Kommentar: Brut, ja, men for min del kunne den gjerne vært mer munnsnurpende tørr. Men god, definitivt. Dessverre litt overkarbonert. Ikke så mye at det blir ubehagelig å drikke, men merkbart når man har fortært en hel 0,75-flaske (hvorfor insisterer franske siderprodusenter i så stor grad på 0,75, mon tro?).
Men: Tørr fransk sider på bar i Trondheim? Om du vil at norske barer skal servere skikkelig sider er det vel bare å løpe å kjøpe.
Slim pickings kan man kalle det, men det er en sidernyhet på mai-listene, og den er til gjengjeld på lista til butikker av kategori 2, det vil si «nesten alle»: Blackthorn Dry Cider, varenummer 3913202. En halvlitersboks koster 39,90. Jeg har drukket den før, og husker den som «grei, men kommers», men nå skal jeg selvsagt kjøpe inn så jeg kan få skrevet skikkelige smaksnotater.
Bildet lånt av Vinmonopolet.
Siden sist har det dukket opp noen nyheter i Sverige også, men ingenting veldig spennende, Savanna Dark (kollikrav), Make Momma Proud (med pasjonsfrukt) og Cidre Brut par Nature fra Julien Fremont. Den siste burde jeg jo definitivt bestilt, jeg får prøve å huske det ved neste anledning.
Av whisky kommer det overraskende mye interessant i dag, det vil si: Det kommer mye som er interessant og som også har en pris som gjør det aktuelt å vurdere innkjøp. I første omgang har jeg nøyd meg med å bestille Lagavulin 8 år, tapningen som er lanser for å feire Lagavulins 200-års jubileum. Det er gledelig med en jubileumstapning som både er rimelig bredt tilgjengelig, fornuftig priset og ikke minst har aldersangivelse tross den unge alderen. For full oversikt over whiskyen som kommer kan jeg igjen henvise til Whisky Saga eller Whiskymoro.
For å sitere meg selv når jeg begynte å helle opp denne: «Oi. Jeg tror ikke fargen er naturlig.» Man må være rimelig blind for å mene noe annet, men leser du på etiketten later det til å være det Thatchers vil at du skal tro: «It’s the special rich juicy apples that make this cider so refreshingly mellow and distinctively red.» Ahem. Sideren er i alle fall å få i Norge, Arve plukket opp denne på Meny.
Nese: Småkjip kommers sider, helt ok, men ikke voldsomt lovende.
Smak: Mindre brusaktig enn utseende skulle tilsi. Alt for søt, selvsagt, men det er eplesødme. Ellers er hovedinntrykket at den smaker litt lite.
Kommentar: Ikke noe å utsette på denne utover sødmen og at den ellers er dønn kjedelig. Potensielt grei tørstedrikke, men faller i klassen «jeg drikker heller vann», i alle fall her i Trondheim hvor vannet er godt.
En sider til fra Abrahalls, å finne på norske butikkhyller, og sikkert også noen barer etterhvert. Slack Alice er også medium, avrundet med med en syrlig avslutning, i følge produsenten.
Nese: Lett epleduft.
Smak: Lett og frisk eplesmak, med, ja nettopp, en syrlig avslutning. En del eplebitterhet også.
Kommentar: Ikke vond, men litt… tynn? Den kunne med fordel hatt mer intens eplesmak. I tillegg hadde jeg, som vanlig, gjerne sett den tørrere, men «medium» er i alle fall korrekt beskrivelse.
Nye sidere på norske hyller, to stykker i butikkstyrke fra Abrahalls i Herefordshire. Lily the Pink er beskrevet som medium og fruktig.
Nese: Ren, frisk eplesiderduft. Mot grønne epler og epleskall.
Smak: Røde epler, særlig skallet. Ikke tørr, akkurat, men ikke søt heller. Medium betyr faktisk medium når det er sider fra Herefordshire. Lett eplebitterhet også.
Kommentar: Smaken er nesten som å bite i et eple, men med et klart innslag av «sider». Kunne (selvsagt) vært tørrere for min del, men dette er bra håndverk. Om vi kan få rusbrusbrigaden til å drikke dette i stedet for Kopparbergs og dess like ville det vært en seier.
Nytt på Systembolaget i mars var fire økologiske sidere fra Kiviks Musteri. Kiviks vanlige sidere selges under merkenavnet Astrakan, men disse fire er bare markedsført som Kiviks.
Torr Äppel Cider 4,5 %
Nese: Frisk eplelukt.
Smak: Et hint av eplesidereddik, ellers svak eplesmak.
Kommentar: En smule merkelig. Smaker og lukter i det hele tatt lite, men inntrykket av eplesidereddikk på smaken henger i også etter en stund i glasset.
Äppel Cider 4,5 %
Nese: Lett sørlig eplelukt, gule epler.
Smak: Frisk smak av lett rødlige epler.
Kommentar: Helt grei brus, frisk og fin i smaken.
Päron Cider 4,5 %
Nese: Pigalle. Pæresaftis.
Smak: Utvannet pæresaftis med en underlig bismak av… smør?
Kommentar: Ikke helt vellykket. Rett og slett udrikkelig.
Äpplecider med smak av Fläderblom 4,5 %
Nese: Hylleblomst og hyllebær, nesten litt i retning solbær.
East Kilbride: Skottlands nyeste whiskyprosjekt ble kjent denne uken, Burnbrae skal bygges på et område der det før lå en Rolls Royce fabrikk i East Kilbride sør for Glasgow, melder Whisky Advocate. Destilleriet skal stå ferdig i løpet av 2017 og vil ha en kapasitet på 2 millioner liter alkohol i året. Bak prosjektet står Campbell Meyer & Co., kjent for sine uavhengige tapninger under merkenavnet Hart Brothers, samt en rekke blends. Opprinnelig var destilleriet tenkt å være et rent volumdestilleri for å produsere basiswhisky til Campbell Meyer & Co sine blends, men Harry Riffkin fra Tatlock & Thomson overbeviste ledelsen om at de også burde satse på høy-kvalitets singlemalt, blant annet ved å vise dem tegninger fra Spirit of Hven, et av de første destilleriene han selv var involvert i. Arbeidet ved Burnbrae har kommet lenger enn de fleste prosjekter har når de blir kjent offentlig, spritpannene er allerde bestilt, finansieringen er i orden, og alt ligger an til de første spadetakene på tomta høsten 2016.
Grimstad: Det norske brenneri har fått Jon Bertelsen med på laget, som Master Blender, no less. Les mer i Horecanytt. Vi gratulerer Jon med ny ekstrajobb og Det norske brenneri med upåklagelig ansettelsestaktikk.
Speyside:En ny festival ser dagens lys i Elgin i september, en festival av typen «alle under ett tak» i motsetning til de tradisjonsrike Speyside-/Dufftownfestivalene der ting generelt har foregått rundt om kring på destilleriene. Festivalen vil forgå i Elgin Town Hall fra 9.-11. september, og billettene legges ut i juni.
Campbeltown: Kate Watt driver research for byvandringen (som jeg er påmeldt, hurra!) hun skal arrangere under Campbeltown Malts Festival i mai og har kommet over noen veldig kule kart som viser ganske detaljert hvor destilleriene lå i 1898, men også hvor de forskjellige delene av destilleriet var lokalisert (på grunn av brannfaren, det er forsikringskart). Springbank har ikke endret seg mye.
Islay: John MacLellan, som var destillerisjef hos Kilchoman fram til 2014 når han måtte si fra seg rollen på grunn av prostatakreft, døde desverre av sykdommen denne uka. Familien har startet en minnekampanje til støtte for Beatson Cancer Charity, og du kan lese mer om MacLellans rolle hos Kilchoman og noen minneord fra andre berømtheter i bransjen hos Scotchwhisky.com.
Oslo: Folka bak Little Brother Brewery har lyst til å åpne ølbutikk med «growler filling station», det vil si muligheten for å fylle 2-liters flasker kjent som «growlers» på stedet slik at man kan selge øl også fra bryggerier som ikke kan levere flasketappet øl selv. For å få det til har de startet Kickstarter-kampanje, og du kan lese mer – og støtte prosjektet om du vil – på prosjektsidene på Kickstarter.
Skottland – og verden: Man kan si mye rart om BrewDog (og mangt har blitt sagt), men det er vanskelig å komme utenom at de som merkevare er en suksess. The Guardian skriver langt, og godt, om veien dit.
Siden datoen er den den er tenkte jeg jeg skulle inkludere et knippe av de drikkevarerelaterte aprilspøkene jeg har sett i dag (det er så sent på dagen nå at jeg håper jeg kan bli tilgitt for å avsløre dem…)
Ikke så glad i helium? Hva med øl som brusetablett? Lett å ta med på tur (såfremt du skal til et sted med drikkevann lett tilgjengelig, selvsagt). Noen av oss er vel tilbøyelig til å mene at Carlsberg uansett ikke kan bli så mye verre, men Cafe.se bringer i alle fall saken om Carlsberg «ølbrus».
Quick heads up about an upcoming bottling under the small batch range. This is actually a vatting of two casks, one of which had slipped understrength but the three casks vatted together have brought the whisky up to 53.7%
We hope to bottle this in the next 3 weeks, we do not expect this to stay on the shelves for very long. Price is not yet finalised but we expect it to be on the upper reaches of affordable.
Further details to follow.
Det mest iøynefallende her er «Ardbeg-Glenlivet». Vel bruker Cadenhead «-Glenlivet» på eldig mange av sine tapninger, men kun på de der destilleriet en gang i tiden brukte det selv fordi Glenlivet var regnet som et kvalitetsstempel på whisky fra det gitte området; dalen der elva Livet renner. Ardbeg ligger ikke akkurat i nærheten, kan du si.
Mange nok falt for spøken til at de i løpet av ettermiddagen så seg nødt til å oppdatere:
Clearly the Ardbeg-Glenlivet label was an April Fools, this little joke back fired, as we have had a number inquires of when this bottling will be available in our stores.
Og nå, litt Irn Bru. Eller, vent. Nei, det var visst bare fargen som lurte meg.
Nese: Appelsinsaft, av det kunstige slaget; appelsinpulver som røres ut i vann.
Smak: Litt… off… Fanta. Ikke fullt så søt, tror jeg, men det er noe… Vel, som om Fantasmaken er der for å skjule smaken av medisin, f.eks. Fanta-dragerte piller. Eller noe sånt.
Kommentar: Mindre søt enn fryktet, men god… Det ville være en overdrivelse. Den kunstige appelsinsmaken legger seg som et klamt teppe i munnen. For hver slurk blir det mindre fristende å ta en til. Sorry, folkens: Ikke drikkelig.
Jeg er fascinert av navnet «Strongbow Apple Ciders«, men ok. Produsert i Belgia, «under supervision» av den hollandske delen av Strongbow. Smått komplisert, dette her.
Nese: Det lukter definitivt hylleblomst,men såpass syrlig at det også minner en del om stikkelsbær- eller solbærbærbusk.
Smak: Hylleblomst og solbær, nesten litt mot Halls halstabletter med solbærsmak.
Kommentar: Virker litt feilmerket, og så har de glemt fargen, selvsagt, sider med bærsmak skal jo være rød. Ok, så hevder de å ha tilsatt ekte hylleblomstekstrakt, men det smaker likefullt solbær(smak). Ellers er det god brus, ganske frisk, ikke overdrevet søt (Arve er uenig i det siste).
