Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Lagret på et eks-bourbon hogshead, tappet 2010 av The Whisky Agency eksklusivt for Sverige.
Nese: Mye sprit, pæreis og hint av appelsin. Vann henter fram menthol og mer frisk pære.
Smak: Eik og litt aprikos. Med vann finner jeg litt mørk sjokolade, noe koriander og hint av menthol.
Kommentar: Meget grei drikke. Ikke så fantastisk at jeg blir lei meg når flaska en dag tar slutt, men definitivt god nok til at jeg skal hjelpe til med å tømme den.
85 % garganega, 15 % trebbiano.
Farge: Gyldengul
Nese: Gule epler og gule rosiner. Litt sopp og brøddeig.
Smak: Epler, nesten litt eplesideraktig. Sitron og sitronskall. Sjampinjonger.
Munnfølelse: Ganske fyldig med medium intensitet.
Kommentar: Dette var noe annet. Jeg kjenner igjen noe av syren og bitterheten fra Picoene, men her er det temmet og en del av en helhet som funker som den skal.
100 % Garganega
Farge: Strågul, med vekt på gul.
Nese: Sitron, grønt treverk, koriander.
Smak: Rett etter åpning; sur sitron og bitterhet. Etter grundig lufting; Sitron, men mindre surt, appelsinskall, fruktreblomster og bladverk.
Munnfølelse: Slank, med medium intensitet.
Kommentar: Denne trengte å luftes, såpass at jeg lurer på om den har hatt vondt av lagringen. Den har ikke vært lagret optimalt hos oss, for varmt, først og fremst, det var nemlig ikke i utgangspunktet meningen å lagre disse, de skulle drikkes, men så har det tatt nesten ett år før jeg kom så langt… Etter lufting har den fått mer karakter og er en frisk sommervin med snert (appelsinskallbitterhet).
Farge: Gyldengul.
Nese: Syrlig eple og sitron. Rundere eplelukt etter lufting.
Smak: Sitron, litt bitterhet og eple. Eplesmaken framtrer litt som eplesmaken i eplebrennevin gjør, uten det tilhørende spritpreget, sevsagt. Syrlig og lett bitter ettersmak også.
Munnfølelse: Slank, med middels intensitet.
Konklusjon: Lufting måtte til. Fra nyåpnet flaske var den hakket for sur og bitter til å forføre, men med litt tid (og oksygen) har den blitt en frisk og forfriskende sommervin. Bitterpreget er der og gjør at om du tar en slurk av denne og forventer «vanlig hvitvin» vil den ikke smake godt.
Farge: Lysere gyllengul
Nese: Eplekart og appelsinskall. Gule epler etter lufting, og et lett nøttepreg.
Smak: Eplekart og appelsinskall her også, men også litt appelsin. Etter lufting er sødmen tydeligere til stede, selv om det fortsatt utvilsomt er en tørr vin. Epleskall og sitron, og appelsinskall fortsatt, særlig på ettersmaken.
Munnfølelse: Slank, relativt intens.
Kommentar: Frisk og egentlig bare rett og slett god, særlig etter lufting.
Nese: Røyk, ett eller annet fruktig og stearinlys. Mer voks med vann og dessuten maltpreg.
Smak: Ildsted, bål, søt røyk. Med vann kommer mer bitter røyk, brente appelsinskall, men også mye sukker.
Kommentar: For mye søtlig preg på smaken for min smak, men fortsatt en grei dram.
Nese: Vanilje, bakte epler. Eplene blir grønnere og friskere med vann og det dukker også opp mentholtoner.
Smak: Eikebitterhet, eikeparfyme, vanilje, bakte epler, særlig på ettersmaken. Mer spor av malt med vann og litt pærer.
Kommentar: Sannsynligvis den beste Glenturreten jeg har smakt. Lite å utsette på denne annet enn at den er litt kjedelig.
Nese: Tørket frukt og malt, sjokoladetrukne rosiner, subtil røyk. Mye det samme med vann.
Smak: Opplagt røyk. Sjokoladetrukne rosiner. Med vann blir røyken tørrere.
Kommentar: God. Hadde aldri gjettet at den bare er 6 år, 25+ mer nærliggende.
Nese: Hint av røyk. Voks og noe emment jeg ikke klarer sette ord på. Heinz ketchup. Med vann får jeg blomkål, som utvikler seg til eple etter hvert.
Smak: Eik, litt bittert, epletre, pepper. Med vann blir det litt «generisk whisky», lite spennende.
Kommentar: Litt skuffende. Ettersmaken er også både kort og kjedelig. Vondt er det ikke, men ikke noe jeg ville brukt penger på.
Under et besøk på Vinmonopolet Valentinlyst i Trondheim forleden kom jeg over en flaske fra Brooklyn Brewery som jeg ikke hadde sett før – Brooklyn Blast! Ale, en dobbel IPA på 8,4%. Som med mange av ølene til Brooklyn så spares ikke det på innholdet.
Dette ølet består av skotsk, gulvmaltet Maris Otter-malt og tysk pilsner malt. Når det kommer til humle er det en miks av engelske og amerikanske varianter, jordaktige engelske som base og lyse, sterke sitrusaktige amerikanske «to bring the noise». Det er tilsatt Willamette, Magnum, Cascade, Fuggle, Aurora, Zythos, Bravo, Simcoe, Sorachi Ace, Amarillo og Experiment 6300 – en salig blanding med andre ord.
Farge: Klar gylden gul med et oransje preg.
Nese: Intens fersk sitrus med et lett søtlig-kvalmt preg av overmoden sitron.
Smak: Intens humlepreg, men en solid maltbase i bunn. Einer, furunåler, honning, jordtoner, sukat og grønne epler.
Konklusjon: Et hefitig og intenst øl, så Blast! er et passende navn. Det mangfoldige humlepreget gjør at det er svært mange elementer å få ganen sin rundt. Vel verdt å prøve.