Julekalender 2019 luke 9

Nese: Juletre! (Det vil si god, gammeldags norsk gran.) Appelsinskall og vanilje. Mer eikeplank med vann, og støv og tropisk frukt, muligens papaya.

Smak: Skarpt, eik, kvae, vanilje. Med vann blir den fruktigere, men beholder eika og en skarp tone.

Kommentar: Bedre enn gårsdagens, men det er noe litt… hakkete på smaken (på engelsk ville jeg sagt «jagged»). Den er ikke harmonisk. Vel, over 50 %, sannsynligvis eks-bourbon, sannsynligvis ikke hauggammal – 12-15? – og… ikke Speyside, men Highlands? Over mot Oban, muligens?

Fasit: Clynelish 1997 15 år, tappet av Adelphi for Daracha. 53 % og refill sherry. Ok, rett på alder og prosent(ish), feil på fat og… ikke helbom og ikke heltreff på destilleri.

Brora 1983 22 år Old Malt Cask 50 %

DL #1836.

Nese: Litt rom-rosin-assosiasjoner får jeg. Tørket frukt, brunt sukker, noe treverk, litt søt tobakk. Friskere frukt med vann.

Smak: Det umiddlebare inntrykket er at den er overeika, bare såvidt over grensen, kanskje, men definitivt over for min gane. Mye tre på smaken, vått fat, legger jeg godviljen til finner jeg tørket frukt også, men jeg må lete. Litt lær, hint av tobakk. Vann hjelper ikke, om noe forsterkes eikepreget.

Kommentar: Jeg liker lukta, men smaken blir for mye som å tygge plank. Ikke fælt, men det har overtatt for alt som kan kalles destilleripreg. Gøy å ha smakt, men jeg klarer meg med den ene drammen.

Smakt i regi NMWL Trondheim.

Linkwood 1995 Wemyss Honeysuckle Bower 46 %

Nese: Bruspulver med bringebærsmak. Syrin og eik. Med vann malt, nybakt brød og lemon curd og «sugared violets».

Smak: Honeysuckle ja, og syrin og sitrondrops. Honing. Honningmelon. Med vann malt og fortsatt honning. Toast med smør og honning.

Kommentar: Namme. Sjelden jeg liker noe med så utpreget smak av honning (annet enn faktisk honning), men dette funket for meg.

Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018) og på Wemyss-møte i NMWL Trondheim, september 2018.

Clynelish 1997 20 år Wemyss Continental Platter 46 %

Nese: Frisk tropisk frukt (ananas, mango, pasjonsfrukt), fruktsalat, spekeskinke, grønne druer, sitrus. Med vann malt og lys ost (mild brie?), men fortsatt overflod av frukt, Haribo fersken.

Smak: Malt, voks, grønne druer, kandisert ananas, søt mango. Med litt vann blir den hakket heftigere. Fruktlær.

Kommentar: Joda, mer løp og kjøp over denne. Gimme more. Fruktsukkertøy. En utmerket Clynelish (og selv middelmådig Clynelish er godt).

Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018) og på Wemyss-møte i NMWL Trondheim, september 2018.

Bowmore 1989 27 år Adelphi 52 %

Fat nummer 7838.

Nese: Stekt fisk med urter, malt, sitron, smør. Med vann oregano, lett peat, mer sitron, sitronpanering.

Smak: Peatrøyk, kald røyk, kjøleskapsis. Med vann mer av det samme.

Kommentar: En utmerket Bowmore. Mild peat, så kanskje bra for å overtale skeptikere. Ikke fantastisk nok til å rettferdiggjøre prisen, riktignok.

Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018)

Bunnahabhain 2002 14 år Wemyss Lemon Butter Sole 46 %

Nese: Stekt mat (men det kan være lufta i lokalet…), «breaded» (dvs panert på britisk vis) mat.

Smak: Smør, joda. Men mer… salvie enn sitron. Med vann dukker det opp brødsmuler.

Kommentar: Litt anonym. Helt ok, altså, men langt fra løp og kjøp.

Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018)

Highland Park Vintersolhverv 2001 16 år 61,3 %

«Single cask series», fat nummer 386.

Nese: «Spice chest», eller kanskje heller sånn krydderbukett som var in på åttitallet eller deromkring. Sherrytoner og tørket frukt og noe svidd treverk. Mer «røyk» med vann; sot og aske og «ren» bålrøyk.

Smak: Kull og aske. Sherrytoner og sot. Mer eiketoner – og bitterhet – med vann.

Kommentar: Overraskende tydelig røykpreg på denne. Jeg vil nok egentlig mene at den er overeika, men sotet overdøver fatpreget til en viss grad. Fint lite destillerikarakter igjen, da, vil jeg si.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Ben Nevis Aflodal No 1 1986 26 år 51,6 %

Destillert 5. mars 1986, modnet på eks-bourbonfat, tappet 18. oktober 2012, fat nummer 1868.

Nese: Rødkløver, vanilje, gjærbakst med melis. Enda mer blomster med vann, men av det søte, spiselige slaget. Rooibos te og malt.

Smak: Vanilin, planker, syrin. Maltpreg med vann, og papp heller enn plank.

Kommentar: Mye bedre på lukt enn smak, men i alle fall ikke udrikkelig.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Tamdhu Special Edition 13 år 55,5 %

Destillert 17. juni 2004, modnet på first fill eks-sherryfat, tappet desember 2017 for Cinderella Whisky Fair.

Nese: Vinfat, four red fruits te, sherrytoner, lett rosin, plommer. Med vann dukker det opp appelsinmarmelade og jeg kjenner faktisk maltpreg.

Smak: Som å tygge på en lakkert treplanke, ispedd alt jeg ikke liker med Lipton Four Red Fruits (kombinasjonen av bitterheten i teen og det parfymeaktige fruktpreget). Den blir om noe bitrere med vann.

Kommentar: Lovende nese, men fryktelig smak. Kroneksempel på overdrevet eikepreg.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.