Black Cat Brewing (+ 7 Fjell) Ranglerock Pale Ale 4,7 %

Brygget av nomadebryggeriet Black Cat Brewing til musikkfestivalen Ranglerock på Bryne hos 7 Fjell.

IMG_7499

Nese: Ganske lite, lett metallisk humlepreg.

Smak: Rugbrød med smør og honning, det hele smakssatt med humle (rar ting å gjøre). Mye humlebitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Ut fra vaskeseddelens påstand om at dette er “en amerikansk pale ale kor humla er skrudd opp til elleve” hadde jeg ventet mer humle. Men kanskje den bare er balansert av det varierte kornpreget som både leverer sødme og kompleksitet. Litt mye humlebitterhet og ikke så mye annet på ettersmaken for min gane, men ellers et godt øl.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Omnipollo Magic #42: Passion Fruit and Lime Witbier 4,5 %

IMG_7497

Nese: Tropisk frukt, humle og lett lime.

Smak: Lime og annen syrlig sitrus. Tropisk frukt i bakgrunnen, men også den får et syrlig preg. Noe lime-/appelsinskall.

Kommentar: Lukter nydelig, men smaken er for syrlig, det blir mye lime og syrlig fruktpreg, og en viss følelse av at frukta ikke var helt moden. Med en kraftig økt dose av søt malt i bunnen hadde dette kunne vært et spennende sommerøl, men nå mangler det balanse.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Firedobbel sommer fra Nøgne Ø

Sommerøl i Norge er i all hovedsak en lys lager som er tynnere, mer smakløs og muligens litt friskere enn bryggeriets ordinære pils/lager. I år har Nøgne Ø dratt strikken en smule lenger da de kom med fire separate sommerøl.

Tre av ølene er kommet til verden som en del av bryggeriets frihetsrunde der bryggerne selv får bestemme hva de vil brygge, mens det siste er et samarbeidsøl med spanske Naparbier.

NogneOSommer2015AML

Session IPA 4,7%
Dette er samarbeidsølet som kom til verden etter at Nøgne Ø fikk besøk av Naparbiers Juan A. Rodrigues Pineda. Dette var en gjenvisitt etter at Kjetil Jikun i fjor var i Spania og brygget Black Rain. Han fikk gå igjennom humlelageret og endte opp med en Session IPA utelukkende brygget med humle fra New Zealand (Wakatu, Kohatu og Dr. Rudi). Hvete, havre og byggmalt er gått i mesken.
Farge: Gylden og uklar med en solid skumtopp.
Nese: Lett og fruktig med tropisk preg. Et godt kornpreg som gir en god kontrast til frukten.
Smak: Litt vannaktig fruktighet med et solid, men ikke overdrevet humlepreg.
Konklusjon: Et klassisk lett og fruktig øl med en typisk aroma av New Zealand men likevel rimelig erketypiskt Nøgne Ø.

Rabarbrablonde 4,5%
Denne er det Paul Arvid Håstø som står bak. Han ville ha noe syrlig til en varm sommerdag og derfra var ikke tanken på rabarbra langt unna.
Farge: Uklar halmgul med en hyggelig, hvit skumtopp.
Nese: En viss syrlig fruktighet er det men den er til dels skjult av en innestengt (og muligens lett muggen) kornkarakter. Ikke den mest fristende duften jeg har vært borti.
Smak: God syre til og begynne med, men så kommer det en smak av slanga Cheez Doodles-partikler som forstyrrer en hel del.
Konklusjon: Et godt øl hadde det ikke vært for at noen hadde tømt bunnslammet fra Cheeze Doodles-posene som hadde blitt liggende etter 17. mai-helga.

Sourweisse 3,5%
Rolf Tore Vik har lenge hatt lyst til å brygge en berlinerweisse og nå bød sjansen seg. Det er visstnok ikke en typeriktig varianten, med hr. Viks tolkning av arten.
Farge: Lys strågul, med tynn og elegant skumtopp.
Nese: Lett og nær nøytral med små hint av den syrligheten brygget lover.
Smak: Et lite syrlig annslag lover godt men dabber bort og etterlater seg en smak av brødskive med syrlige drops.
Konklusjon: For daff for meg. Mer syrlighet, ja takk.

Strandhogg 4,0%
Rune Karlsen er mannen bak dette ølet og han beskriver det følgende: “Tenk deg en varm dag. Det er stille. Du kjenner en svak bris av sjø. Solen steiker. Du lukker øynene og tar en slurk…” Nå sitter jeg i Trondheim så varme dager er det ikke mange av. Stillheten er det også så som så med. Sjøen er litt langt unna og sola er ikke den mest hyppige gjesten i regionen. Men vi lar det stå til likevel.
Farge: Den er mørk rød, med et tynt rosa skumlokk.
Nese: Bjørnebærsyltetøy med saltkaramell.
Smak: Syrlig og frisk bjørnebærpreg med et lite sitronmarmeladepreg. Hint av salt i form av saltkaramell er også der bak.
Konklusjon: Selv om jeg hverken har varme, sol, sjø eller stillhet å by på når jeg sitter å smaker på denne er det aftenens vinner. Frisk og med et morsomt hint av salt.

Innkjøpt: Samtlige er kjøpt hos Gulating inne på Mathall Trondheim.

Hardanger Sider Kvasshovden 2014 8 %

Laget av eplesortene Gravenstein, Summerred og Aroma. Litt motstridende informasjon på flaska, foran er det (som du kan se av bildet) et rundt, grønt klistremerke med teksten “Kvasshovden Tørr Sprudlande”, mens på etiketten bak står det “Søtleik: Medium”. Det er ingen premie for å gjette hviket av alternativene jeg håper på.

kvasshovden

Nese: Tydelig eple og eplesyrlighet. Jeg synes også jeg kjenner et visst gjærpreg i form av nystekt formkake.

Smak: Oi. Vel, kanskje etikettforvirringen var dekkende? Søt er den ikke, men ikke tørr heller. Eller, den er både søt og tørr på en gang? Eplene er tydelige som råvare, men jeg finner også litt appelsin, eller faktisk nesten appelsinmarmelade.

Kommentar: Jo du, dette drikker jeg gjerne en 0,75 av. Eller fler. Kunne gjerne vært enda tørrere, men god som den er.

Kjøpt på Vinmonopolet (bestillingsvare, men min er plukket i hylla på Hamar).

Bonny Doon Querry? 2013 6,9 %

En slags sider laget med 62 % pære, 36 % eple og 2 % quince, eller kvede som det heter på norsk. Siden det er mest pære er det jo en perry, og tar du Qu fra quince og setter sammen med erry fra perry får du Querry, som ligner på en feilstavelse av Query, derav spørsmålstegnet. Ha, ha. Jeg er glad i (dårlige) ordspill, men selv jeg synes dette var å trekke det litt vel langt. Men “sideren” kan jo være god likevel. “Crisp in acidity and just off-dry with an unmistakable quinciness, Querry is the perfect accompaniment to, well, essentially everything,” i følge produsenten. “Off-dry” er vel ikke helt lovende i mine ører, og jeg skal teste den uten tilbehør. Vel, kanskje jeg forsøker med “ostbågar med äkta prästost” litt senere.

querry

Nese: Jeg kan ikke si jeg har noe videre forhold til kvede, men det er definitivt noe uvant over lukten her. Det lukter pære, men med en overliggende duft av… sukat? Eller kanskje dadler? Dessuten svart te. Sannsynligvis kvede, altså.

Smak: Som ventet i søteste laget. Og jeg får fortsatt daddel-assosiasjoner.

Kommentar: Sære greier, men ikke vondt. Det kan bli litt intenst med en hel flaske (og det er 0,75) alene. Derimot tenker jeg at som velkomstdrink eller til lettere matretter (forretten, f.eks.) kunne dette være et artig alternativ.

Kjøpt på Vinmonopolet.

Westons Wyld Wood Organic Pear Cider 6 %

Når et britisk produkt heter “Pear Cider” og ikke “Perry” ringer det varsellamper i hodet mitt. Jeg vil i alle fall utlede at den neppe er lagd av pærer, men snarere er en eplesider “smakssatt” med noe pære, dvs. at det kanskje er 70-80 % eple og 20-30 % pære ville jeg gjette på. Uansett, eplevarianten er helt grei, men ingen stor favoritt, likevel må jeg selvsagt teste pærevarianten også.

wyldwood-2

Nese: Når jeg helte den i glasset luktet det umiddelbart veldig søtt, men når jeg stikker nesa i glasset blir jeg overrasket, for det første jeg tenker er “Orangevin?!” Det lukter noe appelsin- og appelsinskallaktid, men også med en søt pærebakgrunn, særlig helt nede ved glasskanten lukter det frisk, søt pære. Til sammenligning (ja, jeg har den i et glass også) lukter orginalen fortsatt “generisk eplesider”.

Smak: Noe av det spesielle fra smaken er til stede her også. Det kan best beskrives som “søtt appelsinskall”, altså appelsinskall som er søtt i stedet for bittert. Men på smaken er pærekarakteren mye mer framtredende. Omtrent like (lite) tørr som eplevarianten, det vil si tørr nok til ikke å bli brusaktig, men søt nok til å være for søt for min smak.

Kommentar: Ut fra den overraskende karakteren må jeg revurdere analysen av navnet, kanskje er dette en perry likevel, og Westons er bare bekymret for at “pear cider” er mer gjenkjennelig for et marked overflommet av svensk skvip og andre frukt- og bærvarianter? Uansett, selv om dette ikke blir noen ny favoritt (til det er den alt for søt) har den i hvert fall noe spesielt ved seg som skiller den fra mengden.

Kjøpt på Vinmonopolet.

Lesestoff til helga #74

…eller kanskje til ferien? Her er det i alle fall sommerferie som gjelder, og selv om vi har hatt oss en tur sørover til Lillehammer og Finnskogen har det ikke akkurat vært overdrevet mye sommervær å skryte av. Nå er vi hjemme og har en slags “staycation”, noe som blant annet har medført at vi endelig har fått ryddet litt i ølboden. I dag har jeg satt opp hyller, og det ble plutselig plass til mye mer øl (gulvlagring er ikke så plasseffektivt at det gjør noe), og det er bra, for første dagen av ferien satte vi vårt første hjemmebryggede øl, og det må nesten over på flaske i løpet av helga. Mer om det, både Lillehammer, hjemmebrygg og ølbod senere. Her er noen av sakene som har fanget oppmerksomheten min denne uka.

Bretagne: Nå har en pressemelding på engelsk blitt sendt ut fra Glann an Mor om hvorfor de stenger destilleriet 15. august. Whisky Experts gjengir pressemeldingen i sin helhet, den gir fler detaljer for hvorfor standarden som er blitt utarbeidet for “Whisky Breton” ikke er akseptabel for Glann an Mor (og hvorfor vi whiskyentusiaster kanskje også burde protestere mot prosessen).

Ditt barskap: Har du også oppdaget at når man først blir ordentlig interessert i whisky har innkjøpene en tendens til å balle på seg og barskapet oversvømmes? Eller er du en vordende samler? Whisky Informative har et nyttig innlegg om hvordan whisky bør lagres.

Din nese: Whisky Tower har et fint innlegg (på svensk) om hvor smaken og lukten i whisky kommer fra. (Se gjerne også Whiskyskolen her på Drikkelig, plutselig kommer en ny leksjon.)

Norge: I Sverige finnes det kun ett kommersielt malteri, i Norge ingen. Alle bryggerier og destillerier i Norge må derfor kjøpe malten sin fra utlandet. Det har Marc Myers tenkt å gjøre noe med, rapporterer Ølportalen.

Sverige: Selskapet Nordic Whisky Capital, som er nest største deleier i Box og også er deleier i Mackmyra skal starte destilleri i Arboga. Med en planlagt produksjonskapasitet på 100.000 liter i året blir de tredje størst i Sverige. Oppstart er planlagt for 2016, melder bblat.se.

 

 

Buxton + Evil Twin Come Again 4,7 %

Sour pale ale, i følge etiketten.

buxton_eviltwin_comeagain

Nese: Humlete tørrhet, men med en interessant syrlighet som minner mest om sure jordbær.

Smak: Syrlighet, umodne jordbær, syrlig papaya. Humlen kommer på ettersmaken.

Kommentar: Sært. Men hva annet kan man vente av en sur pale ale? Spennende er det i alle fall, og ganske godt er det også.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Mikkeller RED Scandinavian Sky-High Lager 5 %

mikkeller_sasred

Nese: Maltsødme, kaffekarameller.

Smak: Mye maltsødme, men tørrere enn lukta skulle tilsi. Lakris og kaffe.

Kommentar: Lager? Hardly. Mer som en mellomting mellom en amber og en porter. Men ganske godt. Betraktelig bedre enn witen, denne kan jeg finne på å bestille igjen.

Kan kjøpes ombord på SAS-flyvninger, også innenlands i Norge.

Mikkeller WIT Scandinavian Sky-High Witbier 5 %

mikkeller_saswit

Nese: Koriander og tørr humlebitterhet, mest av det siste.

Smak: Litt appelsinskall, mest humle; parfymert, tørr og bitter.

Kommentar: Liker du humletung wit er dette noe for deg, for meg ble det litt mye.

Kan kjøpes ombord på SAS-flyvninger, også innenlands i Norge.