Sandford Orchards Fanny’s Bramble 4 %

Denne er jeg strengt tatt litt skeptisk til, «Cider with Blackberries» altså. Tankene går fort til noe søtt og kunstig og svensk er jeg redd.

sandford_fanny

Farge: Kledelig rosa, men ikke kunstig sådan, det ser ut som om man har tilsatt mørke røde bære av noe slag til sideren. Et godt tegn, muligens, siden det er nettopp det de har gjort.

Nese: Veldig lite. På Devon Scrumpy slo lukten mot meg, denne er tilnærmet aromafri. Et svakt hint av røde druer er det eneste jeg plukker opp.

Smak: Generisk, litt tam engelsk cider med et svakt husholdningssaftpreg.

Kommentar: Den blir veldig anonym i forhold til scrumpyen, jeg burde vel ha drukket dem i motsatt rekkefølge. Den er tørr nok til å være helt grei drikke, milevis bedre enn de diverse svenske den høres ut som den er i slekt med, men kjedelig om man har hele englands siderutvalg å fråtse i.

Sandford Orchards Devon Scrumpy 6 %

sandford_devonNese: Eplemost, røde epler.

Smak: Nypresset juice av rimelig søte epler, med et kick.

Kommentar: Smaker og lukter såpass eple at den burde telle som en av fem-om-dagen. Hakket for søt for min smak, jeg savnet den munnsnurpende effekten av en tørr scrumpy, men det er klar kvalitet over denne her. Muligens en bra sider å velge hvis man skal overbevise noen som liker søtt skvip av typen svensk om at det kan finnes ekte sider for dem også.

Aftenpostens vinskole 7. februar: Eik

I går drakk jeg en whisky som luktet svidd trestige. Det kan ha vært fatet jeg luktet. Eik er jo noe jeg forholder meg til når det er snakk om maltwhisky, så egentlig er det spesielt interessant å se på hvordan eika eventuelt påvirker vinen. Noen fellestrekk må man jo nesten formode at finnes.

Vi starter med en vin som ikke har sett snurten av eik, for å ha et sammenligningsgrunnlag.

Texier Cairanne 2011

Farge: Mørk rød med tydelige lilla toner.

Nese: Røde bær, blåbær og muligens aronia. Litt syrlige epler finner jeg også.

Smak: Frisk og rimelig tørr, middels intensitet. Litt i overkant syrlig og skarp sånn helt for seg selv, det er kanskje tanninene? Appelsin(skall) på avslutningen.

Kommentar: Jeg tror jeg ville hatt mat til denne, men som sammenligningsgrunnlag er den sikkert bra.

Vèscine Capotondo Chianti Classico

Farge: Mørk rød, hakket mindre lilla enn den forrige, men fortsatt i den blå enden av rødtoneskalaen.

Nese: Nedtonet fruktpreg, gjærdeig og rund vanilje. Brent sukker, det bør vel være fatet? Jeg får litt osteassosiasjoner, plutselig, eller er det ristede nøtter?

Smak: Tørr. Avdempet tørket frukt.

Kommentar: Jeg er ikke sikker på at jeg ville kalt det vanilje om ikke det var det jeg satt og lette etter. Men at den er vesensforskjellig fra Texieren er det ingen tvil om.

Parusso Langhe Nebbiolo

Farge: Mørk rød, fortsatt mot blått heller enn brunt.

Nese: Plomme i madeira. Litt mørk sjokolade? Vaniljen kommer etterhvert, sammen med et ganske tydelig preg av nybrent kaffe.

Smak: Også tørr, men ørlitt mindre enn de to andre. Røde bær og røde plommer. Jeg finner appelsin på ettersmaken her også, og noe mer bæraktig, rips, kanskje?

Kommentar: Heller ikke her synes jeg vaniljepreget hopper mot meg akkurat, men også denne har tydelig utviklet seg på annen måte enn referansevinen.

Jeg burde kanskje droppet vinskole i dag, jeg er enten i ferd med å bli forkjølet, eller så har jeg konstantert at den generiske antihistaminen jeg ble påprakket i stedet for mitt vanlige dop her for leden ikke virker. Jeg håper på det siste, det er lettest å fikse. Nesa er i alle fall ikke 100 %. På den annen side, om jeg som polleallergiker og småbarnsmor skal vente til nesa er i toppform med å lukte på vin har jeg sannsynligvis mindre enn 10 helger i året å ta av. Det er litt lite…

Lesestoff til helga #21

The interwebz: New York Times’ vinskribent Eric Asimow starter vinskole. Hver måned plukker han en vintype og foreslår eksempler og deretter kan leserne være med å diskutere sine erfaringer. Det kan jo bli interessant å følge med på.

Norge: At forbudet mot alkoholreklame av og til får pussige utfall har vi erfart mange ganger. Nå har Helsedirektoratet funnet tiden inne for å gjennomgå norske bryggeriers facebook- og hjemmesider og finne mye de ikke liker. Men hvor går egentlig grensene for hva som er lov og ikke lov, og hvordan påvirker det norske produsenters konkurranseevne? Sammy Myklebust har noen filosoferinger over temaet på Ølportalen.

Pilton Naturally Sparkling Somerset Cider 2012 5,5 %

piltonsNese: CO2 (den er ganske hissig), epler, appelsinmarmelade og gjærbakst.

Smak: Tørr eplesmak, litt bitterhet og et svakt metallisk preg.

Kommentar: Jeg er litt delt. På den ene siden er det en skikkelig håndverkssider, i kontrast med de relativt kommersialiserte jeg har drukket tidligere i kveld. På den anne side er den tørr på en måte som mest blir sur og som desverre mest av alt minner om spy. Og DET er ikke noe jeg liker å finne i glasset. På nippet til å være ikke drikkelig, men reddes så vidt av andre kvaliteter.

Chateaux le Puy Duc des Nauves

Nyhet i testutvalget for basis, kategori 6 i dag.

Farge: Mørk rød, mot lilla.

Nese: Røde bær. En stund får jeg epleblomster som forsvinner igjen til fordel for kirsebær og et hint av krydder. Etter en stund i glasset får jeg klare assosiasjoner til kantareller stekt i smør.

Smak: Røde bær. Melne epler og epleskall. Solbærsaft på ettersmaken. Soppreget dukker opp på smaken før det kommer på lukta, smørsurrede kantareller.

Intensitet/fylde: Jeg opplever den som relativt lett, med middels fylde.

Kommentar: Jeg vet ikke om soppen egentlig tyder på feil på flaska, men det smaker ikke vondt, bare litt uvventet. Førsteinntrykket var «Helt ok, men ikke noe å hoppe i taket for», men vi ble bedre venner etterhvert (og, nei, jeg har ikke kommet SÅ langt ned i flaska, vi ble venner i løpet av det første glasset).

Disclaimer: Jeg øver meg på vinnotater. Ikke at jeg er proff på whisky, altså, men vin er jeg helt amatør på.

Lesestoff til helga #20

Östersund: En god ale har skrevet en kort rapport fra maltfestivalen i Östersund.

Skottland: Loch Lomond er solgt (salget inkluderer Loch Lomond destilleriet, Glen Scotia destilleriet i Campbeltown og tappe-/pakkeanlegget Glen Caterine, smat alle selskapets merkevarer). Exponent Private Equity eier majoriteten av det nye selskapet Loch Lomond Group (via Whiskyman Norway på Facebook). «Private equity» kalles ofte aktiv eierkapital på norsk, og er fond/selskaper (det siste i dette tilfellet) som investerer i bedrifter som ikke er på børs. Man kan derfor anta at de nye eierene er ute etter å bygge opp Loch Lomonds inntjeningsevne for å oppnå avkastning på investeringen.

Speyside: Vårens Spirit of Speyside-festival nærmer seg. I år skal det kåres fire vinnere i festivalens Whisky Awards, og de åtte finalistene, som er plukket ut i blindsmaking fra 46 deltagende whiskyer, er annonsert på festivalens hjemmesider.

Norge: Om du ikke har fått det med deg før kan det kanskje passe å starte helga med å se NRKs FBI brygge øl? Ølportalen har skrevet litt om historien bak.

mortlach_4-bottles_lores

Dufftown: Diageo har offentliggjort flaskedesign og priser for den nye Mortlach-serien (saken om utvidelse og nylansering dukket opp i desember). Reaksjonene fra maltwhiskyentusiaster er i all hovedsak lite entusiastiske. Først og fremst fordi prisene mildt sagt er hårreisende. Den billigste nye Mortlachen kommer til å koste 55 pund for 50 cl, og dette er en NAS-tapning. Den nye attenåringen skal koste 180 pund for 50 cl, det tilsvarer 252 pund for en helflaske. Når man tenker på at den gamle Flora & Faunatapningen som skal erstattes var en 16 år gammel whisky til rundt 50 pund virker det som et ganske drastisk hopp å ta to hundre pund mer for en to år eldre whisky. Og man kan jo lure på om valget å tappe på halvlitersflasker er tatt for at prisen skal se mindre hårreisende ut. Når det gjelder flaskedesignen har den elementer fra arkitektur og ingeniørkunst, og flaskene er forsåvidt stilige, men jeg kan vel ikke helt se at basiswhiskyen har bruk for den typen fordyrende emballasje. 25-åringen, vel, den blir så dyr (600 pund) at 20-30 pund fra eller til for emballasjen ikke har noen særlig betydning, men både NAS’en og fatstyrke NAS’en burde vært pakket i helt ordinære flasker, spør du meg. Men det gjør altså ikke Diageo. Synd. Jeg skal nok smake noen av de nye Mortlachene når jeg får sjansen, men jeg tror ikke det blir aktuelt å kjøpe en eneste hel (vel…) flaske. Les mer hos Cognis (pressemelding) og dramming.com (analyse).

Norge: Vinmonopolets nyhetsslipp for mars og april var i dag. Du finner oversikt over nyhetene på polets egne sider (se nederst for komplette lister).

Isle of Harris: De Ytre Hebridene får sitt andre whiskyprosjekt, Hearach skal bygges på Isle of Harris. Les mer hos The Scotsman.

Trondheim: Anders og Steinar vant Norbrygg og Ringnes sin porterkonkurranse og får dermed brygge sin baltiske porter hos Ringnes, hele 40.000 liter av den. Vi gratulerer og gleder oss til å smake. Les intervju med bryggerne hos Ølportalen.

Jack Ratt Scrumpy Cider 6 %

Kjøpt på Tower of London, av alle steder.

jackrattNese: Epler, melne og tørre. Litt jordkjeller.

Smak: Tørr, utvannet eplemost.

Kommentar: En god «stille» sider, men den har litt lite oomph. Den er hverken tørr nok eller har smak nok til å falle i kategorien særdeles drikkelig, og ville nok blitt kjedelig etter noe mye mer enn en pint, men jeg har ikke mer, så det problemet kommer ikke til å oppstå.