Bunnahabhain 10 år Cadenhead Small Batch 46 %

Nese: Vanilje, stekt banan, fløtekaramell og lær. Med vann synes jeg den får litt fjøspreg, med noe høy.

Smak: Vanilje, lær, pepper. Med vann smaker det litt fjøs også, men det er egentlig pepperet som er mest fremtredende.

Kommentar: En litt sær sak, og ikke særlig typisk Bunnahabhain, men jeg liker den. Håper den lever lenge i NMWL Trondheim så jeg rekker å ta noen flere drammer av flaska.

Bunnahabhain 1989 Berrys’ 42,9 %

Tappet i 2014, 24 år, fatreferanse 5716.

IMG_1946

Nese: Frukt av typen med en stor stein; frisk aprikos, kanskje? Jeg lukter steinen også. Med vann heller det mer mot epler, med et støvete innslag.

Smak: Fruktkompott av fersken med eikespon som krydder. Nellik dukker opp med vann, og et litt underlig, vagt urtete sitronpreg (om det gir noen mening?). Eik på ettersmaken, og etter en stund malta korn. Det siste henger i lenge.

Kommentar: Godt, forsåvidt, dette også, men jeg er ikke helt solgt. Ingen løp og kjøp for min del. Mer i klassen «jeg kan hjelpe deg å tømme flaska». Jeg savner litt… oomph.

Bunnahabhain 1990 Berrys’ 54,3 %

Tappet i 2014, 23 år, fatreferanse 3513.

IMG_1948

Nese: Fruktig, pære, lett eik. Pære- og vaniljeis med vann, og de lyse av vingummiene.

Smak: Pære med eikesmak, lett lakris på avslutningen, også den med eikepreg. Litt bitrere med vann, eika er fortsatt mest fremtredende av alle smakene.

Kommentar: Nesa er ganske frisk, men fatpåvirkningen er tydelig i eikepreget på smaken. Det er godt, det holder seg på rett side av grensa til «som å tygge treflis», men kanskje kjedeligere og mer endimensjonalt enn man kunne ønske.

Julekalender 2015 luke 18

luke18

Farge: Rav

Nese: Tørket aprikos, støvete melkesjokolade. Bitterhet på nesa med vann, litt sitrusaktig oppvaskmiddel.

Smak: Eik, marmelade, bitter på ettersmaken. Bitterheten blir mer framtredende med vann, i bakgrunnen er det frukt, aprikossyltetøy og kanskje julekake.

Kommentar: Nei, denne blir jeg ikke helt venner med, gitt. Jeg tror det er sherryfat, men neppe first fill, ganske gammelt – over tjue – og Speyside. Hiver ut Glenfarclas som vill gjetting. Helt udrikkelig er den ikke, men jeg synes ikke det er godt heller.

Fasit: Auda. Adelphi Liddesdale no 4. Det var skuffende. Ikke fordi jeg bommet (selv om det selvsagt også er litt skuffende), men fordi den ville jeg forventet å like. Liddesdale er vel en serie jeg har trodd jeg kunne kjøpe usmakt, nå må jeg revurdere det.

Bunnahabhain 2002 12 år Signatory 57,2 %

Destillert 4. februar 2002, tappet 12. februar 2014, modnet på en eks-sherry butt med fatnummer 420.

IMG_1767Nese: Sherry, mørk sjokolade, kirsebær i rom, kanel, sukat og «fruit cake». Mer mot tørkede tranebær med vann, krydderkake og karamellsaus.

Smak: Sherry og mørk sjokolade, men også gummiaktig fatpreg. Ganske skarp sprit, særlig i svelget. Bedre med vann, litt bitter eik og tørket frukt, tørt trepreg og malt nellik.

Kommentar: Trenger vann. Ut fra lukta er dette en knallwhisky, men smaken faller gjennom. Både overeika (med det gummipreget) og uferdig. Ubalansert, rett og slett. Men nesa var fantastisk.

Takk til Stian for smaksprøven.

Bunnahabhain Mòine 46,3 %

Bunnahabhain har brukt Mòine-navnet før, da på Feis Isle-tapninger, men dette er en NAS spesielt for det svenske markedet og ble sluppet på Systembolaget 1. september. Til den nette sum av 389 SEK var det ikke nødvendig å tenke seg så lenge om før denne havnet i handlekurven når vi var en svipptur til Funäsdalen i går.

moine-1

Nese: Røyk med underliggende sødme, mango og bakt eple, kanskje litt kjeks. Litt skarpere med vann, det lukter tørt gress og bråtebrann.

Smak: Røyk, kalk, kjøleskapsis. Om du kunne røyke snø og så spise den tror jeg det ville smakt omtrent som dette. Vanilje er det også her, og sort pepper på ettersmaken. Inntrykket blir varmere med vann, noe fruktig dukker opp i bakgrunnen og røyken blir mer bålaktig.

Kommentar: Føyer seg pent inn i rekken av helt utmerkede NASer fra Bunnahabhain, og er vel i det øvre skiktet av det de har utgitt. Jeg skal teste den mot en Toiteach, for inntrykket mitt nå er at Mòine er hakket vassere, men det kan være hjernen lurer meg. For den prisen er den i alle fall et knallkjøp.

Bunnahabhain 1990 23 år Berrys’ fat #3513 54,3 %

twf-8Nese: Krydder og aik, eukalyptus og einer. Med vann begynner det å lukte som duftviskelær (sånne som vi samlet på på barneskolen) og appelsinmarmelade.

Smak: Malt, eik, vanilje og laubærblad. Vann henter fra epleskall og eukalyptus.

Kommentar: Tar mye vann. God, men ubalansert.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2015.

Bunnahabhain 1979 32 år Duncan Taylor 46,9 %

Destillert februar 1979, tappet juni 2011. Fatnummer 1774.

burns-7Nese: «Grønt», og overraskende mye spritstikk. Pærer og lett eukalyptus. Med vann finner jeg litt maltsukker og mer pærer og pæretre.

Smak: Fruktig, men med et tydelig trepreg. Honningmelon og noe pepper og menthol.

Kommentar: Tar en del vann. Et lettere og mer dempet preg enn jeg hadde forventet, og jeg er vel i grunn litt skuffet. Det er ingen dårlig dram, bevares, men man burde kunne forlange mer av en såpass gammel Bunnahabhain.

burns-8

Bunnahabhain Ceòbanach 46,3 %

Ceòbanach er en ny limited release NAS fra Bunnahabhain (etter sigende er den ca 10 år). Den kommer på Systembolaget i februar og visstnok på polet i mars. Navnet betyr «smoky mist», det høres ikke så verst lovende ut, men vi får nå se.

Nese: Merkbar røyk, frisk fersken, rips og så fruktkompott. Maltloft (korn og støv). Vann henter fram litt sitron eller syrlig melon og bålrøyk (muligens noe malt eller lakkert treverk på bålet).

Smak: Røyk, fryseris (sånn som legger seg på veggene og gjør at fryseren må avfryses), svart pepper, søt fersken (men mye mindre frukt enn på lukta). Fortsatt mest røyk med vann, men en røyk som har mye rart i seg. Brenner noen einerkvister? Har noen hevet en sekk svartpepper på bålet?

Kommentar: Her kan jeg sitte og forsøke å sette navn på ting lenge, kjenner jeg. Når det i tillegg er godt, er det ikke stort annet man kan forlange. Som kosewhisky tror jeg jeg ville foretrekke den uten vann, men for å få bredden og dybden må noen dråper til.

Bunnahabhain 18 år 46,3 %

broom_owf14-1Nese: Nysaget tømmer av bjørk, ingefær, tørket frukt og rosiner, nøtter. Med vann får den preg av lær, vaniljekrem, toffee apples.

Smak: Tørket frukt og bitter eik. Med vann kommer malten frem, whiskyen blir «chewy» og den får også et preg av brent sukker.

Kommentar: Nja. Kompleks, og slett ikke vond, men heller ikke så god at jeg er villig til å betale for en flaske.

Smakt på Dave Brooms «They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery» på Oslo whiskyfestival 2014.