BenRiach 25 år 50 %

Shhh, whisky sover! Lageret på BenRiach.
Shhh, whisky sover! Lageret på BenRiach.

Nese: Vanilje, badstue, appelsinmarmelade. Med vann kommer tørkede tranebær, svart pepper, honning og lavendel.

Smak: Solvarme treplanker, bittert eikepreg, hint av tørket frukt. Vann henter fram aprikos og honning, og på ettersmaken litt karamell og et hint av lakris.

Kommentar: Fin kompleksitet, men den trenger litt tid i glasset for å åpne seg skikkelig. Jeg synes nok det er i overkant mye fat (tre) å spore, men det er bare så vidt jeg kaller det for mye, så er du mer glad i gammel whisky enn meg er denne definitivt verdt å prøve.

 

Lille Marius 4,7%

Stavanger Brygghus begynte sine dager som et hjemmebryggeri før de startet hjemmebryggerbutikk. Lanseringen av Stavanger Brygghus som eget bryggeri skjedde med brask og bram i 2014 – dog uten eget bryggeriutstyr. Derfor gikk turen opp til Trondheim for å brygge hos Austmann og sommeren 2014 kom det første ølet ut på markedet – Lille Marius (navnet er hentet fra en figur i Alexander Kiellands roman Gift).

Brygget er en American Pale Wheat Ale som er brygget med maltene Pale Wheat, Pale Ale og Carared i tillegg til litt havreflak. Magnum og Mosaic er humlesortene.

StavangerLilleMariusAMLFarge: Lys gylden og lett uklar. Pent og tykt skum på toppen.

Nese: Hvete og litt sitrus. Lett og frisk med en lett dominans fra humla. Men etterhvert kommer også malt og hvetekarakteren bedre fram sammen med en litt sur fruktkompott.

Smak: Frisk, lett og humledominert. En viss fruktighet er å spore i bakgrunnen, men overdøves av topptonene fra humla.

Konklusjon: Litt for overhumlet for meg og dermed blir det litt for endimensjonalt. Det er gode ting i bakgrunnen, men de klarer ikke å komme fram i lyset. Ting blir bedre med økt temperatur, men ikke nok for meg.

Innkjøpt: Gulating, Trondheim

Mundaka Summer Ale 3,5%

Ikke hver dag man finner en 3,5%-øl i en norsk butikk, og et italiensk mikrobrygg av alle ting. Ikke lett å finne noe vettugt om bryggeriet. Men ved hjelp av Google Translate tror jeg at de startet i 2012 og da i all hovedsak som gjøkbryggeri under navnet Birra Olma. Dette ble såpass lønnsomt at de da fikk finansene i orden for å starte et bryggeri og valget falt på Cr/ak – med en lett gjenkjennelig logo i form av en hånd formet som et fabrikklokale med langfingeren stikkende opp som en fabrikkpipe (visstnok en hilsen til industribryggeriene). Selve bryggeriet ligger i Campodarsego, midt mellom Venezia og Vicenza.

Mundaka er en av ølene som har blitt med fra gjøkbryggingens dager, og som fortsatt brygges av andre da det på etiketten står «Brewed by P.I.05684930968». Dette er selskapsnummeret til Birrifico Hubi, et bryggeri i Bernareggio – nordøst for Milano.

Navnet kommer fra Mundaka bukta som ligger like utenfor Bilbao og ut mot Biscayabukta (Spania). Så her er det sommer hele året som gjelder. Humle fra USA, New Zeeland og Japan er blandt med italiensk malt for å lage et «nært narkotisk øl».

OlmoMundakaSummerAleAMLFarge: Lys, lett gylden stårgul. Ivrig, hvitt skum som demper seg raskt og legger seg pent over ølet.

Nese: Bittelite hint av sitrus og noen andre frukter.

Smak: Bitterheten dominerer totalt. Litt vannaktig fruktsmak kan spores i bakgrunnen sammen med en viss maltsødme. Men det er humla som styrer showet her. Med økende temperatur demper humla seg litt og en viss tropisk fruktighet kommer fram.

Konklusjon: Ganske overraskende med tanke på at det er oppgitt som sommerøl, men her er det kanskje mine norske erfaringer/fordommer som spiller inn. Dette ølet er litt for sommerøl det Brewdogs Nanny State er for alkoholfrie øl. Morsomt hvordan det endrer seg fra svært friskt og humlerikt til aromatiskt og fruktig med stigende temperatur – praktisk for et sommerøl

Innkjøpt: Gulating, Trondheim

Skål! Del 1: Chardonnay

Som nevnt gikk jeg til innkjøp av Skål! av Ingvild Tennfjord på Mammutsalget. Nå er planen å jobbe seg gjennom boka fra perm til perm (og det vil bli hardt arbeid, tro meg).

Først og fremst konstanterer jeg at jeg må ønske meg vinglass til bursdagen. Den eneste glasstypen vi har mer enn tre av er champagneglass av “flute” typen (essensielt i ethvert hjem, selvsagt). Den eneste glasstypen vi har så mange som tre av ellers er rødvinsglass fra Spiegelau. (Øl- og whiskyglass, derimot, har vi nok av. Mer enn nok, vil nok noen hevde.)

Etter et par kapitler med litt pep-talk og med historien om egen “jumping in at the deep end” start i karrieren som vinjournalist begynner Ingvild de tøffe takene med et kapittel om speed-dating med druer. Først ut er chardonnay, er chardonnay druen i mitt liv?

Av de tre vinene Ingvild foreslår i boka, var bare den billigste umulig å finne i pollistene, jeg satset derfor på en til nøyaktig samme pris. Schugen måtte jeg bestille, men den kom i løpet av tre dager (se, jeg KAN faktisk planlegge i forveien når jeg tar meg sammen).

Etter å ha helt dem i glasset kan jeg i alle fall konstantere at det ikke kommer til å være fargen jeg klarer å skille dem på, alle tre er tiltalende “hvitvinsfargede”.

IMG_4276

dA Chardonnay

Nese: Litt mineralitet; skifer ville jeg sagt. Et lett hint av appelsin.

Smak: Enkel, “det smaker hvitvin”. Den har riktignok et snev av bitterhet, appelsinskall.

Kommentar: Jeg klarer ikke å bestemme meg for om bitterheten gjør den mer interessant eller bare er forstyrrende. Sett bort fra den det er det en helt grei, men fryktelig kjedelig, hvitvin.

Girardin Bourgogne Chardonnay Terroir Noble

Nese: Kalkstein, sitrus og litt søt, tropisk frukt.

Smak: Friskt, sitrus og litt aprikos.

Kommentar: Utvilsomt en helt ok vin, ren, pen og lettdrikkelig. Men jeg lar meg liksom ikke sjarmere noe videre ut over det. Helt grei er ikke bra nok.

Schug Carneros Chardonnay

Nese: Petroleum, appelsinblomster, vanilje og appelsin.

Smak: Appelsin, litt kjeksaktig preg og noe grønt… bærbusk eller noe sånt.

Kommentar: Jeg burde drukket disse blindt, nå blir jeg bare sittende og lure på om det er fordi jeg vet denne er dyrest at jeg liker den best. Vel, vel, god er den i alle fall. Og den har fler nyanser enn de to andre, nok til at jeg blir sittende og smatte og forsøke å finne de rette ordene for det jeg smaker, og det er jo bra.

Samme hvor god Schugen var er vel konklusjonen fra denne speed-daten at det ikke er chardonnay som er druen i mitt liv. Bedre lykke neste gang, da skal jeg møte sauvignon blanc. Konklusjon nummer to er at jeg skal fikse meg et glassmerkingssystem slik at jeg kan få Arve til å helle opp for meg og drikke vinene blindt. Vi får se hvordan det går.

Lagavulin 3 år fatprøve

IMG_1339Nese: Et veldig lett fjøspreg her også, men mest ganske ren røyk. Mindre fruktig enn lillebroren, men med litt gråpæreskall og vinterepler. Fjøset forsvinner helt med vann, og jeg sitter igjen med røyk, jern, skifer og litt svovel.

Smak: Nå snakker vi. For mye sprit på denne styrken, men røyk, røtter og korianderfrø. Litt frukt i bakgrunnen med vann, men mest røyk og atter røyk.

Kommentar: Dette kunne de forsåvidt godt tappet, men jeg tror kanskje det er like greit de lar det ligge en 9-13 år til. Det er godt, men det blir bedre.

Lesestoff til helga #60

Cotswolds: The Whisky Lady har vært på besøk på det relativt nystartede Cotswolds Distillery.

Norge: Det var polslipp i dag morges. Flaskene med mest begrenset beholdning er sannsynligvis allerede borte vekk (jeg har ikke sjekket, det var ikke noe jeg var interessert i å kjøpe denne gangen), men noen av de mer lommebokvennlige tapningene er forhåpenligsvis tilgjengelige en god stund enda. Både Whiskymoro og Whisky Saga har den komplette listen av hva som kommer, så det skal jeg ikke gjenta (de har også lenker til egne smaksnotater, om du vil ha en pekepinn på hvordan en tapning er før du eventuelt kjøper). Mine tips er først og fremst Aberlour a’bunadh, som sjelden dukker opp i Norge da litt for mange av batchene er over 60 %. Den som kommer nå er Batch 50, jeg har notater for 27, 39 og 45. Jeg har aldri blitt skuffet over en a’bunadh, de varierer fra himmelske til knallgode (begge karakteristikkene faller innenfor samleposten «særdeles drikkelig») og er ikke dyrere enn at man kan ha den som «hverdagsdram». Det kommer to nye Arran Single Sherry Cask, fra 1998 nå, fat nummer 127 og 129. Begge antas å være gode, alle tidligere fat jeg har smakt har vært det (1996 #1973, 1997 #937, 1998 #43) og selv om prisen nå har krøpet opp til en rund tusenlapp er whiskyen verdt det. Den siste whiskyen jeg skal nevne er Bunnahabhain Ceòbanach, som jeg nok skal ha meg en flaske av selv. Nok en særdeles drikkelig NAS fra Bunnahabhain, til hverdagswhiskypris (og hverdagswhiskypris bør ting ha når de er NAS, bare så det er sagt). Til sist skal jeg slå et slag for Mackmyra Vit Hund som jeg har forelsket meg litt i. Har du ikke smakt nysprit fra byggmalt og potstills bør du definitivt sikre deg en flaske, rett og slett for referansen skyld (det er ellers ikke nødvendigvis lett tilgjengelig uten kontakter i bransjen), og ut over det er det en utmerket dram, et godt alternativ til snaps for eksempel.

Internasjonalt: Jeg har lenket til Miss Whisky sin serie intervjuer med damer i whiskyindustrien før, men i anledning kvinnedagen på søndag gjør jeg det igjen. Det siste intervjuet er med Steph Murray som er med og driver The Dowans Hotel i Speyside, et familiedrevet hotel med vekt på whisky. Hun later til å være like lei av «Åh, drikker du whisky du som er DAME?» som meg (samme hvor vennlig det er ment er det faktisk bare irriterende, det er 2015 folkens, grow up!).

“Beyond the industry, there needs to be a wider understanding that women are whisky drinkers. It’s not something that should be met with raised eyebrows any longer.” – Steph Murray.

Södra Almighty 3,5%

Enda flere mikrobryggerier satser på salg gjennom svenske dagligvarebutikker. Siste bryggeri jeg har kommet over er Södra Maltfabriken som holder til i Handen, like sør for Stockholm. Bryggeriet har holdt på siden 2011 og finnes på Systembolaget (der bl.a. orginalen av denne (4,3%) er å finne på nær alle Systembolagene og nå også i dagligvaren. Noen øl er også å finne på Vinmonpolets bestillingsutvalg. Mener å ha sett Södra Almighty 4,3% i norske dagligvare også.

Almighty (i alle fall orginalen, antar butikksvarianten er like) er en ale med kun Citra humle og Pilsner-, Karamell- og Wienermalt.

SodraAlmightyAMLFarge: Lys gylden med et tynt skum.

Nese: Sitrus (lime, appelsin og litt sitron), noe fruktsødme og et hint av noe litt ubestemmelig.

Smak: Lett, tynn og litt utvannet sitrusfrukt, en grei bitterhet men med et hint av sukkervann.

Konklusjon: En grei og lett svensk butikkøl. Intet mer og intet mindre.

Innkjøpt: Ica Supermarked Traktören, Östersund

Lagavulin Newmake

IMG_1873Nese: Svovel, aprikos og nylig slukket fyrstikk. Med vann blir det mer tropisk frukt, grønnsåpe og aske, og fjøs også her.

Smak: Fjøs, aske og epleskall. Det mest intense fjøspreget demper seg med vann, og vi sitter igjen med røde epler, torv og aske.

Kommentar: Jeg kan ikke huske det intense fjøspreget fra sist jeg testet denne, men det var da også inne på Lagavulins lager og jeg vet ikke hvor klar jeg var i hodet (ikke at jeg hadde drukket så mye, men man kan bli rimelig omtåket bare av å være på Islay kan jeg love). Når det har dempet seg på smaken etter at nok vann er tilsatt blir dette ganske godt, men ikke bedre enn at jeg gjerne ser at de lagrer det noen år før de tapper det på flaske. Jeg har smakt langt bedre newmake (også i løpet av den siste uka).