Glen Moray Distillery Manager’s Choice 1974 53,4 %

Lagt på fat 30. april 1974, sluttlagret på eks-oloroso sherryfat, tappet 1. mai 2002.

Dette er en flaske jeg kjøpte på destilleriet når vi var der rett etter at de hadde åpnet det nye besøkssenteret sitt. Det kan ha vært høsten 2002 eller våren 2003. For det første fikk vi smake den og den var god, dessuten er 1974 mitt fødselsår og april er til og med min måned, så det var vanskelig å mottstå fristelsen. Den var «dyr» etter mine kriterier den gangen, men jeg tror ikke det var over 100 pund, så nå virker det jo helt latterlig. Akk ja.

Nese: Søtt treverk og krydder. En god dose vanilje, men også et sånt varmt fatpreg som gode sherryfat kan gi. Tørket frukt, f.eks. gule rosiner. Med vann kommer litt trelakk og mint.

Smak: Varmt treverk, tørr badstue. Tørket frukt, mer mot kirsebær eller tranebær. Melkejokolade med vann, og vanilje. Fortsatt mye treverk, kanskje til og med litt kvae.

Kommentar: I etterpåklokskapens lys burde jeg vel kjøpt tre-fire flasker. Dette er en sånn «kandidat til beste whiskyen noensinne», om det hadde gått an å kåre den beste noensinne. Den smaker tydelig tre uten at det blir feil og har både bourbon- og sherryfatpreg uten å miste sin grunnleggende maltwhisky-identitet. Jeg hadde nærmest glemt den bakerst i skapet, men om ikke jeg skulle prestere å glemme den på nytt overlever nok ikke flaska i nye femten år…

Stassen Cidre Brut 7,4 %

Nyhet på polet i mai. Cidrerie Stassen ligger i Belgia, i d’Aubel dalen, og har holdt på å lage sider siden 1895, så de er ikke akkurat nybegynnere. Cidre Brut er lagd på en blanding av eplejuice og litt pærejuice.

Nese: Ganske tydelig alkoholpreg når flasken var helt nyåpnet. Etter en liten stund i glasset forsvinner det, og alt som er igjen er et ganske svakt eplepreg.

Smak: Vel, det var annerledes. Eple og noe annen frukt, kanskje galiamelon eller noe sånt. Helt klart alkoholholdig, ingen forsøk på å late som den er eplemost her. Det er noe som minner om den franske stilen, som jeg alltid oppfatter som krydret, men det er ikke på noen måte utpreget. Frisk og ganske tørr, med et hint av tretoner.

Kommentar: Belgisk sider, altså. Jeg tror jeg kan bli venner med dette. Jeg er fristet til å kalle det en mellomting mellom engelsk og fransk, men det er mulig belgierne ville ta det som en fornærmelse. I alle fall, absolutt et hyggelig bekjentskap.

Brora 30 år 55,7 %

I kategorien «smaksprøver vi har hatt stående alt for lenge». Jeg håper ikke smaken på whiskyen er blitt påvirket av eventuelle feil på flaska, den virker tett i alle fall.

Tappet i 2003, smaksprøven er fra flaske 2056/3000, visstnok.

Nese: Røkt cheddar (eller mer spesifikt Applewood, som er en av mine favorittoster). Arve melder om bakte pærer. Jeg er mer på ovnsbakte rotfrukter, inkludert rødbeter. Med vann får jeg litt friskere frukt; epler, muligens. Honeycomb (som i konditor-produktet). Men fortsatt Applewood.

Smak: Tydelig røyk. Eik. Honning. Ost på ettersmaken. Med vann mer røyk, kandisert appelsin, noe nøtteaktig.

Kommentar: Betraktelig kjedeligere på smak enn på lukt, men til gjengjeld kan man lukte på den i timesvis. Og det er jo ikke som om det er noen usmak, akkurat.Jeg har planer om å nyte resten av denne smaksprøven, for å kjøpe en flaske kommer neppe på tale, samme hvor godt den altså lukter.

Brora 30 år er også i kategorien «du angrer mer på flasker du ikke kjøpte enn flasker du kjøpte». Vi var på Clynelish rett etter at den ble lansert første gangen, og de hadde den til 150 pund. Det var mye penger, den gangen, og dette var ett av de første destilleriene på en ukes lang tur (vi skulle til Dufftown på festival etterpå), så vi prioriterte den bort. La oss si at neste gang vi hadde en mulighet til å kjøpe en Brora 30 år kostet den 200 pund. Og etter det har det bare gått en vei.

Karuizawa 1990 tappet for Speciality Drinks 56,1 %

Tappet 2012, modnet på et sherryfat med fatnummer 679.

Nese: Karamell, melkesjokolade og plomme i madeira. Nøtter og tørket frukt. Vann henter fram eik og tobakk, og et blomsterpreg som får meg til å tenke på kandiserte fioler. Mørk sjokolade og nøtteknekk. Det er rene godtebutikken.

Smak: Tydelig preg av eik, varme toner av karamell og sjokolade, og tørket frukt. Det sitter igjen bittertoner fra eika i munnen når jeg har svelget. Med vann smaker det brent sukker og litt tobakk, dessuten ser jeg plutselig for meg kandisert appelsin.

Kommentar: Utvilsomt noe av det bedre jeg har smakt fra Japan. Et øyeblikk der før jeg hadde i vann vippet smaken på grensen til overeika, men den reddet seg elegant inn igjen og med vann blir det en sånn dram som du bare har lyst til å kose med i timesvis, det dukker stadig opp nye smaker og lukter.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Box The 2nd Step Collection 03 51,3 %

Tappet oktober 2016.

Nese: Einerbær og (einer)tre. Enda mer einer med vann, men også maltpreg. Ganske gin-aktig, egentlig.

Smak: Grillet treverk med einerbærkrydder. Pepper og sot dukker opp med vann, røyk også etterhvert. Maltpreg i bunnen og et hint av mint.

Kommentar: Godt er det. Man kunne kanskje testet å servere den blindt og sett hva slags sprit folk tror det er, det kunne på mange måter vært fatlagret gin, men jeg synes det er så godt at det ikke gjør meg noe.

Box The 2nd Step Collection 01 51,1 %

Nese: Einerbær og grønne epler. Einerbæra blir enda mer framtredende med litt vann, med mer vann begynner malten å gjøre seg gjeldende og det lukter maltstøv og litt stein.

Smak: Svidd kvist, aske, einerbær, stein og rista korn. Mye det samme med vann, med noe vanilje og søt frukt på toppen.

Kommentar: Etter å ha vært litt skuffet over den siste i introserien er jeg glad for å se at Box er tilbake med whisky som passer min smak som hånd i hanske.

Seattle Cider Co Dry Hard Cider 6,5 %

Også ny på polet i spesialslippet i mars. Jeg har drukket – og skrevet om den – før, men da fra fat.

Nese: Syrlige epler.

Smak: Tørt eplepreg.

Kommentar: Tørr nok, og eplete nok. Litt lite funk, den er litt for ren i smaken. Men likevel sånn ca det beste som er å få på polet for tiden. Jeg burde vel ta en «taste-off» med den mot Dunkerton’s Organic.

Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet.

Kilchoman Sanaig 46 %

Nese: Røkt cheddar på kjeks. Mye det samme med vann.

Smak: Kjølig røyk, skifer og svidde urter. Med vann kommer det også fram noe fruktig, umoden banan og gule epler.

Kommentar: En whisky som lukter som favorittosten min og i tillegg smaker utmerket. Ja, takk. Denne kommer jeg til å kjøpe en flaske av, så får vi se om det blir et nytt, mer omfattende smaksnotat da.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

Glenlivet Coupar Angus 15 år 57,9 %

Dette er en offisiell (ikke uavhengig) enkeltfatstapning for Skandinavia. Den ble sluppet i mai i fjor, men jeg har ikke kommet så langt som til å smake den før nå. Fatet var en sherry butt (fat nummer 9940), som ga 564 flasker. Delt på hele Skandinavia er jo ikke det så mange på hver.

Nese: Mye sprit på full styrke, kanskje ikke så overraskende. Tydelig maltpreg og en eim av eik. Etter litt tid i glasset vanilje og tørket frukt. Med vann finner jeg honning og bakte epler, hermetiske pærer og fersken.

Smak: Varm vaniljesaus, eplekake og eik. Den blir litt nøtte- og knekkaktig med vann, men det er vanilje og frukt der fortsatt, noen litt umodne bananer og et lett dryss av krydder.

Kommentar: Trenger definitivt vann. Absolutt ikke noe dumt fat dette. Ikke utpreget sherrypreg, det er neppe first-fill, men i mine øyne er det bare bra. Prisen er noe stiv, nesten 2000 kroner enten den kjøpes i Norge eller Sverige (den er fortsatt tilgjengelig begge steder), men skal du først brenne et par lapper på en flaske whisky kan du gjøre langt dårligere kjøp. Jeg tar gjerne litt til.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

 

Myken maltsprit

Nese: Epler, betong eller skifer, tydelig nyspritpreg. Med vann lukter den en eller annen litt emmen frukt, minner mest om den helt uspiselige mangotypen som fantes i Gambia når vi bodde der.

Smak: Betong eller skifer. Med vann blir nyspritpreget tydeligere, litt metallisk og noe frukt, muligens steinfrukt.

Kommentar: Selv med den uspiselige mangoen liker jeg dette. Om du steiler av nysprit bør du nok vente litt til, men jeg hadde gladelig kjøpt dette som det er.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2017.