drikkelig.no

Mikkeller/To Øl Underall Polaris 4,6%

Dette skal vel da være det samme ølet som Underall Galaxy i utgangspunktet (altså en session IPA brygget hos De Proef), men der humla er skifta ut.

Polaris er en helt ny humle fra Tyskland. Den kan gi mye bitterhet og har med seg et fruktig og krydret preg.

Farge: Gylden.

Nese: Et lett og fruktig preg med pære, røde druer og plommer som ligger i skjul under bitterheten.

Smak: Lett, fruktig annslag med en smak av krydret bitterhet som øker på litt etterhvert. Et tørt krydderpreg etablerer seg smått om senn, kardemomme, muskat og litt kanel mener jeg å merke.

Konklusjon: Mer spennende humle enn Galaxy. Likevel er det for folk flest best som et leskende øl mens nerdene sitter og diskuterer humlas karakteristikker. Men jeg skjønner hvorfor Polaris har en høy stjerne hos bryggerene om dagen.

Mack Kristall Weissbier 4,5%

Når jeg ser ordene Weissbier blir jeg glad. Som oftest i butikkene er det Wit det går, men en ærlig og redelig weissbier er vanskelig å finne i butikkstyrke. Men så var det dette med liten skrift da – Kristall. Så dette er et filtrert hveteøl der all den gode hefen er fjerna. Dette gir meg e negativ instilling til brygget. «Filtrert for å gi en friskere smaksopplevelse» står det å lese på flaska. «Filtrert for å gi et penere utseende, mer kommersielt vennlig framstilling og en redusert og fraværende smaksopplevelse» sier jeg.

Nuvel. La oss se hva produktet selv kan komme med. Inneholder 55% hvetemalt og tradisjonell ølgjær sier etiketten,

Farge: Bleik strågul.

Nese: Kunstig banankarakter (type banankaramell) og hvete. En markant sødme er også å spore i glasset.

Smak: Tynt og lett hveteøl med en liten men tilstedeværende fylde. Forsvinner ganske fort og kullsyren blir værende igjen sammen med en kunstig sødme.

Konklusjon: Det blir noe halvhjertet over det hele. Brygget er bedre enn jeg kunne frykte, men for å bli godt må Mack nok tørre å tøye strikken adskillig lengre ut av komfortsonen. Dette blir for kjedelig.

Macallan 1996 13 år Adelphi 58,8 %

Nese: Karamell med et hint av mint. Tørr eik og vanilje. Med vann kommer rosiner og bakte epler, men vaniljen får et uggent preg.

Smak: For mye fat? Etter bare 13 år er det litt imponerende… Eik, lakk, lett råttent treverk. Med vann kommer mer bitterhet, som for en gangs skyld er en god ting, siden det dreper det ugne.

Kommentar: Litt ambvivalent, men jeg ender på «Nei.» Denne er all over the place og smaker forskjellig ved hver slurk.

Mack Engelsk Mørk Ale Porter 4,5%

Neste øl ut av Macks nye butikkøl er en engelsk porter med sju forskjellige typer malt. Klassiske engelske øltyper er ikke bestandig så lette å få til, da det ofte er snakk om delikate smaker og lav karbonering får å få den rette harmonien. Vi får se hvor engelske de er i Troms.

Farge: Mørk brun med et godt rødlig skjær

Nese: Lett og dempet. Søt lakris og kaffedrops er tilstede men lett og delikat. Noe fruktighet i form av stuede pærer er gjemt et sted langt nedi glasset sammen med noen noen lyse krydderier.

Smak: Tynt og metallisk annslag med en hel del sødme. Behagelig karbonering. Litt søtlakris og hint av vaniljekaffe.

Konklusjon: Duften lovet godt, men smaken blir for tynn og søt. Dette grenser nesten på kliss…

To Øl Hop Love Pils 4,5%

Den siste av de tre ølene i To Øls Session-serie (de to andre kom også i september). Dette er en serie med lav-alkohol øl som kan drikkes i mengder. I Norge betyr det at de kan selges i dagligvareforretninger og må drikkes med måte da prisen ligger mellom 45 og 50 kroner for en 33cl-flaske.

Hop Love Pils er ikke overraskende en pilsner med mye humle (og kjærlighet) i. Det er Mosaic og Simcoe som er brukt. Bryggingen har skjedd hos De Proef i Belgia.

Farge: Ravfarget.

Nese: Fruktig (pasjonsfrukt, melon, tropiske drops) og litt lett og frisk bitterhet.

Smak: Fruktig og sødmerik. De samme frukttonene som på nesa men sødmen er mer markant og nesten litt plagsom. Frisk og perlende.

Konklusjon: En lett og forfriskende øl, men alt for søtt. To Øl selv skriver: «Look out for them in when the weather starts to get warmer and you start to get your regular hop cravings.» – men til Norge kom de i september.

Ukas Ølnytt #9

Norge: Flere ny butikkøl har dukket opp, deriblandt Mack, Mikkeller/To Øl og Innis & Gunn. Innis & Gunn-ølet finner jeg ingenting om på internettet så den er svært så spennende. Sjekk her for hele oversikten.

Helgeland: Verdens første konkurranse i «Helgelands beste hjemmeproduserte øl» ble avholdt i helga. Ølbrygger, styremedlem i Norbrygg, blogger, forfatter og importør Jørn Idar Almås Kvig satt i juryen sammen med bryggerieier/bryggerisjef Stian Skogly (Mosjøen Mikrobryggeri) og Trond Lysholm fra arrangøren Helgeland Event. Vinner ble Eskild Barstad (Bregnevegen kjellerbryggeri) med sin Imperial Dark IPA «Four Bies».

Tønsberg: De første flaskene med øl fra nystartede Færder Mikrobryggeri er snart på vei ut i butikkene, 4000 liter er nå tappet. De har avtale med Rimi og Meny. Det kan derfor være håp om å finne noen flasker utenfor nærområdet også. Det er en familiebedrift der de har investert 14 millioner kroner. Kapasiteten er 350.000 liter årlig, men med et mål om 50.000 liter årlig til å begynne med. Les mer hos Øyene og Ølportalen.

Sverige: Rett før helge var det nok en gang en lansering på det svenske Systembolaget. Denne gangen var det er partivareslipp og 11 var å finne der. Mest spesielt er vel et øl fra det danske gjøkbryggeriet Evil Twin (brygget hos Westbrook Brewing) – Imperial Doughnut Break. Og ja, den er brygget med ekte Doughnuts. Her er hele slippet.

Stavanger: Det ble tidligere i år slutt på samarbeidet mellom Mikkeller og den norske importøren Cask Norway. Dette bare halvannet år etter at samarbeidet ble innledet. Det er Terroir Wines i Stavanger som tar over. Derfor at Rogalandsavisas Tore Bruland hatt en liten smaking av fem av Mikkellers øl.

Mikkeller/To Øl Underall Galaxy 4,6%

Underall er en samarbeidsserie fra de to danske gjøkbryggeriene To Øl og Mikkeller. Det er en serie med session IPA-øl der alle er humlet med kun en sort humle: Polaris, Galaxy eller Mosaic.

Denne er som navnet tilsiet humlet med Galaxy som er en australsk humletype som har vært på markedet i 20 år nå. Sitrus og pasjonsfrukt er kjennetegnene til den. Nesten som vanlig er det hos De Proef i Belgia ølet er brygget.

Farge: Gylden.

Nese: Pasjonsfrukta er der ja, med en liten sitrustwist ved siden av. God balanse av sødme og syre på duften.

Smak: Lett og frisk med et litt surt fruktpreg. Syrligheten og kullsyra dekker over det som finnes av fruktighet. Bir rimelig tynn på smaken.

Konklusjon: Enkel, god og fin duft men smaken leverer ikke. Men som et lett og leskende øl for humleelskere på varme dager fungerer det godt – bare så synd at det er meldt nattefrost i Trøndelag og høstens første snø har falt over Tromsø.

Aberlour 2000 11 år Adelphi 55,8 %

Nese: Toffee og fudge, vanilje, fløte og brent sukker. Litt rosin. Med vann dukker det opp urter, koriander, kanskje?

Smak: Litt kjip sjokolade med karamellfyll. Som en krysning mellom Nidarsjokolade med Smørbukk og 10-kroners julekalendersjokolade. Med vann får karamellen mer brent preg.

Kommentar: Skulle gjerne hatt mer, om ikke annet fordi den var litt vanskelig å få tak på og 2 cl kjentes for lite. Ganske god, om ikke fryktelig kompleks.

Mack Amerikansk Brown Ale 4,5%

Nå i september dukket tre nye butikkøl fra bryggeriet i Nordkjosbotn – Mack. Den første ut av disse her i bloggen er en brown ale av amerikansk type.

Det er brukt amerikansk aromahumle for å gi en mild duft av karamell og urter. Fem forskjellige malttyper er også i miksen.

Farge: Særs klar, lys brun.

Nese: Lett søtlig. Kullsyra er markant på nesa og dekker over en del. Litt tørr skotsk tablet (tørr fudge som har stått for lengde på kjøkkenbenken) og hint av kaffeboks.

Smak: Lett og enkel. Et lite humlebitt gir friskhet og løfter brygget et hakk eller to. Overraskende tynt når de skryter av antallet maltsorter de har brukt.

Konklusjon: Et bedre øl enn de to første butikkølene i Macks nye spesialøl-serie (Wit og IPA). Men de skriver på etiketten «fyldig og fruktig», fylden er svært mangelfull og fruktigheten fraværende. En lett og enkel brown ale med litt for kraftig kullsyre.

Ringnes Glutenfri Lite 4,3%

Ringnes er ikke kjent for å være de mest nyskapende i Norge. De var dog ganske tidlig ute med Lite-øl når det ble en «ting» i Norge – og ikke bare noe nordmenn ble lurt av i USA (light i USA har aldri vært lettøl som i Norge, men lavkalori øl). Lite ble derfor den norske varianten av kaloriredusert, og RIngnes sin er også tilsatt enzymer som prosesserer glutenet slik at de mange glutenintolerante kan drikke dett brygget.

Farge: Svært lys gylden.

Nese: Lett bitterhet med et hint av innestengt sødme.

Smak: Kunstig kullsyre dominerer på smaken, med en liten kornsødme i bakgrunnen. Etterhvert som kullsyren forsvinner kommer kornsødmen litt klarere fram.

Konklusjon: Er man glutenintolerant er muligens potetvodka og vann som kjøres i en kullsyremaskin å foretrekke økonomisk. Med noen dråper maltekstrakt vil man får noe som er mer smaksrikt enn Ringnes Lite. Det er ikke vondt, bare totalt uten særpreg, karakter og smak.