Stikkord: Springbank

Springbank Rum Wood 12 år 54,6 %

Destillert 1989, tappet april 2002 (nylig åpnet flaske).

springbank_rumwood

Nese: Rom, eple, smørdeig. Kalk og aske. Mer aske med vann, men også friskere frukt, grønne druer og granskudd.

Smak: Smørkaramell først, malt og sedertre. Avslutningen er tørr, bitter og lett askepreget, men smørsmaken er fortsatt der. Med vann gir smørpreget kornmo med smør på, med grønne druer til, men ingen ost.

Kommentar: Spesiell, men er den god? Dessverre lander jeg på nei. Det er denne bitterheten på smaken igjen, og her er det for lite sødme til å balansere den. Og så dette nesten litt selsomme smørpreget. Kommer det av rommen? Det smaker da ikke smør av rom? Kan det være fedmen i destillatet som av en eller annen grunn reagerer slik med romfatet? Ikke vet jeg, men jeg er altså ikke overbevist.

Springbank Sherry Wood 13 år 53,2 %

Destillert 1989, tappet 2003 (nyåpnet flaske).

springbank_sherrywoodNese: Plommer, epler og et hint av kanel. Svak eim av peisbål og aske. Med vann utvikler den litt svett lær og en bitter tone, grønt tre, tobakk og urter.

Smak: Støvete maltloft, eplekompott med kanel, røde bær, lett bitterhet. Bitterheten blir tydeligere med vann, den får tobakk også på smaken og får et tydelig saltpreg (kjennes særlig på tungespissen). Det er bitterhet, salt og lett aske som sitter igjen som ettersmak.

Kommentar: Nesa er flott og kompleks, men smaken minner meg for mye om hvorfor jeg aldri blir helt solgt på Springbank. Det er noe med bitterheten som gjør at det ikke funker for meg.

Springbank Port Wood 13 år 54,2 %

Destillert 1989, tappet 2003 (nyåpnet flaske).

springbank_portwood

Nese: Røde, søte plommer, vanilje og eik, jordbærsyltetøy. Vann henter fram litt marsipan. Først med ganske mye vann får jeg streif av røyk på nesen, da lukter den også sukkertøyfabrikk.

Smak: Søtt eikepreg, en svak eim av røyk, søt lakris. Vann åpner for eikebitterhet, som egentlig er en fordel siden den er såpass søt. Det er noe brent gummi inne i bildet også.

Kommentar: Tja. Litt mye søtsaker og syltetøy. Grei kosedram, men ikke noe å skrive hjem om.

Lesestoff til helga #42

Nummer 42, faktisk. Det burde nesten feires.

Speyside: Navnet på destilleriet som er bygd på tomta etter Imperial er annonsert: Dalmunach (via Whiskyman Norway på Facebook).

The interwebz: Ølportalen publiserte et innlegg om «de dårlige kjøpene» på ukas polslipp, der de blant annet beskylder Mikkeller og De Proef Brouwerij for å slippe øl på markedet som burde vært tømt ut på grunn av for mye DMS eller Diacetyl (se Ølportalens artikkel for forklaring av begrepene). Det liker Mikkeller dårlig. Ikke så overraskende, kanskje. De har postet lenke til ølportalens artikkel på sin Facebookside med kommentarer. Kommentartråden under kan jo vise seg å bli underholdende og/eller opplysende. Følg med.

Skottland: Ikke fra inneværende uke, men likevel verdt å lese. Whiskycorner har intervjuet Cara Laing.

Campbeltown: Whisky Share har vært på Whisky School hos Springbank. Her er del 1, om Maltings.

Speyside: Benromach og Gordon & MacPhail tjener penger, melder Inside Moray. Og det er jo bra.

Norge: Vinskolespalten til Ingvild Tennfjord var ett år forrige fredag, og Drikkelig.no er nevnt (selv om «no» desverre har falt av, men vi tilgir det).

Springbank Vintage 2000 for Jon Bertelsen 58,5 %

Tappet i 2008, fat nummer 401 ga 322 flasker.

Bottle kill. Much sadness.
Bottle kill. Much sadness.

Nese: Potetgull med paprika. Malt og vanilje med et snev av røyk. Med vann finner jeg litt pepper og en dose grillet kylling.

Smak: Røyk, aske og malt. Med vann, mye det samme. Ikke at dette er noen røykbombe, røyken er svært dempet, men tydelig. Litt salt kjeks og på ettersmaken noe vegetalsk.

Kommentar: Bottle-kill. Det har vært en ganske liten slant på flaska en stund, så lufta kan ha påvirket smaken. Tar mye vann. Dette var den første Springbanktapningen jeg likte godt nok til å kjøpe en flaske av, og er derfor en slags milepæl i min private whiskyhistorie. Litt vemodig, derfor, å tømme flasken.