april 2015 – Side 3 – drikkelig.no

St. Peter’s The Saints Whisky Beer 4,8%

Flaskene til St. Peter’s Brewery er et markant kjennetegn og er en kopi av en ginflaske fra 1700-tallets Gibbstown (nær Philadelphia) i USA. Bryggeriet ble startet i 1996 av John Murphy som tidlig så viktigheten bak god branding og et godt navn (han står bak navnene til bl.a. Prozac, HobNob, Homebase, British Telecom og Guinness’ alkoholfrie øl Kaliber). Bryggeriet er lokalisert i gamle jordbruksbygninger like ved St. Peter’s Hall i Bungay, Suffolk, England.

The Saints Whisky Beer inneholder en viss mengde med røykmalt og det hele er toppet med en dram engelsk whisky fra St. George’s Distillery i Norfolk.

Farge: Oransje med litt hint av kobber. Tynt og hvitt skum.

Nese: Lett røykaroma og en lett fruktig whiskyaroma. Det hele på en elegant maltbase.

Smak: En lett og frisk øl som overskygges nesten totalt av røyk. En god maltfruktighet ligger i bakgrunnen og gjør at smaken ikke blir alt for skarp. Et lite hint av den tilsatte whiskyen er også å spore og det kunne gjerne ha vært mer av den. En tørr maltaroma blir liggende på ettersmaken.

Konklusjon: En i overkant lett øl med tanke på smakene den inneholder og kunne ha inneholdt. Et greit øl som kunne ha vært så mye mer.

Innkjøpt: Vinmonopolet City Syd, Trondheim (54,90 / 50cl)

B. Nektar The Dude’s Rug 5,5 %

«Hard cider with tea and chai spices added.» Etter gårsdagens sitronjuice er jeg vel ikke veldig optimistisk, men jeg stiller med åpent sinn.

Nese: Gløgg. Julekrydder, rosin og litt vag rød saft. Etterhvert lukter det også eplepai med veldig mye kanel.

Smak: Joda, det smaker gløgg også. Men jeg kan spore et visst eplepreg på smaken, så kanskje noen har brukt eplevin i gløggen.

Kommentar: En selsom opplevelse, jeg sitter definitivt med inntrykket av at den burde vært servert glovarm med rosiner og hakkede nøtter. Et fantastisk navn hjelper ikke, dette er ikke sider. Ikke udrikkelig, men heller ikke noe jeg har noe ønske om å drikke mer av.

Highland Park Odin 55,8 %

Nese: Honning og smørbukk, sjokoladetrukne kirsebær, lett menthol. Svidd tønne med vann, lemon curd,

Smak: Lær og lett svidd gummi. Mørk sjokolade. Mer eik med vann, litt honning.

Kommentar: Overeika for min smak. På ingen måte udrikkelig, men jeg foretrekker «yngre» Synd, men sant. På den annen side, da blir det mer til dere andre.

Lervig/All-In Imperial Porter 8,5%

All-In Brewing er svenske gjøkbryggere og ølfestivalgründere fra Göteborg. En tur til Norge og Stavanger resulterte i ikke mindre enn tre brygg hos Lervig.

Pale, British Brown, Caramel (2 typer) og Chocolate er malttypene og det er også brukt røstet bygg, havre og brunsukker i tillegg til forskjellige humletyper.

Farge: Svart med ett tynt og brunt skum.

Nese: Sjokoladelakris, kaffe, brent malt og en viss vanillinsødme. Brentpreget blir litt mer markant med økende temperatur.

Smak: Mektig og rik med preg av det samme som nesa fant. Brentkarakteren er litt mer framtredende og en viss fruktighet ligger der bak. God fylde som fortsetter ut i ettersmaken. Kaffepreget (bittert brentpreg) ligger som en hånd over det hele.

Konklusjon: En heftig porter som samtidig er nesten skumelt lettdrukket i kald tilstand. Temperering gir mye mer smak, men uten at den blir tung. Snadder.

Innkjøpt: Systembolaget BU (48,50SEK / 33cl)

Rosebank 1981 20 år Rare Malts 62,3 %

Nese: Nystekte rundstykker, lett sitronpreg, tørr halm og vag menthol. Med vann mye det samme, men litt gule epler også.

Smak: Solvarm malt, menthol. Lite endring med vann.

Kommentar: Klassisk Rosebank, og en av de bedre jeg har smakt på en stund.

Takk til Ivar A. for smaksprøven.

B. Nektar Slice of Life 5,5 %

«Hard cider with lemon and ginger added.» Jajamen.

Farge: Blekgul med et visst grønnskjær. Tåkete.

Nese: Ingefær og sitron. Now there’s a surprise. Grønne, syrlige epler.

Smak: Syrlig (ikke tørr) eplesider blandet med sitronbrus og bittelitt ingefærøl.

Kommentar: Den jevne norske siderdrikker vil neppe kalle denne søt, men jeg synes likevel den blir for brusaktig. Sitronbruspreget gjør også at jeg får mer assosiasjoner til shandy enn til sider. Det smaker også skuffende lite ingefær, sitronen overdøver både den og eplesmaken etter noen slurker.

Poppels Nya Världens India Pale Ale 6,5%

Poppels er et bryggeri i Göteborg (Mölnlycke) som ble grunnlagt i 2012 (kommersiell brygging kom vel ikke i gang før 2013 så vidt jeg husker) og det er sameid av en gruppe på 15 ølentusiaster. En av eierene kan spore sine røtter tilbake til Johan Casparsson Poppelman (tysk-svenske som levde under første halvdel av 1600-tallet) som grunnla Poppelmans Bryggeri i Göteborg i 1649 (han hadde drevet bryggeri, mest sannsynlig på en annen lokasjon, siden 1638 – men Göteborg hadde aldri registrert bryggerier før i 1649 og alle som allerede drev med det fikk godskrevet startdato 1649. Bryggeriet flyttet etter storbrannen i 1721 og drev fram til 1835.

Nya Världens IPA er en australskinspirert IPA med Galaxy og Summer fra Australia som er mikset sammen med fem forskjellige maltsorter, deriblandt hvetemalt.

Farge: Gylden mot kobber. Solid hvit skumtopp men store bobler gjør at den forsvinner raskt.

Nese: Lett, frisk og sitrusaktig. Maltkarakteren kommer godt gjennom humletonene som er overraskende nøytrale.

Smak: En lett bitterhet med en litt syrlig maltaroma er det første som kommer og det er nesten som det er toner av pilsner ute og går. Malten gir et godt grunnteppe som de delikate humlearomaene kan danse på. Sitrus i form av lime og sitronsaft ligger som et slør over det hele.

Konklusjon: At dette brygget skal ha en IBU på 50 er vanskelig å tro. Ingen stor IPA, men hadde det blitt solgt som pilsner hadde jeg vært storfan.

Innkjøpt: Systembolaget Kyrkgatan, Östersund (27,70SEK / 33cl)

Chakana Malbec 2013

Visste du at det var Verdens Mabec-dag i dag, 17. april? Ikke jeg heller, før jeg leste om det på Godt i glasset, men det slo meg som et passende utgangspunkt for fredagens vinshopping.

Farge: Tydelig fiolettskjær i det røde.

Nese: Blåbær og litt kirsebær, litt tørt, jordaktig preg,

Smak: Blåbær, litt mørk sjokolade og hint av lakris. Syrlig.

Munnfølelse: Tørrhet i hele munnhulen og god fyldighet.

Kommentar: En helt grei fredagsvin. Kan fort bli kjøpt igjen.

Lesestoff til helga #63

Trondheim: I kveld er det åpningsfest på Taps! Vi får ikke til å stikke innom i kveld, men har det på planen for helga.

USA: Ukas bolle går til Heaven Hill som lanserer den smakssatte whiskeyen «Raven’s Lace» med følgende bevingede ord fra Hannah Venhoff, brand manager: «Many of the flavored whiskeys on the market take a macho and assertive approach. Raven’s Lace features a trend-setting flavour profile targeting females looking for a sweet flavoured whiskey with a bold colour and package that is made for them.» Vi vet jo alle at damer og menn trenger forskjellig flaskedesign, ellers blir det så fryktelig vanskelig å vite hva man skal velge i baren eller butikken. Tenk om man valgte feil og endte med en «macho» drikk som dame eller en «feminin» en som mann? Hvilken katastrofe! (En bolle også til The Spirits Business som bare republiserer pressemeldingsspiel uten en eneste kritisk kommentar.) (Via Clay Risen og The Whiskey Mistress på Twitter.)

Trondheim: Austmann har fått salgsbevilling, det vil si at de fra bryggeriet kan selge egne øl (men kun de som er «butikkstyrke», selvsagt). De melder at foreløpig vil butikken være åpen når de er der, de fleste dager mellom 08.00 og 16.30. Etterhvert vil de få faste åpningstider.

Norge: Det er sesongen der «utepils» begynner å dukke opp på alles lepper, og Godt drikke har gjort seg noen filosoferinger om begrepet. Man kan jo legge til begrepet «lønningspils», jeg kan ikke si at det er et begrep jeg kjenner igjen fra min tid i England (der var vi til gjengjeld på arbeidsplassens «social club» hver fredag etter arbeidstid). For oss som sjelden drikker «pils» er både utepils og lønningspils lite fristende begreper, så enkelte av oss har forsøkt å innføre ordene «utebrygg» og «lønningsbrygg» i stedet, men det er mulig vi må se på det som en tapt kamp.

Nordsjøen: At Frode Harring ikke hviler på sine laubær er vel ingen stor overraskelse. Whisky Saga kunne i går melde at han hjelper Fjord Line med «Norges» første whiskycruise til høsten.

Ukas blogg/nettside: Ny post på «Lesestoff til helga», hver uke vil jeg prøve å finne en blogg eller nettside som kan anbefales. Anbefalingen vil også deles på Facebook.

Æren med å være første herre ut får Håvard med Whiskymoro. En blogg om whisky på norsk med gode og grundige smaksnotater.

Mikkeller Peter, Pale and Mary 4,6%

Dette er et gluenfritt «Folk Pale Ale» ifølge etiketten, mens Mikkellers hjemmeside sier det er en «American-style gluten free India Pale Ale». Som med det meste «glutenfrie» så er det ikke helt glutenfritt, men mer gluenredusert. Men reglene sier at har det lite nok gluten så kan det merkes som glutenfritt, og dette brygget skal ha mindre enn 20 ppm med gluten. Og som det som oftest er med Mikkeller er det De Proef som har stått for produksjonen.

Tilgjengelig i hele Mikkellers rike til vidt forskjellige priser. Dyrest er Norge med rundt en 50-lapp for en flaske. Litt billigere Sverige selger den til 25 SEK – mens drar du til billige Danmark selger Mikkeller den selv for 35 DKK…

Farge: Gylden med et lite oransje preg. Offwhite skum, rimelig tykt.

Nese: Fruktig så det holder. Aprikoser, stikkelsbær, grapefrukt, rips og hint av skog og mark (furunåler, jord og skogsbunn). Ingenting er veldig påtrengende men jeg lurer litt på om det er øl eller en eller annen juicevariant.

Smak: Ok, det var øl! Bitterhumlene slår til med en gang. Ikke veldig kraftig, men en heftig kontrast til det søtlige fruktpreget man får på nesa. Fruktigheten er å finne igjen på smaken også, men forsøkes skjult av bitterheten. Den blir litt vannaktig etter en stund og jeg blir sittende å savne noe.

Konklusjon: En lett og forfriskende øl som fungerer i solveggen, men ingen fylde å snakke om og smaken går litt mot det vannaktige etter det lovende og gode anslaget.

Innkjøpt: Systembolaget Kyrkgatan, Östersund (24,90 SEK / 33cl)