Tori Jõesuu Siidritalu Kuiv Õunasiider Brut (2015) 5,9 %

Nese: Tydelig eple, epleskall, tørt siderpreg.

Smak: Grønne epler, siderpreg, tørt og snerpete, fruktighet som minner om noe tropisk (ananas?) uten at det på noen måte blir søtt.

Kommentar: Et hyggelig gjensyn med Tori Jõesuus 2015-årgang, jeg smakte den sist i 2016. Jeg finner egentlig lite å utsette på denne i dag, jeg synes til og med den er tørr nok, men det er usikkert om det er jeg eller sideren som har endret seg marginalt.

Kjøpt i Tallinn.

Kilchoman 2009 Vintage 46 %

Nese: Einerrøyk, gammelt apotek. Med vann får jeg både sigaresker og papp som har inneholdt mintsukkertøy.

Smak: Kvae, torvrøyk, kull. Med vann blir det mer røyk, bak skimtes det malt og anis.

Kommentar: Føyer seg pent inn i rekken av Kilchoman jeg gjerne drikker hver dag (så og si). Må muligens kjøpes.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Dailuaine 1992 22 år Berrys’ Cask #3137 46 %

Tappet i 2014.

Nese: Papaya, mynte og eik. Med vann dukker vanilje opp og frukta lener mer mot gule epler.

Smak: Mye mer eik på smaken, vanilje og mynte og også noe frukt, men den er litt mindre framtredende og vanskeligere å sette et navn på. Med vann konkluderer jeg med banan og aprikos.

Kommentar: En atypisk Dailuaine, men det kommer nok helst av at dette 99 % sikkert er fra et eks-bourbonfat. Godt er det, selv om eika er i overkant framtredende på smaken.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Pollen Cider (2014) 6,5 %

Nese: Grønne epler, en del syrlighet i tillegg til tørrheten.

Smak: Lukta fikk meg til å forvente snerp, og det ble innfridd. Bra smak av eple, mer gult enn grønt, og en del tørrhet og syrlighet.

Kommentar: Tipper nesten over i «for mye syrlig i stedet for tørr», men holder seg på rett side av grensen. Absolutt godkjent.

Kjøpt hos New Forest Cider, Borough Market, London.

BenRiach 17 år Pedro Ximenez Finish 46 %

Nese: Søtt, litt møbelpolish, dadler, kaffe med brunt sukker. Lite endring med vann, men sødmen dempes noe.

Smak: Tørkede tranebær, litt eik, mørk sjokolade. Mer… nøtter(?) med vann, sigareske og vaniljekrem.

Kommentar: Faktisk riktig så god. Finishen er godt balansert og dette er skikkelig kosewhisky.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Glengoyne 21 år 43 %

Nese: Sjokoladekarameller, fruktkompott og brunt sukker.

Smak: Tydelig sherryfatspreg. Sjokoladekarameller. Sviskegrøt. Mer kaffeaktig med litt vann.

Kommentar: Smakte denne først blindt (i sosial sammenheng) og hang meg da opp i sjokoladekaramellen. Den er dominerende fortsatt, men nå dukket det også opp noen andre assosiasjoner. Jeg tippet Glenfarclas, forøvrig, som jo var et stykke unna geografisk, men kanskje ikke helt på jordet stilmessig?

Denne er god. Jeg synes mye av det eldre fra Glengoyne er overeika, men dette er langt fra det. Hadde jeg hatt innkjøp av en 21-åring på planen kunne dette godt vært en kandidat.

Takk til Snorre for smaksprøven.

Wilce’s Herefordshire Vintage Cider (2012) 7,2 %

Nese: Grønne epler, tørt og funky.

Smak: Grønne hageepler, epleskall, en del syre, og litt funk.

Kommentar: Litt skuffende smak, lukta lovet mer intensitet. Men godt, absolutt, den kunne bare gjerne vært mer ekstrem og hatt litt mer oomph. Likevel, jeg skulle gjerne hatt en kasse, ikke bare en enkelt flaske.

Kjøpt i London (men husker ikke nøyaktig hvor…).

Oliver’s Yarlington Mill Fine Cider Medium (2015) 5,9 %

Nese: Vokset epleskall, rødlige (men ikke søte) epler, funky.

Smak: Snerpende, eplekart, kjøleskapsis.

Kommentar: Jeg har forventninger når det står «Oliver’s» på flaska, og som regel blir de innfridd. I dette tilfellet også. En aldeles utmerket sider.

Kjøpt hos New Forest Cider, Borough Market, London.

Little Pomona Old Man & the Bee 7 %

Nese: Vinterepler i binge i kjelleren.

Smak: Vinterepler, men med syrlighet og tørrhet som ekstremvarianten av Granny Smith.

Kommentar: Så syrlig at det er vanskelig å drikke uten å gjøre grimaser, men det er eplesyrlighet, ikke det minste sitronaktig, og akk så godt.

Kjøpt hos New Forest Cider, Borough Market, London.