drikkelig.no

Ukas Ølnytt #12

Norge: Det er i dag Norgespremiere på et øl med litt norsk tilsnitt. Jørn Idar Almås Kvig (forfatter, brygger og importør) var tidligere i på Beer Camp #125 sammen med Sierra Nevada i Chico, California. Der brygget de sammen et spesialøl med navnet Manditory (det inneholder både mandariner og humlen Mandarina) som holder snille 4,2%. Klokken 16.00 i dag er det tid for spretting av de åtte fatene som har funnet veien til Norge på åtte utesteder rundt om i landet: Oslo (3), Trondheim (2), Drammen (1), Sandnes (1) og Bergen (1). Hvilke steder er å finne på Jørn Idars blogg Høyt Skum.

London: De mer kommersielle delene av media skriver mer og mer om øl. Klikk.no har skrevet litt om alt ølet som er å få i Londons østlige deler og Bermondsey Beer Mile (mer utdypende hos Ølportalen i mars).

Finnskogen: Finnskogen Mikrobryggeri har lyktes godt med sine første øl og salget har vært bra. Litt hindret har de vært av at de kun har hatt ølet tilgjengelig på fat (key kegs). Nå er planene klare for flasketapping og vinteren skal brukes til å skaffe tilveie utstyr. Dette melder Solørradioen.

Sverige: Systembolaget har nok et partivareslipp i de største butikkene sine (bestillbare til resten). Totalt 16 øl er med denne gangen deriblandt et par gresskarøl og ikke minst Närke og Oppigårds samarbeidsbrygg Ädelweiss. Oversikten er her.

Springbank Sherry Wood 13 år 53,2 %

Destillert 1989, tappet 2003 (nyåpnet flaske).

Nese: Plommer, epler og et hint av kanel. Svak eim av peisbål og aske. Med vann utvikler den litt svett lær og en bitter tone, grønt tre, tobakk og urter.

Smak: Støvete maltloft, eplekompott med kanel, røde bær, lett bitterhet. Bitterheten blir tydeligere med vann, den får tobakk også på smaken og får et tydelig saltpreg (kjennes særlig på tungespissen). Det er bitterhet, salt og lett aske som sitter igjen som ettersmak.

Kommentar: Nesa er flott og kompleks, men smaken minner meg for mye om hvorfor jeg aldri blir helt solgt på Springbank. Det er noe med bitterheten som gjør at det ikke funker for meg.

Harboe Bjørnebryg 7,2%

Harboe er Skandinavias nest største produsent av øl og mineralvann, etter Carlsberg. I Danmark har Carlsberg omtrentlig 60-65% av markedet, mot Harboes 10% (2005-tall). De er mest kjent for å produsere billigøl, men har siden 2009 også eid en majoritetsandel i GourmetBryggeriet (som i sin tur eier Ølfabrikken).

Bjørnebryg er et sterkt dansk øl fra Harboe som ble lansert i 1974 og er Sveriges 31. mest solgte øl. Den svenske varianten er på 7,2%, mens den danske er 7,7%. Det er rett og slett en høyalkohol lager.

Farge: Gylden.

Nese: Sødme og et hint av korn.

Smak: Søtt anslag av karameller (karamellmalt). Lite annet. Alkoholen gjør seg ikke særlig bekjent i smaken i det hele tatt.

Konklusjon: Ett ypperlig fylleøl. Lite smak og høy alkohol.

Springbank Port Wood 13 år 54,2 %

Destillert 1989, tappet 2003 (nyåpnet flaske).

Nese: Røde, søte plommer, vanilje og eik, jordbærsyltetøy. Vann henter fram litt marsipan. Først med ganske mye vann får jeg streif av røyk på nesen, da lukter den også sukkertøyfabrikk.

Smak: Søtt eikepreg, en svak eim av røyk, søt lakris. Vann åpner for eikebitterhet, som egentlig er en fordel siden den er såpass søt. Det er noe brent gummi inne i bildet også.

Kommentar: Tja. Litt mye søtsaker og syltetøy. Grei kosedram, men ikke noe å skrive hjem om.

Samuel Adams Octoberfest 5,5%

I årets serie med märzen/oktoberøl har turen denne gangen kommet til USA og Samuel Adams fra Boston Beer Company.

Årets utgave er blandt de sterkeste noen sinne, da det normalt har variert mellom 4,1-5,3% (ifølge deres egen hjemmeside). Maltsortene er Samuel Adams two-row pale malt blend, Munich-10, Samuel Adams Octoberfest malt og Caramel 60. Humlesortene er Tettnang Tettnanger og Hallertau Mittelfrueh.

Farge: Dyp rødlig rav.

Nese: Lett og maltdrevet. Litt friske humletoner trekker opp og gir en fruktig kornaroma. Hint av druer og pærer i bakgrunnen.

Smak: Ren maltdrevel øl, mer enn de tyske variantene jeg har vært innom i år. Et litt for markant maltsødme for meg.

Konklusjon: En god märzen, men litt for mye maltsødme for min gane. En rikere og mer mektig variant av arten enn de vanlige tyske

Glenfarclas 30 år 43 %

Nese: Fruktig, rips og melon, kanel, vanilje og eik, men eikepreget er ganske dempet. Med vann finner jeg mørk sjokolade og kirsebær, men også friske epler.

Smak: Mer eik på smaken, litt flistygging. Smaker som badstueplanker. Det er også noe aprikossyltetøy og appelsinmarmelade. Med vann utvikler den litt eikebitterhet og jeg får litt brente mandler og karamellsaus.

Kommentar: Nydelig på nesa, akkurat litt for mye flis på smaken til å være i særdeles drikkelig segmentet. Men en trivelig dram i alle fall.

En sample jeg ikke husker opprinnelsen til, takk i all fall til opphavsmann.

Estrella Damm 4,6%

Etter å ha smakt orignalen og den glutenfrie er turen nå kommet til den som er tilgjengelig i den norske dagligvarehandelen.

Farge: Lys strågul.

Nese: Lett men sur maltkarakter. Ellers lite.

Smak: Lett og syrlig karakter med et hint av maltsødme. Heftig på kullsyren, noe som skjuler det som for øvrig måtte finnes av smak.

Konklusjon: Ikke noe gjenkjøp her nei. Kjedelige greier.

Merlin Černý 4,7%

Platan Bryggeri, eller Mestsky Pivovar Platan, holder til i byen Protivín, litt nord for České Budějovice. Skriftlige kilder viser at det på midten av 1500-tallet var bryggeri som kan ha vært en forløper til dagens bryggeri. Bryggeriet holdt på å gå under før byen selv tok tak og kjøpte det opp fra det stalige eierselskapet. Det ble senere solgt videre til en gruppe forretningsmenn fra Liberec som noen år senere solgte det til Pivovary Lobkowicz-gruppen fra Praha som har lovet å satse på bryggeriet.

Merlin Černý skal være en schwarzbier av klassisk type.

Farge: Svart, med pent og brunt skum.

Nese: Lett med en brent karakter. Delikate toner av bittersjokolade, lakris og kaffe samt en litt udefinerbar fruktighet.

Smak: Lett og fruktig med et brent preg som kommer litt etterhvert og tar over. Kaffetoner med søtlakris er tilstede også. Et godt bitterpreg spiller også litt på smaksløkene i bakgrunnen.

Konklusjon: En god schwarzbier av klassisk type. Solid håndtverk som jeg gjerne vil vende tilbake til. Ser gjerne at en norsk importør gjør dette tilgjengelig her til lands.

Escada Touriga Nacional 2012

Nese: Mørke, røde bær. Et slags bålpreg.

Smak: Krydder (rosmarin), tanninbitt, blåbær.

Munnfølelse: Fyldig, middels intens.

Kommentar: På Vivino er toppkommentatorene enige om at det er mye smak for penga her. Og, joda, den smaker en del. Men det den hovedsakelig smaker er tanniner og tørt blåbærpreg. Og det er faktisk begrenset godt. Mulig den ville vært bedre til mat?

Founders Rübæus 5,7%

Founders Brewing i Michigan har laget et mer særpreget sommerøl. I Norge ankommer det naturlig nok i oktober (spesialølslippet på Vinmonopolet) – svenskene fikk det i august.

Brygget i seg selv er basert på en rimelig standard ale men det bringebær er tilsatt ved forskjellige punkter under gjæringen.

Farge: Lys brunt med et godt rødlig skjær.

Nese: Bringebærdrops.

Smak: Veldig søt bringebærsaft med hint av malt. Frisk i kald tilstand, men går mot kvalmende når temperaturen stiger. Ettersmaken blir preget av det lett kvalmende preget siden aromene varmes opp inni munnen.

Konklusjon: I overkant søt, men ganske frisk og naturlig nok fruktig når den er kjøleskapskald. Mest morsom og definitivt ikke noe for dem som misliker bringebær.