Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Eple og hint av solbær.
Smak: Mye tørrere enn forventet. Tørt eple med litt dempet solbær.
Kommentar: Heftigere solbær hadde vært kult. Bjørnebærene som etiketten skryter av kan jeg ikke si jeg smaker/lukter i det hele tatt, men det kan jo være derfor solbærene er dempet, det er ikke de som skulle vært i hovedsetet. Helt ok, ganske god, faktisk, men kjedeligere enn navn og konsept legger opp til.
Drukket på Taps.
Nese: Skog. Mer furu enn einer, muligens.
Smak: Tydelig eple, mye syrlighet og en del tørrhet, men også einerbær, mer skog og rosmarin eller noe sånt.
Kommentar: Nam. Hvorfor er ikke Seattle å få på polet? Basil & Mint var bedre, mye fordi der var krydderpreget enda tydeligere, men dette er også godt, og ikke minst noe annet enn det alle andre driver med.
Drukket på Taps.
Nese: Basilikum, gitt. Det lukter pesto, jeg kan i grunn ikke skilne hverken mint eller eple.
Smak: Der er det eplesmak, med en fin krydring med basilikum.
Kommentar: Hm… Eplebasert fruktsalat med basilikum hadde kanskje vært en dessertidé, for dette var skikkelig godt. Forfriskende og velbalansert.
Drukket fra fat på Bror, 28. juli 2016.
Nese: Appelsin og appelsinskall. Dessverre også et hint av pissoarsåpe.
Smak: Nja. Mye det samme som lukta.
Kommentar: Når jeg først har fått assosiasjonen til pissoar klarer jeg ikke å bli kvitt den igjen. Det ødelegger helt for ølet og gjør det udrikkelig for meg.
Kjøpt på Bankkvartalet.
Nese: Uncle Ben’s Sweet & Sour saus med pasjonsfrukt i stedet for ananas.
Smak: Uncle Ben’s Sweet & Sour saus, men med ekstra eddik og mindre pasjonsfrukt.
Kommentar: Selsomt. Ikke vondt, direkte, men helt feil.
Drukket, fra fat(!), på Bror Bar, Trondheim.
Nese: Røde epler og bruspulver m/eplesmak
Smak: Mye tørrere enn lukta skulle tilsi. Granny Smith og epletørrhet.
Kommentar: Does what it says on the box. God, men Seattle var bedre.
Drukket, fra fat (!), på Bror Bar, Trondheim.
Nese: Frisk eplelukt; grønne epler.
Smak: Grønne epler, passe syrlig og tørr, litt sitruspreg.
Kommentar: Namme. Ukomplisert, men veldig god.
Drukket, fra fat, på Bror Bar, Trondheim.
Det skal bemerkes at jeg akkurat hadde fullført Topp2-versjonen av Topp7, dvs. ca 14 kilometers tur i Bymarka med eldstemann på slep, så også isvannet jeg forsynte meg med smakte usannsynlig godt (men vi har jo verdens beste vann i Trondheim, så det er heller ikke uvanlig). Jeg skal forsøke å få testet denne sideren igjen på et tidspunkt der jeg kan være sikker på at ikke enhver kald en ville smakt himmelsk.
Nese: Surt, grønne epler og lett grapefrukt og sitron.
Smak: Friskt og syrlig, sitrus og umoden nektarin. Litt overkarbonert.
Kommentar: Hadde nok vært enda bedre med litt mindre kullsyre, men jeg liker det godt.
Nese: Tørt surølspreg.
Smak: Rar. Appelsinskall, særlig det hvite, men med mye bitterhet. Lett metallisk bismak. I bakgrunnen en vagt emmen sødme.
Kommentar: Definitivt for bitter for meg, og sødmen er ikke balansert heller. Skuffende fra Jolly Pumpkin. Siden Arve heller ikke likte den gikk mesteparten av 0,7-flaska i vasken. Jeg får ta forebehold om at det kan ha vært flaskefeil, men det gjelder jo forsåvidt samtlige av ølene jeg skriver notat for.
Flasken er merket «Batch 1». Flor d’Lees har også blitt lagret på eikefat.
Nese: Syrlig, men også veldig fruktig, fersken og appelsinskall.
Smak: Veldig spesielt, mye appelsinskall, særlig på ettersmaken. Ellers frisk fruktighet og dempet syre. Ikke like mye in your face surhet som de andre Crooked Stave ølene jeg har smakt i det siste.
Kommentar: Jeg er litt ambivalent til dette ølet. Det er mye å like her, men jeg er ikke noen stor fan av appelsinskall og her gjør det at jeg ubevist begynner å lete etter andre toner som ofte følger med appelsinskall i amerikansk humle som jeg liker enda mindre, og det forstyrrer smaksopplevelsen. Det er et rimelig subjektivt problem, riktignok, og objektivt sett vil jeg nok hevde at dette er et bra øl.
Kjøpt i Riga.