Mackmyra Ægir Bior 46,1 %

Whiskyen har ligget på fat som tidligere har holdt Ægir Lindisfarne.

Nese: Pæreis (Pigalle), eikekrydder, gress. Vann forsterker eikepreget og åpner for noe søtt krydderaktig.

Smak: Malt, vanilje, frukt, også her pære og pæreis. Banantwist på ettersmaken. Vann åpner for mer eik og eikeparfyme.

Kommentar: Forsterker mitt inntrykk av Mackmyra som «skicklig» whiskyprodusent. Jeg har til gode å smake noen virkelige stjerner fra dem, men alt jeg har smakt de siste årene har vært over gjennomsnittet gode drikkewhiskyer, ting jeg gjerne kunne kjøpt en flaske av ved passende anledning, men ikke helt bra nok til at jeg «løper og kjøper». Hva de drev med med Preludium vet jeg ikke, siden de tre eller fire jeg smakte fra den serien var helt udrikkelige, men nå har de tydeligvis fått orden på sakene.

Balcones True Blue 50,2 %

18 måneder gammel whisky laget av blå mais.

Nese: Vanilje, smørbukk, honning, melkesjokolade. Med vann lukter den Crunchie Bar.

Smak: Sherry-aktig brent smak, eik, bikake, Crunchie Bar. Med vann får jeg brent sukker og et hint av lakris.

Kommentar: Dette må være noe av det beste maisbrennevinet jeg har smakt, men det er fortsatt ikke helt godt nok til å frelse meg, jeg klarer meg uten en dram til (men hadde ikke takket nei om noen bød i festlig lag, det er ikke udrikkelig).

Stauning Young Rye 49,3 %

Nese: Epler og plast; badeball-luft. Rå kanelboller og svisker. Med vann får jeg litt gin-assosiasjoner, men det lukter også fortsatt mye plast.

Smak: Fusel, sviske (uten sødme), frosne druer. Med vann, rå gjærdeig og litt gin-aktig preg. Dessuten plast og lakk.

Kommentar: Jeg kan strekke meg til «lovende», men den smaker alt for ungt, og er knapt drikkelig.

Chichibu Port Pipe 54,5 %

Lagret tre år på quarter casks og så ett år på en port pipe (et fat på ca 650 liter som har vært brukt til å lagre portvin før).

Farge: Fargen må nesten nevnes, for denne whiskyen er lakserosa, den ser ut som en litt blek rosévin.

Nese: Hveteboller med eggekrem. Epler og et hint av lakris. Med vann får lukta et mer uggent preg, litt fusel og litt gummi, men det roer seg igjen og blir mer lakris og litt kanel.

Smak: Eikebitterhet, litt gummipreg og tørket frukt. På ettersmaken får jeg et streif av det som best kan beskrives som rødvin.

Kommentar: Ingjen bedre nese enn smak, selv om nesa et øyeblikk ble mindre behagelig med vann. Fatene har vært litt for aktive etter min smak og gitt noen unoter, desverre.

 

Chichibu Chibidaru 53,5 %

Maltwhisky som har ligget på quarter cask i ca. fem år.

Nese: Vanilje, malt, eikeparfyme, frukt, bær (solbær?). Med vann får jeg grillet ananas og mer frukt og bær generelt.

Smak: Eikebitterhet, litt lyng og honning, mer eiketre på ettersmaken. Med vann dukker det opp pæretre og honningmelon.

Kommentar: Bedre på lukt enn smak, men ganske god. Hadde gjerne tatt en dram til, men jeg kommer nok ikke til å kjøpe en hel flaske. Ganske kompleks, men ikke så kompleks at det bare blir «støy».

A-magasinets vinskole 21.02.2014: Kroppskontroll

I dag er det meningen at jeg skal forsøke å kjenne forskjellen på kropp og intensitet. Jeg forstår forskjellen intellektuelt, det vil si: Ingvilds forklaring er grei og jeg skjønner hva hun mener. Å overføre det til å si noe om hva som er hva når jeg smaker på vinen blir utfordringen. Desverre kom jeg i skade for å lese «fasiten» når jeg sjekket gjennom polets nettsider for å finne ut hvilke av de foreslåtte vinene som var tilgjengelige på det enklest tilgjengelige polet, så man kan ikke kalle dette blindsmaking, by any means. Hvilket vil tilsi at jeg kommer til å måtte øve mer.

(Begge av dagens viner er forøvrig en annen årgang enn den Ingvild oppgir.)

Taupenot Saint-Romain 2011 (Pinot Noir)

Nese: Jeg synes nesten det lukter vinmarker. Jeg finner både vegetasjon, treverk og noe litt jordaktig, dessuten røde bær og druejuice. Etter en stund i glasset lukter den plutselig kandisert appelsin/appelsinsaftpulver.

Smak: Røde bær, støv. Etterhvert kommer det søtlige, litt kunstige appelsinpreget på smaken også.

Kommentar: Den har en tørrhet som brer seg i munnhulen, men smaken fordeler seg kanskje noe smalere? Likevel er den ganske intens, vil jeg si. Appelsinsukkertøypreget var uventet og høres kanskje ikke så bra ut, men jeg synes både det lukter og smaker godt, så det trekker ikke ned for min del.

Gran Coronas Reserva 2010 (Cabernet Sauvignon 85%, Tempranillo 15%)

Nese: Kirsebær og svisker. Krydder.

Smak: Mørke, røde bær, spesielt kirsebær. Eik. Jeg tenker også på et eller annet blomstrete som jeg ikke helt klarer å sette fingeren på.

Kommentar: Fyller tungen (middels kropp?) og oppleves også relativt intens. Når jeg tar en slurk rett etter en slurk av den andre smaker den rett og slett beskt, så det er ikke å anbefale (men det er vel kanskje generelt ikke å anbefale å «blande» vin på den måten). For seg selv smaker den ganske godt, og er sannsynligvis enda bedre til mat av noe slag. (Ingvild mener biff, det spiser jeg sjelden. Jeg tenker at en ikke for sterkt krydret wok med svin eller kylling hadde funket, men det er muligens mest fordi jeg har tenkt at jeg har lyst på nettopp det et par dager nå uten å ha hatt tid til å lage det.)

Side Burn Cotswold Cider Company 5,4 %

sideburn

Nese: Søt epleduft. Røde, melne epler og litt jordpreg.

Smak: Langt tørrere enn forventet fra lukta. Røde, melne epler, men ikke spesielt søte. Stikkelsbær?

Kommentar: Muligens kveldens beste. Ganske enkel, men veldig god, tørr nok og kompleks nok til ikke å bli kjedelig. Pluss for kul etikett og kult navn.

 

Dunkertons Organic Cider 7 %

dunkertons_organic

Nese: Røde epler. Druer og et hint av bringebær.

Smak: Mye tørrere enn jeg hadde forventet fra lukta. Ganske syrlige gule epler og epleskall. Grapefrukt på ettersmaken.

Kommentar: Moreish. Kommer definitivt til å kjøpe den igjen når jeg har sjansen. Tror likevel at den Dunkertons’en som er på polet (Premium Organic) er hakket bedre, og det kan man jo ikke akkurat være lei seg for.

Bunnahabhain Cruach-Mhona Batch 7 50 %

Nytt innkjøp, foretatt på World of Whiskies på Gatwick på vei hjem fra London.

bunnahabhain_cruach_mhona

Nese: Røyk, karamell og kandiserte appelsiner. Jernbanesviller og romtrukne rosiner. Med vann dukker malten opp, og jeg får kandissukker og fullkornskjeks. Dessuten syrlige epler, sitrus og furu.

Smak: Jernbanesviller og bålrøyk. Tørket aprikos. Klarere røyk med vann, og mindre sødme, men likevel malt og varmt treverk. Mild, men relativt lang ettersmak med tre, røyk og appelsinskall.

Kommentar: Det er mulig denne NAS-trenden er en uting, men det er vanskelig å være negativ når tapningene er så gode som Bunnahabhain sine. Det er stor fare for at denne blir et like fast inventar i skapet som Darach Ur er (jeg kjøpte forøvrig ny flaske av den også på turen, så smaksnotat for Batch 9 kommer om ikke alt for lenge).