NMWL Trondheims jubileumstur: Fire Balblair

Tidligere har Balblair utelukkende tappet vintages, dvs. de har sluppet et par batcher med årstall i året. Det har jo hatt sin sjarm, men ulempen er jo at det ikke er så lett å vite hva du får fra gang til gang. Nå har de i lansert en «normal» standardserie, med en 12-åring, en 15-åring, en 18-åring og en 25-åring. Alle fire ble lansert på polet i september, og de tre første fikk vi smake når vi besøkte Balblair i juni.

Balblair 12 år 46 %

Modnet utelukkende på eks-bourbonfat.

Nese: Fruktig, epler, sitrus. Mange finner visstnok røyk, men jeg tror det er charred cask.

Smak: Malt og kardemomme.

Kommentar: Helt fin, men etter nr 4 lukter den newmake, så kunne kanskje trengt litt lenger tid/litt mer aktive fat?

Balblair 15 år 46 %

Modnet på eks-bourbon og så har en andel blitt sluttlagret på eks-sherry.

Nese: Grønne epler, vanilje, sitrus, sukkerbrød og grønt bladverk. Med vann finner jeg eplesukkertøy.

Smak: Gule epler og malt.

Kommentar: Også absolutt helt grei. Denne kan jeg godt finne på å kjøpe, fin hverdagswhisky.

Balblair 18 år 46 %

First-fill eks-bourbon, deretter alt sluttlagret på eks-sherry.

Nese: Eik, krydder (kanel og kardemomme). Med vann dukker eplene opp.

Smak: Kanel, kardemomme, krydderkake. Med vann snur den mot melkesjokolade.

Kommentar: Veldig god.

Balblair Single Cask 1st fill bourbon 11 år 58,1 %

Nese: Søt sevje, tørt kakaopulver, maltsprit (med trykk på malt). Med vann kokosdessert med sitron eller ananas. Lemon curd.

Smak: Sevje, søte grønne epler. Med vann vaniljesaus.

Kommentar: Skal definitivt kjøpes. (Som sagt så gjort, mulig jeg får skrevet bedre notater senere.)

Pearse Lyons 12 år Irish Blended Whiskey 43 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Nese: Krydder; nellik, einerbær, korianderfrø. Med vann får jeg mer sitron og urter heller enn tørket krydder.

Smak: Vanilje, eik og… fløte? Krydder på smaken også, nellik dominerer. Med vann flytter nelliken seg til ettersmaken og blir litt enerverende, uten at det kommer noe videre til.

Kommentar: Klart best uten vann. Ganske god da, men skulle jeg kjøpt noen av de fire (Ha’penny, 5 år, 7 år) ville jeg nok gått for Ha’penny med pris i mente, kanskje 7-åringen om vi ser bort fra pris.

Jura 12 år 40 %

Også denne har fått sluttlagring på eks-oloroso sherryfat.

Nese: En del fat, tyttebær, Terry’s Chocolate Orange, selje. Med vann blir appelsinpreget tydeligere og det dukker opp salt.

Smak: Ferskenstein, mye fat, kaffe. Med vann noe ubehagelig, bittert, rått fat. Etter hvert sukkerbrød og eplekjerner.

Kommentar: God lukt, litt uenig med smaken. Ikke helt overbevist.

Smakt på Jura-møte i NMWL Trondheim, oktober 2018.

Springbank 2003 12 år 58,3 %

Påskekalender luke 3: «Palmesøndag: Ut på tur, aldri sur.»

Nese: Fusel, rust, et merkelig preg av våt eik. Med vann får den unoter av mugg eller noe sånt, men også tropisk frukt og sitrus. Etter en liten stund forsvinner unotene.

Smak: Salt, rust, saltlakris, fuktig treverk. Med vann tenker jeg «gammel brygge». Det er både tørt og fuktig tre, med noe mose eller alger eller lav eller noe sånt, og jernbeslag som har rustet. Noe av frukta fra nesa dukker også opp, jeg tror jeg vil kalle det fersken.

Kommentar: Jeg klarer ikke å bestemme meg for om det er godt eller vondt. Jeg tror den er ganske ung, under ti år, og kanskje 46 %. Etter første slurk tenkte jeg vinfat, men det inntrykket forsvant litt igjen. Jeg tror det er skotsk kyst, men klarer ikke å bestemme meg for hvilken kyst. Jeg var inne på Tobermory, men unotene forsvant etterhvert og så ble den egentlig slett ikke så verst, så nå heller jeg mer mot Campbeltown eller noe sånt.

Fasit: WBID 66871, destillert april 2003, tappet april 2015, eks port pipe. Nesten blink, men både alder og styrke var høyere enn jeg trodde.

Mosstowie 1970 12 år Gordon & MacPhail Connoisseurs Choice 40 %

Nese: Dempet eikepreg i form av nyhøvlet plank, litt jordkjeller, men også noe fruktig, muligens pærer. Eller kanskje heller brus…? Av typen fruktsjampanje. Ikke den voldsomme utviklingen med vann, men det er kanskje heller ikke å vente av en dram som har fått «flaskemodne» i 36 år? Noe urter dukker dog opp.

Smak: Også en del eik og noe fruktighet. Også smaken blir mer urtete med litt vann, jeg har lyst til å si timian og mynte.

Kommentar: En ganske god whisky, om enn mer interessant på grunn av alder (på tapning) enn fordi den er så fryktelig spennende.

Glen Spey 2002 12 år Chieftain’s 43 %

Sluttlagret på Pedro Ximenes sherryfat, destillert august 2002, tappet juli 2015, fat nummer 91341.

Nese: Hermetisk fersken, fløtekaramell og eik. Eika blir tydeligere med vann, og noe grønt treverk dukker også opp.

Smak: Multer og tyttebær, litt eikebitterhet og litt lær. Med vann smaker den egentlig bare enda mer tyttebær.

Kommentar: De tyttebæra er virkelig påfallende. Det gjør denne tapningen interessant, om ikke annet. Ganske godt er det også, og det fra noen som egentlig ikke liker tyttebær. Slett ikke det dummeste jeg smakte på festivalen.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

Aberfeldy 12 år 40 %

Aberfeldy 12 år er en annen tapning som er rimelig priset og bredt tilgjengelig på Systembolaget, så det er vel på tide at jeg kjøpte en flaske for å teste. Den finnes forøvrig på Polet også, til 449,90 i skrivende stund, hvilket ikke akkurat er en helt gal pris det heller.

IMG_5043

Nese: Sitrustoner og litt skarp vanilje. Maltpreg med vann, mer fruktighet, noe eple.

Smak: Vanilje, lett eik, maltpreg. Appelsinpreget eik på ettersmaken. Mye det samme med vann.

Kommentar: Enkel og grei hverdagswhisky, med klassisk eks-bourbonpreg. Et helt ok kjøp om du først er innom et Systembolag og ikke har en bestilling som venter. I polhyllene ville jeg nok heller plukket opp noe annet, men det kommer jo an på hva man er ute etter.

Kilkerran 12 vatting sample 50 %

Kilkerran 12 år ble lansert fredag 12. august 2016. I første omgang er den tilgjengelig i Campbeltown, men etterhvert får den videre distribusjon. Når vi var på Campbeltown Malts Festival i mai var det en vatting sample av 12-åringen som sto på bordene under festmiddagen og som jeg ved en inkurie endte med en noe generøs sample av. Det minste jeg kan gjøre til gjengjeld er vel å skrive smaksnotater for den. Det skal påpekes at det ikke ble sagt noe om hvor nær dette er det som ble det endelige produktet. Denne er også 50 %, mot 46 % for versjonen som kom i salg.

kilkerran12-1

Nese: Solide doser sitrus, mest sitron, dessuten gin-aktig krydder, det vil vel si einerbær og urter. Med vann finner jeg mer honning og eik, men fortsatt mye sitrus.

Smak: Einerbær og urter, litt eik. Med vann noe eikebitterhet, tørket frukt av det syrligere slaget og kandisert appelsin.

Kommentar: Den smakte godt i Campbeltown, den smaker godt nå. En positiv utvikling for et destilleri jeg følger med stor interesse. Det er heller ikke direkte negativt at tapningen er priset, i alle fall «ved kilden» til bare 30 pund. Et røverkjøp, i dagens marked. Det blir spennende å se om vi får den til Norge og hva den eventuelt vil ende med å koste her.

kilkerran12

Grand Old Parr 12 år 43 %

Nese: Eik, vanilin, litt rå ved, tørket banan. Trepreget blir enda litt råere med vann, og den får hint av lakris.

Smak: Førsteinntrykket er «generisk whisky». Rund, litt eikepreg og en del vanilje. Synes jeg får lakris også på smaken med vann.

Kommentar: Denne ble så snill at den definitivt faller i kategorien kjedelig. Jeg kunne sikkert vært med på å drikke opp en flaske på en hyttetur, men med mer å velge i ville jeg umiddelbart sett meg om etter noe mer spennende. Det skal den ha, jeg synes det er god drikke, til tross for at det er en blend.

Springbank 12 år 43 %

Fra 1990-tallet en gang, på keramisk krukke.

IMG_0274-2

Nese: Rosin, melkesjokolade, karamellisering, stekt smør og litt eukalyptus. Vann gir mer rent sherry-preg og litt mer fusel, lett kjellerlukt, anttydning til mugg.

Smak: Brent sukker og eikefat. Med vann får jeg litt rått tre, mer fusel, karamell og sherrytoner.

Kommentar: Rar nese, men ikke vond. Fuselen er egentlig bare et pluss, det gjør whiskyen mer interessant. Helt klart verdt å holde utkikk etter disse gamle tapningene.