IPA 3.5%
Session IPA’er går 14 på dusinet i disse dager ser det ut til. Såvi får se hva S:t Eriks har fått til. Burde være greit for dem da de også brygger en “sterk” Session IPA på 4%.

Lys gylden på farge med solid aromahumlepreg på nesa, med en dæsj bitterhet liggende i skjul bak. Her er det faktisk litt fylde fra malten som bygger opp rundt humlesmakene. Sitrus,tropiske frukter og en lett maltsødme er å finne på ganen etterhvert. Ikke så værst denne her, definitivt en å ha i bakhodet når man er på harrytur.

Ica Selection Porter (Grythyttans Brygghus) 3.5%
Grythyttan ståt for omtrent halvparten av Icas egen serie av spesialøl (Nils Oscar er den andre Ica-bryggeren) og jeg har ikke vært serlig fornøyd med resulatene så langt (IPA’nvar grei nok mens hveteølet gikk i vasken).

Forholdsvis lys brunfarge med pent skum. Nesten fraværende på både lukt og smak. Jeg sitter her og lurer på om jeg faktisk hadde tatt en slurk (det hadde minket i glasset så det måtte jeg ha gjort), da det var ingenting som aktiverte smaksreseptorene i munnen. Etter litt tid dukket det opp litt sødme og noe som muligens kan være en svært lett brentsmak. Direkte imponerende å brygge en porter som smaker så lite.

Jämtlands Vingård Folkmjöd 3.5%
Siste brygg ut er også det mest spesielle, en svak mjød brygd på honning fra gårdens egne bier. Produsenten holder til i Kälarne i Jämtland, omtrentlig 5 mil i luftlinje øst for Jämtlands Bryggeri. De har også brygget to mjødtyper for restaurant Fäviken.

Gylden lett uklar på fargen og lett fruktig aroma med en viss syrlig sødme. Smaken er lett og syrlig med en bakenforliggende sødme som minner av honning. Med andre ord lett og elegant med ett hint av mjødsmak. Grei leskedrikk til sommersbruk.Jåäm

Laphroaig 21 år 48,4 %

Denne tapningen var kun tilgjengelig for Friends of Laphroaig (FoL) i forbindelse med Laphroaigs tohundreårsjubileum i 2015. Destillatet er fra 1993, og modningen har skjedd på first fill bourbonfat.

IMG_2930

Nese: Torvrøyk, rustent jern, kaffe, vanilje. Med vann blir det bare mer av alt, særlig torven, og den får også et varmt krydderpreg.

Smak: Torvrøyk og rustent jern. Torv og sot på ettersmaken. Med vann finner jeg noe motoroljeaktig også.

Kommentar: Klassisk Laphroaig. Dessverre er det vel neppe noen vits i å forsøke å få tak i en flaske eller tolv, uten å sjekke mistenker jeg at om det dukker opp noen på auksjon vil de gå for en god del penger. Og den er god, men ikke SÅ god. Gratulerer hvis du har en flaske av denne stående i skapet, da var du smartere enn meg når det var mulig å bestille.

Julien Fremonte Silex Cidre du Fort Manel 4,5 %

IMG_2155

Nese: Friskt av eple.

Smak: Tørr, god eplejuice. Mangler det søte krydderpreget mange franske sidere har, og som ofte blir litt mye for meg.

Kommentar: Veldig god som leskedrikk. Glad jeg kjøpte to flasker av denne, tar gjerne enda fler.

Kjøpt på Systembolaget (bestilling, partivare).

Monkey Brew Transformer

En kveld for en god stund siden drakk jeg to varianter av Monkey Brew sin Transformer på Taps. Transfomer er en barleywine av amerikansk type, den ene er “au naturell”, den andre lagret på Garrison Brothers bourbonfat

mb_transformer2

Transformer 11,2 %

Nese: Barleywine, vinøst, litt kaffekaramell.

Smak: Lakris, kaffekaramell. Mindre vinøs på smak enn lukt.

mb_transformer

Transformer Barrel Aged 12 %

Nese: Smørkaramell, kaffedrops.

Smak: Fatlagret øl, vinøst, portvinsaktig, kaffe og brent karamell.

Kommentar: Veldig tydelig forskjell på disse to, selv om det altså er det samme ølet i utgangspunktet. Den som har fått seg en runde på fat er langt mer spennende å drikke enn den “vanlige”.

Eiktyrne Sid og Vid 46 %

Sid og Vid er modnet først på en sherry butt og sluttlagret på en bloodtub. Fat nummer 1000/1012.

IMG_2903

Nese: Sherry, rosiner og krydderskuff; kanel, kardemomme og noe spisskumen-aktig. Søt tobakk. Med vann får den eplekakepreg, og etterhvert dukker det opp brent gummi, med vekt på gummi.

Smak: Søt tobakk, en viss eikebitterhet, sherry. Vann henter fram noe metallisk i bitterheten og demper tobakken.

Kommentar: Virker eldre enn sine fire år. Balansen er relativt bra, men jeg tror vi kommer til å se langt bedre whisky fra Det norske brenneri når spriten har fått noen fler år på baken og derfor ikke trenger lagres på overaktive fat. Klart best uten vann, da er den en trivelig kosedram. Med vann dukker det opp noen litt for skjemmende unoter, som kan skyldes både fat og sprit.

Campbeltown, here I come

Jeg avslutter 17. mai med å stikke fra landet i kveld, Campbeltown Malts Festival venter. Jeg er glad man ikke kan dø av reisefeber, for da tror jeg ikke jeg hadde kommet meg avgårde. Som det er har min normale søvnløshet i forbindelse med reiser slått til, sannsynligvis forsterket av tanker av typen “så må vi huske at eldstemann skal ha med skift slik at hun får skiftet ut av uniform” og “har jeg husket å levere kake?” som følger med når man har sitt første år som korpsmamma, i alle fall la jeg meg til fornuftig tid klokka elleve i går kveld og sovnet… klokka fire. Opp klokka seks, og altså hele to timers søvn som forberedelse til whiskyfestival. Vel, vel.

Snart, snart.
Snart, snart.

Jeg kommer selvsagt til å blogge om besøket etterhvert, kanskje blir det til og med et innlegg eller to i løpet av turen, men det skal jeg ikke love. Derimot kommer jeg nok til å poste bilder både på Instagram (drikkelig.no) og Snapchat (som jeg egentlig ikke skjønner så mye av, men jeg tester i alle fall):

snapcode
drikkelig.no på Snapchat

Blair Athol 1988 25 år van Wees 46 %

Tappet i 2014 i The Ultimate-serien til van Wees, fra fat nummer 6928, en refill sherry butt.

Nese: Tørket frukt, svidd gummi, melkesjokolade. Litt kaffepreg med vann.

Smak: Tørket frukt, særlig røde bær, mye eik, møbelpolish, eikebitterhet. Minimalt med endring med vann.

Kommentar: Jeg hadde forventet svidd gummi på smaken, og ble sånn sett positivt overrasket. Jeg vil nok fortsatt hevde at den er overeika, men den er likevel ganske god, selv om det meste av destilleripreg er overdøvet av fatet.

Strathclyde 1988 26 år Creative Whisky Co 54,6 %

Strathclyde er grainwhisky fra lowland, denne er tappet av The Creative Whisky Company i deres Ekclusive Grains serie, og er fra fat nummmer 62107. Destillert 9. juni 1988, tappet i 2014.

Nese: Trelakk og rosiner. Noe frisk frukt, kanskje pære. Litt rått treverk. Med vann, eik, vanilje, svart pepper.

Smak: Hvetebolle med vaniljekrem og rosiner. Mer tydelig eikepreg med vann, rosiner og et slags rom-preg.

Kommentar: Det er mer fat enn destillat på denne, det kunne like gjerne vært en first fill bourbon cask malt med en del år på baken. Det er jo heller ikke en stil jeg normalt er overbegeistret for, men denne tiltaler meg, uvisst hvorfor.

Takk til Håvard for smaksprøven.