cider – Side 42 – drikkelig.no

Maeloc Sidra con Pera 4 %

Nese: Det lukter pære lang vei, men pære, altså, ikke pærebrus. På nært hold kommer eple- og siderpreget og den har også noe bivoksaktig over seg.

Smak: Epler og pærer de henger på trærne og når de blir modne så faller de ned. Modne, ja, det smaker (over)modne røde epler og bartlettpærer. Og bivoks. Hvor kommer det fra, mon tro?

Kommentar: Langt mer spennende enn den jevne søte, eller halvtørre, sider tilgjengelig i norske butikkhyller, men for søt til å være noe voldsomt fristende å kjøpe mange flasker av. Likevel, som med Dulce lurer jeg på om ikke den ville være god til (salt) mat? Man har da ølpølse i hus, så en kjapp test bekrefter, at jo, det fungerer utmerket. Prøv den til spekemat, altså.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Maeloc Sidra Dulce 4,1 %

Tre nye spanske sidere dukket opp i hyllene til Gulating ølutsalg i Trondheim i dag, og da er det ikke annet å gjøre for en stakkars blogger enn å kaste seg over dem, eller hva? Først ut: Dulce. Som betyr søt. Ikke den jeg har mest forhåpninger til, med andre ord.

Nese: Søtlig eplemost, men med gjærpreg.

Smak: Søt eplemost, men umiskjennelig «ekte sider»-preg.

Kommentar: Mye bedre enn ventet. Visst er den for søt, men brus er det ikke. Vi skulle sendt en flaske av denne til alle norske og svenske produsenter som skriver «halvtørr» på flaskene/boksene og sagt: «SE. DUUUL-CEEE. Sånn smaker søt sider! Tror dere virkelig at halvtørr er riktig ord for det dere lager?» Til mat tror jeg dette kunne funke ganske bra, siden den har kraftig nok smak. Med så mye sødme… til spekemat, kanskje?

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Balholm Handverk cider med bær 4,7 %

Innholder eple, bringebær, rips, rabarbra og humle. Akk, ja. Lekkert bringebærdropsfarget er den, men hvorfor humle?

Nese: Vagt bæraktig med floralt humlepreg.

Smak: Bringebær, og bær generelt med litt bitt, går over i hjemmelagd, usukret bringebærsaft. Det er ikke noe opplagt humlepreg på denne, faktisk, men en litt ubestemmelig, vegetalsk tone over det hele, så jeg får assosiasjoner til bringebærbusk, ikke bare til bærene. Rabarbraen har nok bidratt mer til syrligheten enn til smaken ellers.

Kommentar: Nå snakker vi. Kanskje ikke noe jeg vil drikke litervis av, men dette kommer mer i klasse med en lambic med bær enn med såkalt svensk sider med bær. Og det er altså slett ikke negativt. Hvordan humla kan funke så greit på denne og så katastrofalt dårlig på pæresideren er meg uforståelig, men denne gir meg håp om at jeg også kan overbevises om at humle i sider er en god (eller i alle fall brukbar) idé.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Balholm Handverk cider av pære 4,7 %

«Ekte pærecider med aromatisk humle» sier etiketten, og jeg kan ikke si jeg hopper i taket av forventning. Det er både pærer og epler på ingredienslisten, men pærer står først, så da kan vi kanskje anta det er det der er mest av? Uansett ikke en perry, altså. Og dessuten humle. Jeg vil gjerne overbevises, men er skeptisk.

Nese: Hadde jeg ikke visst det var humle hadde lukta forvirret meg, men jo, humle, aromatisk sådan, nesten litt tobakkspreg over den. Fruktigheten ligger under, men er vanskelig å plassere, men det nærmeste jeg kommer en konkret assosiasjon er bartlett-pærer.

Smak: Selsomt. Det starter med rund, mild og ganske søt (kanskje bakt?) pære (bartlett) og så, i det du svelger, kommer innslag av conference-pæreskall, humle og bitterhet i form av grapefruktskall.

Kommentar: Annerledes, absolutt. Og brusaktig er det vanskelig å beskylde den for å være. Men er det godt? Vel, nei, jeg synes ikke det. Nå er jo ikke jeg verdens største humlefan, så det var vel ikke noe stort sjokk, men ut over at jeg ikke helt ser poenget med humla sliter jeg litt med at smaken er så oppsplittet, det kommer liksom som et sjokk hver gang du svelger at det ikke bare er søtlig pæresaft du drikker.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Balholm Handverk cider av eple 4,7 %

Endelig fikk jeg kloa i Balholms nye butikkstyrkesidere. De ankom Gulating ølutsalg i Trondheim denne uken. Rundt om i landet skal de også være å finne på Meny, og selvsagt de andre Gulatingene, så sjekk ditt nærområde.

Jeg må riktignok innrømme at A: Jeg har begrenset med forventninger til sider i butikkstyrke, særlig i dette rusbruslandet og B: Jeg får litt vondt i hodet av særskrivingen av handverk og cider på etiketten. Jada, jeg vet det ser renere ut grafisk uten bindestrek, men jeg trenger vel ikke å like det for det?

Nese: Gjæret eplesaft og noe litt voksaktig.

Smak: Langt syrligere enn fryktet, fin og frisk eplesmak av grønne hageepler. Gjærpreget fra nesa er ikke til stede på smaken.

Kommentar: Når det står medium tørr på etiketten på svenske sidere pleier det å være lurt å vente seg Mozell. Balholm treffer derimot med sin beskrivelse, denne er ikke tørr, det ville være å overdrive, men medium tørr? Jo. Fortsatt litt for brusaktig til å bli noen umiddelbar favoritt, men til gjengjeld er det veldig god brus. Skremmende lettdrikkelig, egentlig. Det smaker kanskje mer som eplemost med Farris i enn som brus. Litt mer tørrhet og hakket mer siderpreg i motsetning til eplepreg, så hadde jeg vært happy.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Sidernyheter september 2015

Fredag er det igjen polslipp, les om ølnyhetene hos Jan Egil og whiskynyhetene hos Whiskymoro.

Det er tre nye sidere på bestillingsutvalget til Vinmonopolet fra 4. september:

2848002	Balholm Cider med humle	Balholm	0,5	68,40
2848102	Balholm Cider med malt	Balholm	0,5	68,40
2776702	Henry Westons Vintage	H. Weston & Sons	0,5	66,40

Westons vintage har jeg drukket før, men sannsynligvis en annen årgang. Alle tre skal selvsagt behørig testes, selv om jeg må innrømme en viss skepsis til sider med malt eller humle.

På Systembolaget er det to nye sidere med salgsstart 1. september:

Crowmoor Pear Semi Dry, som er produsert av Carlsberg, med alkoholinnhold på 4,5 % i 33 cl boks til 14,90 SEK, restsukker 45 g/l. Denne kan jeg vel ikke si jeg har de store forhåpningene til…

Lustgårdens Cider Torr Äpple, produsert av Åbro, også på 4,5 %, i 50 cl boks til 16,90 SEK. Ingrediensene er oppgitt å være siderepler, som jo er lovende. Restsukker på 29 g/l er ikke så mye til sider å være, så det spørs på balansen mot syre. Designet på boksen er dog ikke tillitvekkende:

I tillegg er det to ordentlige sidere fra Italia på «tilfälligt» slipp, det vil si tilgjengelig bare i gitte kvanta til lageret er tomt, tilgjengelig fra 4. september:

Maley Cidre du Mont Blanc som er laget av epletypene Reinetta, Croison de Boussy og Raventze (artikkelnummer 11642-01, 75 cl, 7%, 99 kr).

Jorasses Extra Brut laget av eplesorten Raventze fra byen Seissogne (artikelnummer 11544-01, 75 cl, 7%, 99 kr).

Disse skal jeg prøve å få bestilt så jeg kan skrive mer om dem.

To såkalte sidere med hylleblomst

Briska Äppelcider med smak av fläder og Somersby Elderflower Lime, begge på 4,5 %, head-to-head. Spenningen er til å ta og føle på.

Den mest åpenbare forskjellen er fargen, Briskaen er likblek sammenlignet med Somersbyen. På lukta er det lite som skiller, de lukter i det hele tatt ikke så mye noen av dem. Legger jeg godviljen til kan jeg kanskje kjenne et snev av hylleblomst, men det er ikke noe jeg ville bemerket om ikke jeg lette etter det. Smaksmessig er det ikke stort bedre, det smaker Mozell, med et snev av noe som sikkert skal forestille å være hylleblomst. Briskaen er hakket friskere i smaken og «vinner» helt klart testen, men ingen av dem kan karakteriseres som noe annet enn brus med alkohol.

Kiviks musteri Astrakan äppelcider torr 2013 7 %

Nese: Ganske friskt av grønne epler med litt appelsin slengt inn i miksen.

Smak: Jeg er positivt overrasket over hvor tørr den faktisk er. Det vil si, den er først og fremst syrlig, det er ingen munnsnurpende tørrhet det er snakk om. Men frisk og fin er den med smak av syrlige grønne epler, sitron og pærekart.

Kommentar: Slett ikke dum. Den syrlige friskheten passer ganske perfekt i den trønderske hetebølgen.

Vill & syrlig

Som nevnt tidligere skal jeg på festival i september, som entusiastisk drikkende deltager, denne gangen, ikke som frivillg bak baren. Når Smak selv annonserte at de skal arrangere norges første surøl- og siderfestival var det bare å rydde kalenderen for min del. Billetter er kjøpt til både fly og festival, hotel bestilt og kofferten pakket hadde jeg nær sagt. Akkurat det vill vel være å overdrive noe, festivalen er først 11.-12. september. Det vil si at du fortsatt har mulighet til å rydde kalenderen og slenge deg med.

Jeg har fått nyss om noen av de bekreftede bryggeriene og leverandørene og noen av øl-/sidertypene, og deler selvsagt villig vekk (innlegget blir oppdatert om jeg eventuelt får høre om fler etterhvert):

Austmann

Ciderhuset i Balestrand
Handverkcider av eple 4,7%
Handverkcider av pære (med humle) 4,7%
Handverkcider med bær (med humle) 4,7%
Handverkcider eple, ØKO 6%
Handverkcider med humle 6%
Handverkcider med malt 6%

Ego Brygghus:
Lactic Rain

Haandbryggeriet

Lervig

Lindheim Ølkompani

Nøgne Ø:
Tindved
Aurora Australis I og II
Quadrupel
Saison Resérve
Sourweisse
Insoumise
Sparkling Sake
Apricot Saison (arbeidstittel)

Ægir:
Sour Cherry Rye

Brewery International (importør):
Boon Framboise 2013
Boon Framboise Vintage 2010
Boon Geuze 2012/13
Boon Geuze Mariage perfait 2012
Boon Geuze Mariage perfait 2010
Boon Kriek 2013
Boon oude Kriek 2011
Boon Kriek mariage perfait 2011
Lambiek Boon 2 Jaar
La Chouette

Cask (importør):
Gueuzerie Tilquin
Wild Beer CO

Jon Bertelsen (importør):
De Brabandere (BE)
Verhaeghe (BE)
De Troch (BE)
Herslev
Domaine Dupont (FR)
De Leite (BE)
Hof ter Dormaal (BE)

Macondo (importør)

Malting House (importør)

Norsk Ølimport (importør):
Loverbeer Dama bruna
Loverbeer Madamin
Alvinne Kerasus
Alvinne Ich Bin Ein Berliner Ryesse
Fantome Saison

Strag (importør):
Oud Beersel:
Oude Geuze
Oude Kriek
Framboise
Bzart Kriekenlambiek
Bzart LambiekTimmermans Blanche Lambicus
Timmermans Kriek Lambicus
Timmermans Strawberry Lambicus
Timmermans Peche Lambicus
Timmermans Framboise Lambicus

Man kan bli tørst av mindre.

Somersby Blackberry i to varianter

Jeg har egentlig gitt opp å teste swedish-style såkalt-sider, men av diverse årsaker har vi endt med to Somersby Blackberry i lageret, en på 2,25 % (svensk butikkstyrke) og en på 4,5 % (fra Systembolaget). Så la oss… vel ikke akkurat se om det er drikkelig, men om det overhodet er mulig å smake noen forskjell.

For å starte med det opplagte: Fargemessig er de, som dere kanskje ser av bildet, så og si identiske.

Så var det nesen: Gøysaft med en sidenote av hjemmelaget ripssaft. Hint av eple også, faktisk. Det lukter muligens bittelitt mindre av den svakeste, men det er vanskelig å bedømme. Det er i alle fall langt fra en forskjell man kunne brukt til å skille dem blindt.

Smaken: Ganske god eplebrus med bærsmak. Igjen tenker jeg at den sterkeste er hakket mer intens, hakket mer bærsmak på den. I dette tilfellet er det ikke positivt, for der butikkvarianten smaker ganske friskt av eple smaker det søtere og mer syltetøyaktig.

Og konklusjonen er: Jeg kommer neppe til å kjøpe noen av dem igjen, men butikkvarianten er ikke sterkere enn at man kan forsvare å drikke den som brus i mindre kvanta (og jeg drikker så og si aldri brus i store kvanta), så man skal aldri si aldri. Systemvarianten, derimot, den kan de ha for meg.

Kjøpt i Sverige, så vidt jeg vet.