januar 2016 – Side 2 – drikkelig.no

Springbank 1992 sherry cask for Whiskykanzler.de 49,3 %

Tappet 2013, fat nummer 179.

Nese: Karamell, bakte epler, rød Hubba bubba. Mer malt og «whisky» med vann, det dukker også opp et hint av lakris, og skifer.

Smak: Skifer,fryseris, tørkede epleskiver og sånn tyggegummi som er individuelt pakket med et klistremerke. Bitterheten kommer med vann, og eikepreget, men det er ganske nedtonet.

Kommentar: Merkelig, men god. Særlig smaken av skifer og fryseris kom som en overraskelse, det er ting jeg som regel forbinder med langt mer torvpregede whiskyer. Jeg tar gjerne en dram eller ti til av denne også, jeg, Whiskykanzler.de virker som en tapper å se etter.

Lesestoff til helga #98

Islay: Gartbreck får konkurranse om å bli det første nye Islaydestilleriet siden Kilchoman i 2005: Hunter Laing har levert byggesøknad til Argyll & Bute Council om å bygge destilleri ved Ardnahoe, ikke langt fra Port Askaig på nord-østkysten av Islay. De satser friskt, også, planlagt kapasitet er 500.000 liter i året.

England: Fine, gamle bilder av fine, gamle puber ble reddet fra en avfallskontainer for 25 år siden og er nå blitt scannet og gjort tilgjengelig på nett.

Kjøkkenet: Ukas oppskrift er med øl: Spicy beer shrimp.

Springbank 1999 Fresh rum cask for Whiskykanzler.de 57,1 %

Tappet 2013, fat nummer 307.

Nese: Heftig spritstikk, rom-rosin og malt. Med vann bananskall, lett bittert trepreg, maltsukker.

Smak: Tørr ved, rompreget malt, søt (ren) tobakk og tobakksrøyk. Med vann kommer plutselig bitterheten, fudge og melkesjokolade, fortsatt med rom-rosin. Ettersmaken sitter i lenge og er sterkt godteripreget.

Kommentar: Altså, rom-rosin godter med et snev av bitterhet var slett ikke så dumt. Tar gjerne en dram eller ti til.

Springbank 12 år 43 %

Fra 1990-tallet en gang, på keramisk krukke.

Nese: Rosin, melkesjokolade, karamellisering, stekt smør og litt eukalyptus. Vann gir mer rent sherry-preg og litt mer fusel, lett kjellerlukt, anttydning til mugg.

Smak: Brent sukker og eikefat. Med vann får jeg litt rått tre, mer fusel, karamell og sherrytoner.

Kommentar: Rar nese, men ikke vond. Fuselen er egentlig bare et pluss, det gjør whiskyen mer interessant. Helt klart verdt å holde utkikk etter disse gamle tapningene.

Springbank Sherry Wood 17 år 52,3 %

Nese: Søt pandalakris, litt allsorts, appelsinmarmelade. Med vann kommer smør-delen av smørkaramell og etter en stund i glasset et snev av røyk.

Smak: Eik. Vann åpner opp for lakris og etterhvert den velkjente Springbank-bitterheten, men den er ikke overdøvende.

Kommentar: Veldig ren og elegant, litt for ren og elegant. Litt kjedelig i lengden, men god, bevares.

Glenburgie 1992 21 år Old Particular 51,5 %

Destillert mai 1992, lagret på en refill barrel, tappet september 2013, DL Ref 10036.

Nese: Ekstremt botanisk, gin-aktig, med einer og lakris i rikt monn bunnen. Vann forsterker einerkvist og furunål, men lakrisen ligger der også fortsatt.

Smak: Pastis, anis, lakris. Er dette whisky? Et bittert anslag, og eik ut i kantene av munnen. Det blir om mulig mer lakris med vann, flytende lakrissukkertøy, tyrkisk pepper løst opp i sprit.

Kommentar: Den blir ikke hvit når jeg tilsetter vann, så da er det vel kanskje ikke pastis? Jeg hadde aldri i livet plassert det som whisky i en blindtest, likevel. Men det er jo godt, så sånn sett har jeg ikke noe å klage på. Råvarepreget er lik null, men joda, jeg hadde ikke hatt noe i mot en hel flaske.

Takk til Stian for smaksprøven.

Linkwood 1996 16 år Old Malt Cask 50 %

Destillert november 1996, lagret på en sherry butt, tappet oktober 2013, DL Ref 10068.

Nese: Fudge med rosiner, søt tobakk, røde blomster. Mer mot eik og svart te med vann, også noen sitrustoner.

Smak: Litt spy og litt gummi, eik og brente rosiner. Halleluja, både spy og gummi forsvinner når jeg tilsetter vann. Spritsmaken blir mer fremtredende, ellers eik, sitrus og fudge.

Kommentar: Nesa er god, og så fort jeg får vann i blir smaken også god, men førsteinntrykket er ikke bra og det drar ned litt. Linkwood kan være så veldig bra og spy er virkelig ikke noe du vil smake i whiskyen, så jeg hadde nok ikke kjøpt en helflaske av denne.

Takk til Stian for smaksprøven.

Beavertown + The Wild Beer Co Blubus Maximus 5,5 %

«A **** ton of blueberries, wild yeast and bay leaves.» Dette kan bli interessant.

Farge: Rødbrus, men mer ugjenomtrengelig.

Nese: Blåbær, koriander, sitrus, husholdningssaft.

Smak: Husholdningssaft, sitrus og grønne epler, lett humlepreg (en litt tørr bitterhet).

Kommentar: Det er et klart bærpreg, men typen bær er mindre tydelig enn man kanskje skulle ventet (og ønsket?). Absolutt drikkelig.

Kjøpt på Vinmonopolet.

Skavli bryggeri Hop*sann! 4,7 %

Farge: Mørkt som om natten

Nese: Parfymert, fikk et blaff av Fenjal-såpe, men konkluderer med den såpete varianten av korianderpreg.

Smak: Mørkt, men friskt. Koriander, igjen, men heldigvis mindre såpete.

Kommentar: Fullt brukbart, men Stokkøya var bedre.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Lesestoff til helga #97

Finland: Jeg – og sikkert mange med meg – forbinder Fiskars med sakser og kniver, men nå er det er destilleriprosjekt på gang i Fiskars: Ägräs destilleri. De later foreløpig til å være på «invester i oss!»-stadiet, og planlegger både blanksprit smakssatt med lokal flora og lagret sprit som whisky.

Norge: Det norske måltid har kåret Årets tradisjonsøl og Grim & Gryt gikk av med seieren. Vi gratulerer!

London: God analyse i The Guardian om Ab InBevs oppkjøp av Camden Town Brewery og hva det betyr for håndverksølmarkedet.

Kjøkkenet: Lurer du på hva du skal gjøre med den biten buffalo-kjøtt du har liggende i fryseren? Hva med en Yeti Imperial Buffalo Stew? (Har du ikke tilfeldigvis en bit buffalo i fryseren, sier du? Vel, jeg tipper oppskriften funker med annet storfekjøtt også. Jeg har tenkt å teste.)

Tromsø: De som var på Arktisk whiskyfestival i Tromsø på lørdag kan mimre litt med denne artikkelen i iTromsø: Her får du verdens beste whisky.

Norge: Aftenposten melder om en noe snodig konsekvens av gjennomgangen av alkoholreklameforbudet: Norske forhandlere må klistre lapper på etikettene på bl.a. vinflasker for å gjøre QR-koden uleselig, til tross for at den gjerne bare leder til nettadressen til produsenten som står rett ved siden av og som ikke må sladdes (fordi den regnes som «kontaktinformasjon til produsenten»).

Verden: Lysten på å starte et destilleri (og tjene penger på det)? BBC kan fortelle deg hva som skal til.

Ukas blogg/nettside:

Om rom handler, no surprises there, om rom. Fin blanding av anmeldelser og nyheter, for deg som er ute etter «malternativer». Om rom har også en Facebookside.