Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Origins er (selvsagt) et surøl og det har blitt lagret på eks-burgund eikefat.
Nese: Syrlig med toner av røde bær og bringebærdrops.
Smak: Surt, ja. Bærtoner også på smaken.
Kommentar: Tja, vel. Jeg kunne ønsket meg tydeligere fatpreg. Ølet er litt endimensjonalt. Surt og godt, men litt kjedelig, likevel.
Nese: Sitron, friskt urtepreg og syrlige bringebær.
Smak: Surt. Sitron og lett bitterhet. Noe urteaktig er det også. Sitrongresset henger på ettersmaken.
Kommentar: Godt, men litt mer ensformig, særlig på smak, enn jeg har vent meg til å forvente av Crooked Stave.
Kjøpt i Riga, men kom på spesialslippet på Vinmonopolet den 11. mars.
Nese: Ganske frisk eplejuice.
Smak: Klassisk eplemost, men med et lett syrlig og tørt bitt. Og kullsyre, selvsagt.
Kommentar: God og forfriskende, veldig lettdrikkelig. Alkoholen føles litt overflødig, ike greit det ikke er så veldig mye av den. Langt mindre søt enn navnet fikk meg til å frykte.
Nese: Hm. Litt kaffe, men mest en eller annen syrlig frukt; epler, kanskje?
Smak: «Irish dry stout». Joda. Typeriktig er den. Tørr røsta malt, lett kaffepreg, litt bitter sjokolade.
Kommentar: Litt overivrig skum. Typeriktig, bortsett fra den litt overraskende lukta av syrlig frukt. Ganske god, men ikke på løp-og-kjøp-nivå.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Farge: Rav
Nese: Eik, vanilje, bourbonaktig, eggnog. Litt friskere med vann, stikkelsbærbusk, kanskje.
Smak: Eik, bourbonaktig, litt bruspulver og stikkelsbærbusk. Vann får eika til å smake råttent.
Kommentar: Skal vi til USA igjen, kanskje? 40-45 %, ikke nevneverdig gammelt. Jeg kan jo fortsette å tippe Maker’s Mark, siden det ikke var det sist. Ok, men ikke akkurat god, uten vann. Udrikkelig med.
Fasit: At jeg skal treffe på destilleri er nok mye forlangt for denne whiskeyvarianten, siden jeg stort sett synes det smaker råttent tre samme hva. I alle fall, bourbon, 43,2 %: Woodford Reserve Distiller’s Select. Jeg tror ikke jeg skal ha ambisjon om å komme så mye nærmere.
Farge: Rav
Nese: Bourbon. Ikke som bourbonfat, men som bourbon. Rått treverk, hint av sjokolade og plommer.
Smak: Fuktig, halvråttent treverk. Ekkel bittehet.
Kommentar: This ain’t no malt. Det kan kanskje være rå grain fra denne siden av dammen, men jeg antar vi er i USA og at det er, tja, Maker’s Mark eller noe sånt. Udrikkelig.
Fasit: Vel, mulig jeg burde fått med meg «rye»-biten, men ellers føler jeg vel at jeg var så nære jeg kunne forventes å komme. Templeton Rye, altså (small batch – batch 4). Tror det er første gangen jeg drikker den. Greit å være advart.
Nese: Pærebrus, vanilje og hint av rå eik. Mye det samme med vann, men litt kakao «nibs» og melis kan spores, og mer frukt; banan og hermetisk fruktsalat.
Smak: Mørk sjokolade, vanilje og bittert eikepreg. Bitterheten blir om noe tydeligere med vann, men melis og mørk sjokolade balanserer noe.
Kommentar: Til bourbon å være er ikke denne så verst, men jeg skal ikke løpe ut for å kjøpe en flaske. Det er fatbitterheten jeg har mest problemer å bli venn med.
Sist jeg smakte Bam Noire var det fra en større flaske, og den var overkarbonert og derfor nesten udrikkelig. Jeg er ganske spent på hvordan denne batchen er.
Nese: Kaffe med saisonpreg.
Smak: Kaffe, kaffedrops, ripssaft, mørk sjokolade med syrlig fyll.
Kommentar: Ikke overkarbonert, heldigvis. Men litt… ubalansert? Det mørke krangler litt med det lyse, rett og slett. Men på sett og vis er det ganske godt også.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Nese: Friskt farmhouspreg, tropisk frukt; papaya?
Smak: Lett og frisk, syrlig og lett fruktig.
Kommentar: En god, typeriktig saison. Litt enkel, kanskje, men et godt session-øl.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Dette ølet fra gjøkbryggeriet Evil Twin er brygget hos Two Roads Brewing Company i Stratford, Connecticut. Det er et samarbeidsbrygg sammen med 7venth Sun Brewing, en bryggeripub i Dunedin, Florida. Arten er session-IPA – eller kanskje på bedre norsk: butikk-IPA.
Farge: Lys gylden, med en hel del skum av store bobler.
Nese: Bitterhet og sitrus. Ikke overraskende med det navnet.
Smak: Lett og fruktig med preg av tropiske frukter (ananas særlig) sammen med sitrusen. En god maltbase gir et helhetlig øl med litt av vært: krydderier, sødme, fruktighet, bitterhet og en viss leskende karakter.
Konklusjon: Det holder hva den lover i form av Citra og sommeraktig. Bare så synd den kom til byen først mot slutten av september.
Innkjøpt: Gulating, Mathall Trondheim