smaksnotat – Side 93 – drikkelig.no

Iki Beer Yuzu

I jakten på Dutch Beer Week-merke hos Untappd har turen kommet til produktet Iki Beer. Dette ølet er tilsatt grønn te og yuzu – en sitrusfrukt fra det østlige Asia.

Det er et nederlandsk selskap som står bak ølet, men det brygges i Belgia (det er registrert som nederlandsk på Untappd) hos Liefmans om man skal tro den norske importøren – Ratebeer sier den er brygges hos De Proefbrouwerij (og siden Iki Beer selv har en lenke til De Proef på sin hjemmeside skal vi ikke se bort fra at Ratebeer har rett).

Åkke som det skal da være et asiatisk-inspirert øl, brygget i Belgia på oppdrag av et nederlandsk selskap. Det holder 4.5% og er tilgjengelig i velassorterte dagligvarebutikker, og er nesten økologisk.

Farge: Uklar gul

Nese: Lett, frisk og sitruspreget.

Smak: Emment og flatt anslag med hint av grønn te og sitrus. Smaken av yuzu er det som blir igjen i ganen. Fint lite annet å finne.

Konklusjon: Et lett og delvis fruktig øl uten de store smakene. Passer sikkert greit til sushi, men nå er ikke det noe jeg spiser i noen særlig stor grad. Blir neppe noe gjenkjøp av denne.

BenRiach 20 år 43 %

Destilleritapning.

Nese: Sherrypreg, lynghonning, treverk og krydder. Friskere med vann, jeg får mer pære og sitron.

Smak: Maltsødme, sitrus og syrlig pære, men også tørket aprikos og fat. Med vann blir den flatere, og får mer preg av fatet i tillegg til maltsødmen. Legger jeg velviljen til kan noe av sødmen kanskje kalles honning.

Kommentar: Ikke fryktelig imponert, desverre. Det er en helt grei dram, best på nesa, men jeg tror nok jeg synes den er overeika, og «helt grei» er uansett ikke nok. Til gjengjeld er det en ganske rimelig 20-åring, til bare 699,- på polet. Det blir likevel ikke løp-og-kjøp på meg.

Takk til Daniel for sample.

Tuborg Sommerøl

Neste brygg ut blandt sommerølene er Tuborg Sommerøl – et friskt og lettdrikkelig øl med lav maltsødme, svak syrlighet og lite bitterhet. Så med andre ord et øl med minimalt av det som gjør et øl til øl.

Farge: Klar, lys gul

Nese: Hint av sødme og kullsyre, ingenting annet.

Smak: Lett, emmen maltsødme og markant særs kunstig kullsyrepreg. Emmen ettersmak som nesten tvinger en til å ta en slurk til.

Konklusjon: Her har Ringnes nærmet seg med stormskritt hvordan få betalt for øl når man selger farris. Fargen er det som minner mest om øl. Smaksmessig er dette helt på høyde med (eller på bunn med) Bud, Coors, Corona, Sol og andre storselgere fra Nord- og Sentral-Amerika.

Caol Ila 1984 29 år Old Malt Cask 15th Anniversary 50,2 %

OMC fra Hunter Laing, nå. Fra et refill hogshead.

Lukt: Røyk og grill. Noe fruktig med vann, eplemos, kanskje?

Smak: Aske og røyk, men også sødme. Vann gjør røyken enda mer fremtredene. Varm, litt krydret røyk sitter lenge i på ettersmaken.

Kommentar: Godt, men endimensjonalt. Jeg klarer i alle fall ikke å finne noe særlig utover røyk og beslektede lukter/smaker.

Smakt halvblindt. Det vil si: Jeg visste hvem som var importør. Her kunne jeg kanskje gjettet rett destilleri, om jeg hadde forsøkt, men jeg tror neppe jeg hadde gjettet rett alder og tapper i kombinasjon. Dette er for enkelt til å være 29 år gammelt fra Hunter Laing, rett og slett.

Men vondt var det ikke.

Glenfiddich 41 år Cadenhead Single Cask 43,1 %

Fra et eks-bourbon fat.

Lukt: Tyttebær, plommer, stjernefrukt og physalis. En ganske spesiell fruktsalat, vil jeg si. Mer sitruspreg med vann, men også vanilje og bakenfor det hele; malt.

Smak: Vaniljekrem og tyttebær. Med vann kommer krydder og tørt tre.

Kommentar: Ikke mye å utsette på denne annet enn at ettersmaken er litt kort. Og det til tross for at jeg egentlig ikke er så glad i tyttebær. Hvis jeg ikke er alene om å finne tyttebær kjenner jeg en del mennesker denne burde appelere til, blant annet moren min som har uttalt på noe tidspunkt at trollkrem er det beste hun vet. Må testes (altså whiskyen på muttern, trollkrem har jeg testet).

Smakt halvblindt. Det vil si: Jeg visste hvem som var importør. Uavhengig tappet Glenfiddich er jo ikke noe man smaker hver dag, og jeg må nok revurdere det med testinga på muttern (sorry, mamma) med mindre vi kommer over den på bar når vi er ute sammen (og det skjer desverre ikke så ofte).

Dufftown-Glenlivet Cadenheads Single Cask 34 år 48 %

Fra en sherry butt.

Nese: Sherrytoner, krydder og musk. Litt vann henter fram et hint av gummi, men det forsvinner nesten helt igjen med mer vann. Syltet frukt og svart pepper.

Smak: Sherrytoner, men desverre også litt mye eik, gammelt lær og småsvidd gummi. Det bedrer seg ikke nevneverdig med vann. Den brente gummien sitter i som ettersmak, med vekt på brent.

Kommentar: En whisky som passer best når man ikke kan drikke. Nesa er bra, uten vann er den veldig lovende, smaken var en skuffelse. Lukta redder den poengmessig, men slanten går i vasken.

Smakt halvblindt. Det vil si: Jeg visste hvem som var importør. Det er jo galskap å la en så ren og elegant (les: kjedelig) sprit som Dufftown ligge 34 år på et sherryfat, det er dømt til å bli overeika og gummiaktig. Men så er det jo noen som liker whiskyen sin sånn, da, så kanskje det ikke er galskap likevel.

Arran Sherrycask 1998-2014 cask no 43 54,2 %

Destillert 19. jan 1998, tappet 10. feb. 2014.

Lukt: Vanilje, sitrus og florale toner. Kanel og muskatnøtt med vann. Etterhvert også grønne epler.

Smak: Vanilje og sevje. Litt bitrere med vann, men også mer dybde. Et hint av sigarrøyk og noe krydder.

Kommentar: Fantastisk nese, god smak, litt bitterhet på ettersmaken trekker ned, men alt i alt en knallgod whisky og ganske perfekt på en varm trøndersk forsommerkveld. God kandidat til årets sommerwhisky.

Smakt halvblindt. Det vil si: Jeg visste hvem som var importør. Jeg hadde aldri gjettet på at dette var en eks-sherry, men ser jo at krydderet på lukta og sigarrøyken på smaken kunne vært clues i den retningen.

Emelisse Espresso Stout

Som svoren Untappd-bruker følger jeg med når spesialmerker lanseres. Denne uken er det Dutch Beer Week og for å få det merket må man drikke tre forskjellige nederlandske øl i perioden 15.-25. mai. Antallet lett tilgjengelige øl fra Nederland er ikke stort, men noen er det da: Grolsch, åtte La Trappe-varianter og Emelisse på Vinmonopolet og Iki Beer og de store glassflaskene med Heineken (øvrige Heineken-tapninger i Norge er brygget av Hansa) på velassorterte dagligvareforretninger. Andre finnes sikkert også, men dette var de jeg fant på en kort runde før helga.

Men først ut i denne nederlandske uken er Emelisse Espresso Stout, produsert av Brouwerij Emelisse i Kamperland, beliggende i sør-vestlige Nederland. Der er både bryggeri og restaurant. Ølet er tilsatt italiensk-brent espresso bestående av 90% Arabica og 10% Robusta,

Farge: Svart (EBC 87)

Nese: Tørr kaffe, brent malt, mørke ristede krydderurter, sjokolade og et visst nøttepreg i bakgrunnen.

Smak: Alkoholsterk, tørr, kaffe, mørk bittersjokolade, melkesjokolade og litt syrlige toner på ettersmaken. Ikke all verdens av fylde, hadde det ikke vært for alkoholen kunne det nesten kvalifisert til session ale.

Konklusjon: Alkoholen ble for fremtredende for meg i dette brygget. Det er mulig at dette vil behjelpes ved lagring, det får vi se på etterhvert. Et greit øl.

Aass Ankerpils

Det er sol og sommervær på mange kanter av landet denne helga og vi er på vei inn i den sesongen der mange nordmenn går bort fra sine lyse og lette lagere/pilsnere til fordel for enda lysere og lettere lagere/pilsnere.

Alle de store bryggeriene slenger seg med på dette kjøret hvert år, og befolkningen kjører med. Først ut er Aass Ankerpils – et strågult, friskt og undergjæret øl med et hvitt skum. Skal ifølge bryggeriet passe godt til brokkoli (ok, antar brokkoli-bildet skal representere grønnsaker).

Farge: Strågul

Nese: Lett syrlig kornsødme. En emmen kornaroma og hint av frukt.

Smak: Lett utvannet bitterpreg, en viss sødme og hint av syrlige fruktdrops.

Konklusjon: Lav bitterhet og fravær av fylde gjør at dette ølet er et man kan drikke bøttevis av uten at smaksløkene utfordres i noen som helst grad.

Clynelish 1982-1997 Flora & Fauna Cask Strength 57,7 %

Nese: Sitron, voks og noe litt floralt. Et hint av aske. Litt mer røyk med vann, sitronen forsvinner og erstattes av søtere frukt, gule epler og litt umoden nektarin.

Smak: Mer aske og ren røyk. Vokset treverk og frukt av noe slag. Honningmelon? Vann forsterker det meste, men gir også et krydderpreg. Sort pepper?

Kommentar: Dette er rett og slett skikkelig snadder. Heldigvis er det mer igjen i denne flaska, den er to tredjedels full. Det må vi se å få gjort noe med.