august 2015 – Side 3 – drikkelig.no

Lesestoff til helga #77

Deler av den gamle tappelinja på Jämtlands, som nå altså skal skiftes ut.

Jämtland: Når vi besøkte Jämtlands bryggeri i fjor fikk vi vite at de vurderte å bytte ut returflaskene på en halv liter med 0,33-flasker. Nå er utskiftingen i gang, og i samme omgang bygger bryggeriet ut, melder ÖP. Årets juleøl skal tappes på halvlitersflasker, så det blir først på nyåret at de nye flaskene dukker opp i hyllene. Fordelen for oss på denne siden av grensen er at returflaskene hadde bryggeriet ikke lov til å eksportere, slik at det Jämtlandsølet som fant veien til Norge begrenset seg til privatimpor av øl kjøpt i Sverige. De nye flaskene finnes det ingen slik begrensning på, så da er det lov å håpe at vi kan få Jämtlandsøl her også. Blant annet har de en særdeles god «folköl»-versjon av sitt steam beer, Steamer på 3,5 %, som jeg gjerne ser i butikkhyllene.

Maine: Mainebiz har en fin artikkel om Heather Sanborn fra Rising Tide Brewing Co.

Japan: Nylig ble det kjent at Nikka slutter med singlemalt med aldersbetegnelse (Yoichi- og Miyagikyo-seriene). Nå avslører Japanese Whisky at det kommer to tapninger i begrenset opplag under disse navnene nå i høst, i tillegg til de to nye NAS-tapningene som skal være del av den normale porteføljen, en Yoichi Heavily Peated og en Miyagikyo Sherry Cask.

Storbritannia: Om du skal til Storbritannia og kunne tenke deg en tur innom en siderprodusent (eller 20) er dette et nyttig verktøy: Cider and Perry Locator. Et tips: Om du sitter hjemme og planlegger turen, ikke gi tillatelse til siden til å spore lokasjonen din, selv om du kan søke på spesifikke plasser er det lite poeng i at den faller tilbake til din geografiske plassering om du ikke sitter midt i et siderdistrikt.

Shetland: En noe forvirrende artikkel i STV News denne uken melder at den første singlemalten tappet på Shetland blir lansert senere i år. Det er ikke direkte feil det STV skriver, men saken er altså at The Shetland Distillery Company har startet gin-produksjon på Unst. På sikt vil selskapet også bygge whiskydestilleri, men foreløpig er whiskyen det er snakk om skotsk maltwhisky fra fastlandet, tappet av The Shetland Distillery Company som uavhengig tapper. Den første tapninge skal være produsert ved Portsoy distillery, som var et nytt navn for meg. Man kan jo spekulere i om det er et alias for Glenglassaugh, som ligger i Portsoy.

Trondheim: Ting går framover hos E.C.Dahls. Øl-akademiet har tatt en prat med Kristian Berger for å få en oppdatering.

Island: Great Drams har intervjuet Haraldur Þorkelsson, sjefen for Eimverk destilleri på Island som blant annet produserer Flóki whisky og Vor gin.

Oslo: Helt normalt tar kaffesnobberiet (og diverse andre hipstermarkører) såpass på kornet her at jeg er nødt til å dele, kanskje du også får deg ukas latter (med en god dose selvironi involvert, kaffesnobberi er nært beslektet med øl- og whiskysnobberi): Mann tatt med pulverkaffe på Øyafestivalen. Jeg er kaffenerd på min egen måte (kanskje blir det et innlegg om kaffe her etterhvert), men gjenkjennelsesfaktoren er nok større i overført betydning.

Craigduff (Strathisla) 1973 32 år Signatory 53,9 %

Nese: Litt svidde, bakte epler. Lett sitronpreg. Mindre frukt med vann, rustent jern og aske. Fersken i bakgrunnen.

Smak: Røyken er mer påfallende på smaken, men også der finnes det frukt. Bitrere med vann, men det framhever også frukt (eple?) og vanilje.

Kommentar: Litt interessant at reaksjonen på vann nærmest var motsatt på lukt og smak. Ellers er dette god drikke, en ganske kompleks røykwhisky.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Glen Garioch 1998 15 år 48 %

Destillert 23.06.1998, lagret på eks-bourdeaux vinfat og tappet i 2014.

Nese: Valnøtter, vanilje og sukat. Mer trepreg med vann, også noe blomsteraktig og litt sitron i bølger. Litt fruktsmaksinfusert svart te også.

Smak: Druesaft, vanilje og kanel. En litt rar tresmak dukker opp med vann, jeg tenker på fuktig, halvmuggent tre, men samtidig er det en del krydrede toner. En del eikebitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Omtrent så merkelig som vinfatlagret whisky ofte er. Det ikke på noen som helst måte fælt, men får meg likevel til å tenke på Douglas Adams og drikken som er «almost entirely, but not quite, unlike tea».

Takk til Håvard for smaksprøven.

Spiselig: Muffins med whiskylikør

Jeg kom over en oppskrift på Jack Daniels Honey whisky cupcakes with a bourbon drizzle i forrige uke, og benyttet sjansen til å bake dem på lørdag når jeg kunne ta dem med og dele dem i egnet selskap (det er tross alt grenser for hvor mange muffins man kan/bør spise selv).

Jeg hadde ikke så lyst til å kjøpe Jack Daniels Honey (men den finnes på polet om du vil teste) og dessuten hadde jeg en slant Old Pulteney Liqueur som godt kunne brukes opp, så det var det jeg endte med. Dessuten lagde jeg 1/3 mindre smørkrem enn originaloppskriften tilsa, siden jeg synes det fort blir litt mye smørkrem på cupcakes i amerikansk stil. Det ble riktig så godt (selv om jeg neppe vinner noen cupcakepyntekonkurranse med det første). Muffinsen blir saftige, det ble passe mye smørkrem, og hvem kan motstå karamellsaus med whisky (aka «boozy drizzle»)?

Oppskriften anbefales herved. Jeg tipper man kan bruke vanlig whisky også, velg en med litt søt profil, en bourbonfatslagret Speysider, kanskje? Min «boozy drizzle» ble litt tykk, så jeg gjorde den enda mer boozy ved å tynne den ut med 2-3 ss av likøren etter at den var avkjølt.

Voksen-muffins, dette, altså.

For deg som ikke føler deg trygg på oppskriftssjargong på engelsk, her er en oversettelse/beskrivelse av hva jeg gjorde:

Muffins:

180 gram smør ved romtemperatur
2,5 dl sukker
2 egg
1 ts vaniljeekstrakt (jeg brukte malt bourboun-vanilje fra Naturata)
3,75 dl mel
½ ts salt
1¼ ts bakepulver
3 ss Old Pulteney likør (evt. annen honningbasert whiskylikør eller whisky med søt smaksprofil)
3 ss melk

«Boozy Drizzle»:

1,8 dl brunt sukker
1,25 dl whiskylikør/whisky
1 ss smør
2-3 ss whiskylikør/whisky

Smørkrem:

250 gram romtemperert smør
5 dl melis
1 ts vaniljeekstrakt
2 ss whiskylikør/whisky
< 1 dl kremfløte

For å lage muffins:

Sett stekeovnen på 180 grader.
Kjør smør og sukker i mixeren til det er luftig.
Tilsett egg og vanilje og bland lett.
Bland mel, salt og bakepulver. Tilsett det i miksebollen og kjør til det så vidt er blandet inn.
Tilsett whisky og melk og bland lett.
Fordel røren i muffinsformer (papirformer plassert i noe mer solid anbefales). Oppskriften sa 12, jeg lagde 14.
Stek i 16 til 20 minutter, test med tannpirker (ikke med smak!) eller kaketestepinne for å sjekke at de er gjennomstekt.
Avkjøl helt før du har på smørkrem (ellers smelter smørkremen og det blir ingen suksess kan jeg love).

For å lage «Boozy Drizzle»:

Ha brunt sukker, hovedandelen av whiskyen og smør i en kjele og kok opp så sukkeret smelter (la koke et par minutter). Avkjøl helt.

For å lage smørkrem:

Kjør smøret i mikseren til det er luftig. Tilsett melis litt etter litt. (Alternativt gjør som meg, glem å lese instruksen og ha smør og melis rett i bollen og så miks det så luftig du får til…)
Tilsett vanilje og whisky og miks det inn.
Tilsett fløte, omtrent 1 ss om gangen til du får passende konsistens på kremen.
Bruk sprøyte til å sprøyte kremen på muffinsen (eventuelt smør den på, men da sitter kanskje «the boozy drizzle» dårligere).
Drypp over «the boozy drizzle».

Auchentoshan 1999 11 år Malts of Scotland for Fulldram 56,4 %

Nese: Mye sherry. Med vann dukker røkelsen opp på nesa også.

Smak: Brent gummi med en bismak av svart te og røkelse. Med vann forsvinner litt av gummien til fordel for mer runde sherrytoner, men røkelsen blir om noe forsterket.

Kommentar: Det smaker overhodet ikke whisky, og i alle fall ikke Auchentoshan, fatet har tatt helt overhånd. Og det smaker genuint merkelig. Men på en merkelig måte smaker det godt, og jeg liker ikke røkelse…

Takk til Patrik for smaksprøven.

North Port 1979 20 år Rare Malts 61,2 %

Nese: Fløtekaramell og tørt høy. Mer krydder med vann, eik, tørket aprikos og frisk koriander og… timian?

Smak: Fløtekaramell og varmt treverk. Og dessverre en god dose babyspy. Spypreget forsvinner heldigvis med vann, og en god dose krydder dukker opp i stedet. «Krydderskap» sånn generelt, med litt kanel, laubærblad og sort pepper som det som utpeker seg klarest av innholdet.

Kommentar: Men vann blir den skikkelig god, både på lukt og smak. Synd med den unota på smaken uten vann, men dette er likevel en whisky jeg gjerne skulle hatt mer av.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Millburn 1969 35 år Rare Malts 51,2 %

Nese: Fløtekaramell, gule epler, hermetisk fersken og litt sitrus. Et eller annet krydder, også. Koriander, kanskje. Med vann får den et skarpere uttrykk, en eller annen eikeparfyme slår inn, men den lukter også friskere sitron. Etterhvert får den et lett røykpreg og lukter dessuten melis.

Smak: Brent eik, velbrukt trestige og ferskensyltetøy. Blir på en måte skarpere med vann på smaken også, men subtilt.

Kommentar: Selv om 51 prosent er ganske sterkt tror jeg jeg ville drukket denne på full styrke. Det skjer noe når vann tilsettes som ikke helt funker for meg, og den er fullt drikkelig på full styrke, og ganske god, også, tross trepreget på smaken.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Lindheim ølkompani Lords of Acid 4,7 %

Nese: Pez. Bruspulver med medisinsk bilukt. Jeg blir mint på barndommens forsøk på å skjule smaken av penicillintabletter med syltetøy. Pro-tip: Det funker dårlig.

Smak: Bruspulver blandet ut i vann (selvsagt har jeg prøvd å «lage brus» ved å blande bruspulver med vann, har ikke du?), grønne epler, pasjonsfrukt. Ettersmaken ligner ettersmaken til ostepop.

Kommentar: Det er ikke vondt, men det er liksom litt for merkelig til å være ordentlig godt.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Lesestoff til helga #76

Vestbredden: Noen bryggerier har vanskeligere kår enn andre. Aftenposten skriver om Nadim Khoury, bryggerisjef for Taybeh, på Vestbredden, eller i Palestina, om du vil.

Tromsø: (Nok et) Nytt bryggeri på gang: iTromsø har snakket med Martin Amundsen og Marius Graff i Graff brygghus.

København: Ölsvammel har vært i København og rapporterer, plukk opp tips til din neste tur i del 1 og del 2.

USA: Jeg begynte jo nettopp på en ordliste, kanskje jeg må oppdatere den? Nye whiskeydefinisjoner på vei? (Obs: Ikke et seriøst innlegg, i tilfelle noen skulle være i tvil.)

USA: Skal du på ferie til USA? Da kan kanskje en bokahndel som også serverer øl og sprit være noe? Bustle lister opp 10 Awesome Booze-serving Bookstores.

Overalt: I dag er det International Beer Day, muligens også International IPA Day. Sistnevnte mente Untappd var i går, så ville du ha badgen er du for sent ute, men til gjengjeld kan du for eksempel feire dagen i dag på Taps i Trondheim.

Bergen: Noen studenter har laget en dokumentar om 7 Fjell som er tilgjengelig på YouTube:

Ukas nettside/blogg: David Tjeder startet Tjeders whisky i februar i år, men har allerede opparbeidet seg en hel rekke smaksnotater og ikke minst interessante innlegg om whisky og whiskysmaking generelt. Anbefales!

Pub-til-pub: Lillehammer

Vi tilbragte to netter på Lillehammer i begynnelsen av sommerferien for å kunne ta med ungene på Hunderfossen. Det førte til en kveld per voksen til å utforske Lillehammers uteliv og ølutvalg. Arve hadde gjort research på forhånd, og identifisert to aktuelle steder (vel, tre, men Lillehammer bryggeri var ikke åpen mandag og tirsdag, som var de kveldene vi var der): Nikkers og Heim gastrobar. Førstnevnte har to avdelinger, en sportsbar med rimelig bra ølutvalg og en restaurantavdeling som lot til å være barnevennlig.

Mandag testet vi derfor Nikkers restaurant til middag. Der fikk vi voksne øl fra Austmann mens ungene fikk fargeblyanter og barnemeny med aktivitetshefte. Alle fikk mat de var fornøyde med og ungene fikk gassballong på vei ut døra. Helt ok sted å spise, ølutvalget var greit, men ikke fryktelig stort.

Senere på kvelden tok jeg turen til Heim. Der drakk jeg en Ægir Skjeggjøld fra flaske, siden det ikke var noe av det som fantes på de 8 kranene som fristet akkurat da. Vel, 12 kraner, for å være nøyaktig, men 4 av dem var Heineken-kraner så de talte jeg ikke med. På de andre 8 fant man Nøgne Ø Blonde, La Trappe Trappist Quadrupel, BrewDog 5am Saints, Brewdog Punk IPA, Nøgne Ø Saison, Ægir IPA, Samuel Adams Boston Lager og Weihenstephaner. Flaskeutvalget var langt mer omfattende, de hadde blant annet hele tre ordentlige sidere. Maten var ok priset og luktet godt (jeg hadde jo allerede spist middag, så jeg testet den ikke).

Av sterkere saker talte jeg 50 skotske singlemalter og rundt 20 ymse (irsk, japansk, svensk, bourbon og blended).

Heim har en mat-og-drikkeklubb som heter Heimkunnskap, der de avholder smakinger med jevne mellomrom. Bor du i nærheten og ikke har fått med deg det bør du sjekke ståa, nå i august kommer for eksempel Martin Markvardsen på besøk.

Dessverre var jeg rimelig forkjølet, ellers hadde jeg nok blitt sittende på Heim og skrevet smaksnotater for whisky. Som det var ruslet jeg videre for å gå på sportsbar. Jadda.

På Nikkers Sport drakk jeg en Samuel Adams Boston Lager fra fat. Det de ellers hadde å velge i var Founders All Day IPA (riktignok for øyeblikket tom), Newcastle Brown Ale, Paulaner, Strongbow og Heineken (why, Lillehammer, why?) fra fat i tillegg til 20-30 flaskeøl. 5-6 singlemalter, inkludert Blair Athol Flora & Fauna 12 år av alle merkelige ting, tør jeg gjette på at den har stått der en stund? Hadde slikt vært lov i Norge hadde jeg kjøpt hele flaska med innhold for å ta med hjem, men den står altså der fortsatt (enn så lenge). Enkelt matutvalg hadde de også om man skulle ha behov for slikt; burgere, club sandwich og kyllingsalat.

Som sportsbar levde Nikkers (jeg hadde nær sagt dessverre) opp til navnet, det var skjermer på alle vegger, ikke mulig å sette seg slik at man ikke så en skjerm, og fotball (BRA vs KRI) på alle sammen. Men puben var tom, så ellers var det rolig, jeg begravde nesen i en bok (Funny Girl av Nick Hornby, anbefales på det varmeste) og ignorerte ukulturen.

Terassen til Nikkers restaurant til høyre, Blåmann kan skimtes til venstre ved fossen.

Når vi satt på Nikkers restaurant tidligere hadde jeg lagt merke til et sted på andre siden av elva som kalte seg Blåmann Gastrobar. Uten de store forhåpningene ruslet jeg derfor dit. Alt jeg kan si er at jeg håper de satser på mat og eventuelt vin, for øl og sprit var det labert med. 3 Highland Park (inkludert 30-åringen, mulig de satser på bemidlede kunder?), 2 Macallan og 1 Laphroaig. Etter hvert oppdaget jeg at de hadde gjemt noen fler whiskyer på en mørk hylle, Lagavulin 16, blant andre og 5-6 amerikanere fantes også. Av øl var det Ringnes på fat (ikke Heineken, hurra!) og en fem-seks på flaske.

Interiøret ute ved baren var forøvrig litt… merkelig. Jeg fikk litt «posh hotellobby»-følelse. Det var i alle fall ingenting som inviterte til å sitte ved baren, så jeg trakk meg tilbake til et hjørne med boka mi. Jeg drakk en Franziskaner Dunkel Weisse, den var god, den.

Restaurantdelen på Bryggerikjelleren, det var et tilsvarende hvelv på andre siden av baren.

Siden Lillehammer bryggeri dessverre ikke var åpent på mandager avsluttet jeg pubrunden med en tur innom Bryggerikjelleren. De hadde i det minste kult lokale. Bryggerikjelleren er egentlig en restaurant, men de har et område nærmest inngangen som egner seg bedre for å ta en øl eller to. Man måtte dessuten vente på å bli vist til et bord, noe som var lite gunstig for meg, for siden jeg kom alene lagde jeg for lite lyd og ble ikke oppdaget før det kom et selskap på tre som stilte seg i kø bak meg og snakket sammen. Ellers kan man konstantere at de bør korrekturlese menyen sin før de får ilske kunder, for i menyen sto det «Brooklyn Dark Lager», mens det jeg fikk servert var en standard Brooklyn Lager. Jeg mistenkte det, så jeg ble ikke fryktelig fornærmet, men ørlite skuffende var det jo.

Etter Bryggerikjelleren avsluttet jeg pubrunden. Anbefalingen til dere andre må bli å holde dere til Nikkers og Heim – og Lillehammer bryggeri, selvsagt (onsdag til lørdag). Dit skal jeg en annen gang.

For å vise at jeg ikke var helt urimelig når jeg håpet at Brooklyn Dark Lager var et nytt øl for meg.