Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Syrlig av pære, litt grønne epler.
Smak: Syrlig, sitronaktig, pærekart og et snev av bitterhet og pæreskalltørrhet.
Kommentar: Aldeles ok denne også, men Oliver’s vinner på mindre sitronsyrlighet.
Kjøpt på Mother Kelly’s, Bethnal Green, London.
Gjæret med villgjær i følge etiketten.
Nese: Fruktig med lett vinøst preg.
Smak: Skall av conference pærer, sitrus, litt appelsinskall. Tørr og frisk.
Kommentar: Se det var perryen sin, det, i motsetning til det skvipet Waitrose hadde fått tappet. Kunne med fordel vært enda tørrere, men ellers er hovedproblemet at flaska er så alt for liten.
Kjøpt på Mother Kelly’s, Bethnal Green, London.
Farge: Også svart som natten. Fint skum, men sank til det halve ganske fort.
Nese: Krydder. Jeg sier nellik, det sier etiketten også. Like greit.
Smak: Krydret lakris. Beksvart kaffe. Läkerol orginal halspastiller.
Kommentar: Litt fersk? Men, jo, dette går an. Definitivt en kandidat for kjellerboden.
Ditt kjøkken: Kylling helstekt på ølboks har vært populært en stund, men i disse høsttakkefesttider kan du jo prøve med en kalkun?
Frankrike: I disse triste tider slår The Whisky Lady et slag for franske whiskyer.
Verden: Den nyeste utgaven av Jim Murrays «bibel» har kommet (med det merkeligste og mest creepye forsidebildet ever, men det er forsåvidt irrelevant) og den årlige oppstandelsen i media om «årets beste whisky» og den like regelmessige dissingen (fortjent, stort sett, spør du meg) av Herr Murray i whiskyblogger rundt om har derfor rast denne uken. Både Whiskysponge (alvorlig for en gangs skyld) og Whisky-Lassie har bra innlegg i sakens anledning. I en diskusjon rundt dette på Facebook var det noen som lenket til Thomas’ beskrivelse av en smaking med Jim Murray fra 2013. Den hadde jeg ikke lest før, men det har jeg nå, og det anbefaler jeg at du også gjør.
Ukas blogg/nettside: The Ladies Share, lenge del av Whisky Saga, har fått egen nettside, og flere av damene i klubben skriver innlegg. Det kan bare applauderes (selv om de skriver mest på engelsk).
Farge: Svart som natten. Fint skum.
Nese: Krydder. Jeg ville sagt koriander og nellik, etiketten sier kanel. Ok da. Brent malt. Litt kaffe.
Smak: Krydderkake, tørt, appelsinskall og lett såpepreg.
Kommentar: Litt mye bitterhet og litt mye såpe for meg. Litt ferskt, også, kanskje? Mulig kandidat for lagring i kjelleren noen år for å se hva som skjer.
Nese: Mørk sjokolade, kaffe og cognackuler. Spritpreg, altså.
Smak: Ganske lett øl. Maltsødme, men ikke så mye, mørke karameller og spritpreg.
Kommentar: Tja. Jeg vet ikke helt, jeg. Jeg synes nok ølet er for lett til å tåle fatpreget. Det blir mer sprit enn fat. Om problemet er at alkoholstyrken på ølet er så lav eller om det er andre årsaker vet jeg ikke, men jeg kunne ønsket meg et langt fyldigere øl. Jeg kjøpte en flaske til som jeg hadde tenkt å «glemme» i kjelleren i noen måneder, men akkurat det hjelper vel neppe på fylden.
Nese: Skikkelig kunstig pæresaftis, muligens en som har ligget litt lenge og fått frostbitt.
Smak: Mye det samme som lukta.
Kommentar: Ikke god som brus en gang.
Kjøpt på Sainsbury’s local, Bethnal Green, London.
Nese: Pasjonsfruktbrus.
Smak: Pasjonsfruktsorbet.
Kommentar: På en måte godt, men har ingenting med sider å gjøre. Skulle likt å teste å fryse den som sorbet/granite.
Kjøpt på Sainsbury’s local, Bethnal Green, London.
Nese: Vagt eple.
Smak: Tørrere enn fryktet. Generisk eplesider.
Kommentar: Helt grei, men kjedelig.
Nese: Lite.
Smak: Ikke godt.
Kommentar: Ikke sikker på hva som er galt, men den er både tørr og har en emmen sødme samtidig. Ikke har den noen merkbar pæresmak, heller, og er rett og slett udrikkelig.