Oliver’s Posh Scrumpy Cider 4,9 %

Nese: Vinterepler stekt på bål.

Smak: Tørre, grønne epler, epleskall, tydelig siderpreg.

Kommentar: Bekrefter bare det jeg egentlig visste: Oliver’s kan dette med å lage sider. Kunne hatt litt mer oomph, men det er nærmest flisespikking, det blir ikke så mye bedre enn dette.

Kjøpt hos Holm Cider, København.

Julekalender 2016 luke 19

Nese: Jordbærsyltetøy, eik, kanel. Med vann blir syltetøyet til appelsinmarmelade eller mango chutney og i tillegg lukter det lyng og halm.

Smak: Eik, jordbærsyltetøy, litt bittert trepreg, som å tygge på en kvist. Bitterheten brer om seg med vann, i tillegg vanilje og noe fruktig, men nå mer i retning tørket aprikos.

Kommentar: Spesiell, og ganske god. Men jeg må innrømme at jeg er rimelig blank på hva det kan være. 50+ prosent, tror jeg og litt opp i alder tror jeg også, 21 år eller deromkring. Mest sannsynlig Speyside, men kan være en eller annen Highland også (men ikke Dalwhinnie eller Oban, DET er jeg rimelig sikker på).

Fasit: Nok et destilleri som ikke er blant de første man tenker på: Glen Ord 1987  fra SMWS, tapning nummer 77.32. Destillert 13.08.1987, tappet i 2013, og altså 25 år, fra et refill hogshead og på hele 58,2 %. Ikke helt bullseye, akkurat, men i alle fall på riktig jorde.

Julekalender 2016 luke 18

Nese: Litt tørt trepreg, tørket frukt og fruktkompott, melkesjokolade. Mer krydder med vann (kanel, blant annet), og dessuten eple, og det får meg til å tenke på «mulled cider».

Smak: Sherryfat, eik, lær, mørk sjokolade, tobakk. Mer av det samme med vann, men også krydder.

Kommentar: For å ta det enkleste først: Eks-sherry. Av den gode typen. Fint drikkelig på full styrke, men jeg mistenker sherry-maskering av alkoholen og tror den er fatstyrke likevel. Neppe fryktelig gammel, siden det er så rensket for gummi (brent eller ikke). Dette kan godt være en batch Aberlour a’bunadh, f.eks., ellers er Glenfarclas, Glendronach eller BenRiach aktuelle kandidater, så da holder vi oss vel i alle fall til Speyside. Godt var det, i alle fall.

Fasit: Vel, ok. Glenglassaugh 30 år. Batch 1, tappet i 2013, 44,8 %. Da mistenker jeg vel at price vs. performance gikk litt ned i mine øyne, men det er uansett en knakende god dram.

Highland Park 1991 21 år Director’s Cut 53,6 %

Destillert februar 1991, modnet på en refill butt, tappet oktober 2012. DL Ref #9200.

img_2140

Nese: Syrlige plommer, støvete kanel, eplekompott. Med vann kommer noe skogsaktig, løvskog, eller kanskje simpelthen mose.

Smak: Plommer, epler, treverk og appelsinmarmelade. Ganske søtt treverk på ettersmaken. Litt lett røyk dukker opp med vann, noe nøtteaktig og litt krydder, kanskje til og med pepper. Fortsatt tydelig, men ikke plagsomt, treverk på ettersmaken.

Kommentar: Riktig så godt. En litt utypisk Highland Park, men ikke helt fri for destillerikarakter. Jeg likte den best uten vann, den hadde litt mer oomph da. I alle tilfeller en dram det er verdt å få med seg.

Takk til Stian for smaksprøven.

Burrow Hill Somerset Cider Medium Dry 6 %

img_5942

Nese: Lett søtlig av røde epler, krydderaktig siderpreg,

Smak: Ganske tørr, men med smak av røde, melne epler. En del bitterhet og epleskall på ettersmaken.

Kommentar: «Medium dry», du. Jeg har aldri forstått hvorfor britene har en helt annen tørrhetsskala enn alle andre, men denne er tørr etter alle målestokker utenfor UK. Nesten like god som den forrige fra Oliver’s, men hakket mindre kompleks. Hvilket ikke betyr at jeg ikke gjerne tar et par kasser.

Kjøpt hos Holm Cider, København.

Oliver’s Gold Rush #4 Cider 6,5 %

Gold Rush er er serie transatlantiske samarbeidsbrygg, #4 mellom Tom Oliver fra Oliver’s, Greg Hall fra Virtue Cider, Michigan og Ryan Buck fra Angry Orchard, New York.

img_5941

Nese: Eple, tydelig siderpreg, og noe som får meg til å tenke på sevje. Syrlige toner av grønne epler og sitron.

Smak: Tørre, syrlige grønne epler, litt rått tre (frukttre?), epleskall og tørr munnfølelse.

Kommentar: Ikke snurpende tørr, men likevel så nær perfeksjon som man kommer i mine øyne. Frisk, tørr og syrlig i passe balanse og den formelig skriker eple-som-råvare, men smaker sider, ikke most.

Kjøpt hos Holm Cider, København.

Tori Jõesuu Siidri- Ja Veinitalu Brut (2015) 5,9 %

Batch nummer 1.6 – 16.

img_5935

Nese: Epleskall, gule rosiner, noe honningaktig, kjellerfukt.

Smak: Syrlige grønne epler, mer syre (sitron), en viss tørrhet, epleskall mot slutten.

Kommentar: Litt mye syre, litt lite tørrhet (ja, jeg vet det er et refreng her), men ellers, joda, vi kan gjerne ta en kasse av denne.

Kjøpt i Pärnu.

So Brutal!!! Æblerov Vild Dansk Cider 5,9 %

Økologisk villgjæret dansk sider. Litt i overkant karbonert (ettergjæring på flaska?) da det var mer enn litt fontenetendenser ved åpning.

img_5833

Nese: Eple! Litt voksaktig. Eplebinge i kjeller for vinterlagring.

Smak: Tørre, syrlige grønne epler. Epleskall.

Kommentar: Mye syre, men også nok tørrhet og eplesmak. It’s a winner.

Kjøpt hos Holm Cider, København.

Gjoleid Blindpassasjeren

På novemberslippet på polet kommer to nye Gjoleid-tapninger. Jeg skulle ha fått smakt begge, men grunnet en smule kluss har jeg bare fått smakt den som har fått det klingende navnet Blindpassasjeren. Den har vært lagret på et eks-sherry fat, men før det ble helt maltsprit på fatet var det en runde med akevitt på det, og det er ikke unaturlig å forvente at det har satt sitt preg på whiskyen. I tillegg har fatet vært på tur sammen med linjeakevitten, og krysset ekvator to ganger mellom februar og juni i år. Whiskyen er «nesten fem år».

img_5475

Nese: Karve, litt newmake-preg, eikesødme. Mer anis med vann, fortsatt akevittpreg, men maltspriten er likevel tydelig i bunnen.

Smak: Lett karvepreg, tydelig eik, oppleves ganske alkoholsterk. Med vann blir det mer anis på smaken også.

Kommentar: Veldig lettdrikkelig, men også ganske akevittaktig. Jeg skal nok ha en flaske eller to.

Addendum: Prisen for denne ved lansering er satt til 699,90 (659,90 for den jeg ikke fikk smakt, som er eks-bourbon).

Arran 1997 Music & Malt Festival Bottling 2016 50,3 %

Modnet på et eks-sherry hogshead, fat nummer 459.

Nese: Malt, vanilje, litt sot og rosmarin. Med vann dukker det opp frukt, pærer og mango, og røsslyng.

Smak: Malt, ananas og rosmarin. Vann forsterker ananasen og henter fram hermetisk pære.

Kommentar: En god dram som ble veldig fruktig med vann, men den beholder også maltkarakteren. Nam.