drikkelig.no

anCnoc Flaughter 46 %

Nese: Søt fusel, lett torvrøyk, appelsinmarmelade. Med vann kommer først mer fuselpreg og så trer kornet frem, det lukter nystekt brød.

Smak: Lett bitter, tørr torvrøyk, fluor med banansmak, grønt treverk. Med vann dukker det opp noen litt rare unoter, men også et visst medisinsk preg.

Kommentar: Oppleves som for ung og uferdig, på nesa minner fuselen til tider mest om low wines og det er ingen god lukt. Jeg er normalt ganske glad i unge whiskyer med torvpreg men dette funker ikke. Mulig det bare er for lite torv? Litt over 14 ppm er jo ikke så mye, men torven er veldig tydelig i whiskyen, mer enn for mange whiskyer med høyere ppm-nivå. På grensa til udrikkelig.

Glen Moray 1998 Samaroli Sherry Cask 7120 45 %

Destillert 1. februar 1998, lagret på et sherryfat, tappet 12. mars 2014.

Nese: Brent gummi, velbrukt lærbelte, grillede marshmallows. Med vann tørkede aprikoser og svisker.

Smak: Brent gummi, røde Bassets winegums. Med vann får den litt krydderpreg, tørket timian og et hint av svart pepper.

Kommentar: Selv om den blir langt bedre med vann er hovedinntrykket at fatet har overdøvet spriten. Det er lite gjenkjennelig Glen Moray her og egentlig fint lite «maltwhisky», desverre. I mine øyne overhodet ikke verdt pengene, om den ikke er direkte udrikkelig (med vann).

Trollbryggeriet Slogen Sunnmørsjul 6%

Årets sterke juleøl fra Sunnmøre skal være en maltdreven øl med Münchener- og Pilsnermalt og tysk humle.

Farge: Kobberbrun med et lite rødlig skjær. Tynt skum.

Nese: Røyka lakris. Er det røykmalt i denne tro? Hint av sjokolade og kaffe oppå en seng av korn.

Smak: Syrlig mot surt annslag. Litt sur røyksmak med hint av lakris og lite ellers. Tynn. Mer fylde og karakter kommer med temperaturen og den går nesten mot litt kjøttaktig.

Konklusjon: Ikke helt vellykketnår den blir servert kald. Med økt temperatur treffer den bedre og blir fyldig, rik og god.

High West Whiskey Double Rye! 46 %

Batch nummer 13H23.

Med håndskrevet batch- og flaskenummer og «håndblåst» gefyl på flaska skulle man tro dette var skikkelig håndverkswhiskey. Og det er selvsagt nettopp det de vil du skal tro. I følge Skus liste over amerikanske «destillerier» og hva tapningene egentlig inneholder er det «a blend of Barton and LDI ryes» (Barton er nå til dags eid av Sazerac), altså slett ikke destillert av High West og heller ikke produsert i Utah (det hevder de forsåvidt ikke heller på etiketten, der står det «Bottled by High West Distillery, Park City, Utah»). Bare juks, altså. Det forhindrer ikke folk som John Hansell i å gi den høy score. Nå er jeg forsåvidt fan av holdningen «the proof is in the pudding» hva gjelder f.eks. NAS, det viktige er om det lukter og smaker godt, og det gjelder selvsagt her også. Men jeg synes likevel det er en viss forskjell på å unnlate å fortelle hvor gammel (vel, ung) whiskyen er og å gå inn for å føre folk bak lyset ved å gi inntrykk av at noe er fra et mikrodestilleri når det egentlig er et industriprodukt. Vel, vel, det var moralprekenen… Her er mine smaksnotater i alle fall.

Nese: Søtlig, lett parfymert eik, vaniljesukker og haribo fersken. Også et lett vegetalsk preg som forsterkes med vann, det lukter mint, litt einertre og litt selje.

Smak: Vannilin, eikeplank og druesukker. Mye det samme med vann.

Kommentar: Mindre parfymepreget enn mye amerikansk whiskey, og dermed mindre fælt for min gane. Nesa er ganske bra, og har en svært interessant utvikling med vann, men smaken er mest søt og fatpreget og reaksjonen min er litt «What’s the point?». Ikke direkte vondt, men jeg står over påfyll.

Laagen Baksida 4,7%

Laagen Bryggeri ble stiftet så sent som i 2013 og ligger på gården Dale-Gudbrands Gard, mellom E6 og Gudbrandsdalslågen i Sør-Fron kommune, rett sør for Hundorp. Ølfestivaler og ølbryggekurs avholdet også på stedet. I tillegg selger bryggeriet malt og humle direkte til hjemmebryggere og dersom de har med en beholder selv så får de med seg litt gjær også (den er gratis). I tillegg har gården serveringssted, pub og overnattingsmuligheter.

Baksida er Brown Ale av den engelske typen og er selvfølgelig flaskegjæret.

Farge: Lys brun, med pent eggeskallfarget skum.

Nese: Innestengt finstue. Godt maltpreg med litt sjokolade og det hele minner meg om Honni-korn.

Smak: Lett, tørr og sjokoladepreget. Kornpreget er framtredende og gir et råvarepreget brygg. Litt sødme spiller i bakgrunnen.

Konklusjon: En rimelig enkel og ren brown ale. Ingen kompleksitet å snakke om, bare god drekka.

Čotar Vitovska 2007

Det var Arve som oppdaget denne vinen i polets lister og sikret oss et par flasker. Dette er en økologisk oransjevin fra Slovenia. Vi som liker oransjevin har en utfordring når det gjelder polet, siden de ikke har en egen kategori men er gjemt blant hvitvinene. Om akkurat denne er god? Vel, det vil vise seg.

Farge: Lekkert kobberfarget.

Nese: Hermetiske fersken, skall av appelsin og epler, noe blomster, syrin eller spirea? Lett metallisk.

Smak: Appelsin- og sitronskall. Litt hermetiske fersken her og, og et snev av hermetikkboksen.

Munnfølelse: Tørrhet som dekker munnhulen, middels intens.

Kommentar: Litt lite fylde på smaken til å balansere bitterheten, men likefult en god drikkevin.

Oban 21 år Special Release 2013 58,5 %

Nese: Friske grønne epler og frisk fersken, men også et tydelig preg av eik. Kanel og korianderfrø. Kvae og lys karamellsaus. Vann forsterker det friske fruktpreget og legger til skumbanan og formkake.

Smak: Litt emmen sødme og tydelig eikebitterhet samtidig. Lett preg av brent gummi, svett seletøy og bakte epler. Det blir litt bedre med vann, en viss sitronsyrlighet dukker opp, emmenheten forsvinner og gummien endrer seg til engangs gummihansker.

Kommentar: Fantastisk nese som bare fortsette å imponere for hvert sniff, desverre smaker det litt for mye Oban. Triste greier. Liker du Oban bør dette funke, men smaken passer meg ikke.

Witkap-Pater Stimulo 6%

Brouwerij Slaghmuylder er et belgisk bryggeri beliggende i Ninove, like vest for Brüssel. Emmanuel Slaghmuylder grunnla bryggeriet i 1860. Det er fortsatt samme familie som står bak den dag i dag og det er en miks av fjerde og femte generasjon som styrer butikken.

Witkap-Pater-serien kom til live i 1979 på forespørsel fra Brouwerij De Drie Linden i Brasschaat. De Drie Linden ble stengt for godt i 1980 og i 1981 overtok Slaghmuylder rettighetene og fortsatt bryggingen på eget initiativ. Det var kanskje like godt da Witkap-ølene står for 60% av bryggeriets totale produksjon. Stimulo er en klassisk belgisk blonde, med humle fra Erembodegem i Aalst, like nord for bryggeriet. Ettergjæringen er gjort på flaske så litt bunnfall må man vente seg.

Farge: Strågul med hvitt og aktivt skum.

Nese: Lett og fruktig med litt sitrus og såpe. Aprikos er det muligens.

Smak: Lett og leskende med et markant krydderpreg. Tørket høy, pepper, nellik og hint av fruktcocktail. Litt sitronvann er også inni miksen her et sted.

Konklusjon: En spennende og anderledes blonde som både lesker og pirrer. Ikke dum denne nei.

Mackmyra Den Första Utgåvan 46,1 %

Nese: Bringebærdrops, marshmallows og solbærbusk. Med vann dukker malten opp, samt vaniljesukker og svart te.

Smak: Malt, solbærdrops, litt fusel og et hint av plast. Med vann finner jeg svart te også på smaken.

Kommentar: Utrolig fruktig og god. Det er mye som skjer på både lukt og smak og jeg liker det. Spørs om ikke jeg blir nødt til å kjøpe en flaske. I så fall kommer jeg nok tilbake med mer utfyllende smaksnotater når jeg får smakt den i fred og ro.

Dorothy Goodbody’s Christmas Cracker Ale 4,7%

For å ferie at det er fem uker igjen til julaften kommer nå årets første juleøl. Dette er en nyhet for meg, selv om et begrenset parti var tilgjengelig i mer sentrale strøk i fjor. Det var overraskende nok min lokale Rimi-forretning som hadde denne inne.

Dorothy Goodbody er et varemerke tilhørende Wye Valley Brewery som ligger i Stoke Lacy i Herefordshire – ikke langt unna den verdenskjente byen Hay-on-Wye. Bryggeriet ble startet i 1985 av den tidligere Guinness-bryggeren Peter Amor. Så sent som i fjor flyttet de inn i nye og utvidede lokaler (like ved de gamle) da salget går strykende.

Christmas Cracker er en del av bryggeriets sesongøl-serie, der man brygget er øl for hver måned. Hovedsaklig er det med tanke på servering i puber som Real Ale, men noen finner også veien på flaske – slik som dette desemberølet. Det er brukt Crystl og Pale Chocolate Malt i tillegg til byggflak. Humlesortene er Northdown og Nugget.

Farge: Lys brun (hasselnøttfarget ifølge etiketten)

Nese: Lett med godt maltpreg, melkesjokolade, hint av bitterhet og litt innestengt frukt. Kommer tydligere fram når temperaturen stiger.

Smak: Lett og maltdeven smak med sødme, krydderier og noe sitrusaktig. mer balanser og fylde med økende temperatur.

Konklusjon: En lett og drikkbar britisk juleøl. Ville nok vært milevis bedre servert fra tønne på puben, men da må man nesten reise til Wye Valley et sted (et område det er vel verdt å besøke). Bør ikke drikke ved for lav temperatur, en time eller to i kjøleskapet er nok for denne flaska.