Clynelish 1991 23 år van Wees The Ultimate 46 %

Tappet 2014, fra fat nummer 13213 og 13214.

Nese: Grønne epler, grønt treverk, vanilje. Med vann noe nøtteaktig, litt sitrus og lett røyk.

Smak: Aske og gule epler. Med vann mer aske, men ellers appelsinmarmelade og urter, lett treverk og en anelse lakris på ettersmaken.

Kommentar: Jeg liker askepreget og synes derfor denne er god. Ganske lett i stilen, men med nok som skjer likevel.

Julekalender 2016 luke 21

Nese: Nyper, eller nypete. Tørr eik, dadler, muskatnøtt og mørk sjokolade. Med vann utvikler den litt tobakk og litt eikeparfyme.

Smak: Tørr eik, nypete, grainpreg. Grain og eik blir enda tydeligere med vann, ellers synes jeg jeg finner hasselnøtter.

Kommentar: Sterk følelse av at jeg har smakt dette før. Det kan selvsagt være bare stilen. Og normalt er dette ikke en stil jeg liker, men akkurat nå synes jeg på sett og vis det var ganske godt. Jeg er 99,9 % sikker på at vi skal over dammen til USA. Da er det neppe overvettiges gammelt, men jeg tror den er i det eldre sjiktet, dvs… 15+? Fatstyrke, eller noe sånt, dvs. 50ish prosent. Balcones er et navn som faller meg i mente, men det er ikke akkurat den eneste kandidaten.

Fasit: Evan Williams 23 år. Fra Heaven Hill, som jo er et navn som burde dukke opp siden fatene derfra er hyppig i bruk i Skottland. Men jeg er ikke så sikker på at jeg har drukket noe derfra før… 53,5 %, tappet for Japan i følge Whiskybase. Noe eldre enn jeg trodde, men ellers brukbar gjetting, føler jeg. Og en bourbon jeg liker (selv om eikepreget ble litt slitsomt utover i glasset), det er ikke akkurat hverdagskost.

Glen Ord 1974 23 år Rare Malts 60,8 %

Nese: Sitrus, mot grapefrukt, malt. Frukta blir «mykere» med vann, mer mot melon, og treverket dukker opp.

Smak: Tørt maltstøv, litt metallisk. Med vann blir den lett bitter og får en smak av korianderfrø, malt og eik.

Kommentar: Nå er vi over i klassen «helt ok, men litt kjedelig» igjen. Det smaker godt, forsåvidt, men er ingen wow-opplevelse.

Takk til Ivar for smaksprøven.

Bunnahabhain 1990 Berrys’ 54,3 %

Tappet i 2014, 23 år, fatreferanse 3513.

IMG_1948

Nese: Fruktig, pære, lett eik. Pære- og vaniljeis med vann, og de lyse av vingummiene.

Smak: Pære med eikesmak, lett lakris på avslutningen, også den med eikepreg. Litt bitrere med vann, eika er fortsatt mest fremtredende av alle smakene.

Kommentar: Nesa er ganske frisk, men fatpåvirkningen er tydelig i eikepreget på smaken. Det er godt, det holder seg på rett side av grensa til «som å tygge treflis», men kanskje kjedeligere og mer endimensjonalt enn man kunne ønske.

Laphroaig 1989 48,9 %

Tappet for det nordiske markedet i 2012, begrenset opplag på 1800 flasker, 23 år gammel.

laphroaig-1

Nese: Torvrøyk og plomme i Madeira. Mørk sjokolade og appelsinmarmelade. Mildere, med renere røyk, med vann. Vanilje og noe syrlig, muligens sitron.

Smak: Torv, røyk, marsipan og «voksensjokoladefyll». Altså nougat eller marsipan innsatt med alkohol. Aske. Vann henter fram mer røyk, aske og sot.

Kommentar: Interessant nok opplever jeg den som mer kompleks uten vann enn med. God, men ikke løp-og-kjøp-god. Like greit, siden det vel er tomt for lengst.

Takk til Are for smaksprøven.

Glendullan 1974 23 år Rare Malts 63,1 %

Nese: Sitron, sitrus og eik. Kanel og ingefær. Grønnere tre med vann, vanilje og maltsødme.

Smak: Det smaker badstue, men med noen merkelige innslag, enten har noen byttet ut bjørkeriset med en helt fremmed, skarpt parfymert tresort eller så er det noe rengjøringsmiddelrester i trebenkene. Det er også en vag smak av spy. Det litt heftige, skarpe demper seg med vann, og spytonene forsvinner, og jeg sitter igjen med malt og krydder.

Kommentar: Bortimot udrikkelig uten vann, grei nok med. En av de minst imponerende Rare Malts-tapningene jeg har smakt.

Takk til Ivar for smaksprøven.

Teaninich 1973 23 år Rare Malts 57,1 %

Nese: Smørbukk med koriander. Med vann endrer sødmen seg til maltsukker, sitron dukker opp og krydderpreget henger i.

Smak: Det første jeg tenker på er reinlav, ellers er det noe røde epler og noe karamell og en lett uggen tone. Det uggne forsvinner heldigvis med vann,

Kommentar: God, men ikke fantastisk. Nesen uten vann var veldig interessant, men smaken levde ikke helt opp. Men hadde jeg takket ja til en dram til? Oh, yes.

Takk til Ivar A. for smaksprøven.

Bunnahabhain 1990 23 år Berrys’ fat #3513 54,3 %

twf-8Nese: Krydder og aik, eukalyptus og einer. Med vann begynner det å lukte som duftviskelær (sånne som vi samlet på på barneskolen) og appelsinmarmelade.

Smak: Malt, eik, vanilje og laubærblad. Vann henter fra epleskall og eukalyptus.

Kommentar: Tar mye vann. God, men ubalansert.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2015.

Glen Ord 1973 23 år Rare Malts 59,8 %

glenord_raremaltsNese: Malt og tobakk. Med vann blir det mer røykpreg, og jeg finner også lemon curd og Bixit.

Smak: St. Hansbål og malt. Med vann dukker tobakken opp på smaken, men også sitron.

Kommentar: Nam. Artig hvordan røyken og tobakken bytter plass fra nese til smak med vann. Kanskje ikke spennende nok til å være verdt mange tusenlapper på auksjon, men definitivt godt.

Balmenach 1988 23 år Adelphi 54,2 %

the_whisky_bar-2Nese: Litt emment og kjemikalieaktig, malt og gjærdeig. Vann hjelper og henter fram sitrus, særlig sitron, lett eikeparfyme, malt og bolledeig.

Smak: Malt, gule epler og søtlig lim. Med bare en dråpe vann bedrer den seg kraftig, siden limpreget forsvinner og den smaker eplekake med vaniljekrem. Litt mer vann henter derimot fram et vagt spypreg.

Kommentar: En dråpe vann var bra, mer var lett katastrofe. Ikke helt udrikkelig når skaden er skjedd, men nesten.