Flaskevarianten, BiBen finner du smaksnotater på også her på bloggen.
Nese: Generisk sider.
Smak: Generisk engelsk sider, et passe tørt, grønt eplepreg redder den fra total anonymitet.
Kommentar: Helt grei, men det finnes så mye bedre «out there».
Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Flaskevarianten, BiBen finner du smaksnotater på også her på bloggen.
Nese: Generisk sider.
Smak: Generisk engelsk sider, et passe tørt, grønt eplepreg redder den fra total anonymitet.
Kommentar: Helt grei, men det finnes så mye bedre «out there».
Nyspriten i Vit hund er av den typen Mackmyra kaller «Elegant», altså destillert av urøkt malt.
Nese: Svovel, en anelse aprikos, tydelig malt- og kornpreg. Mandler og litt fenikkel. Med vann får jeg sitron og litt aceton, etterhvert honningmelon og mandelessens. Svovel og fusel også med vann.
Smak: Krydder, fersken, hint av ananas. Tydelig kornpreg også på smaken. Skarp ettersmak. Med vann kommer mer krydder; kardemomme og koriander. Dessuten bakte, melete epler.
Kommentar: Dette er godt, det er nesten så man kan tenke at det er bortkastet å lagre det, men siden det er godt på en helt annen måte en whisky kan man kanskje si «Ja, takk, begge deler»? Mye smak og lukt, og den åpner seg på forbilledlig måte med vann. Litt røff nyspritlukt, men det må man nesten forvente og personlig synes jeg det lukter ganske godt det også (liker man whisky som lukter tjære er det kanskje ikke så rart å like nysprit som lukter svovel?). Tydelig og klart kornpreg gjør at man aldri er i tvil om hva spriten er lagd av.
Nese: Frisk og syrlig, pæredrops og Pigalle. Med vann mer krydder, litt appelsin/appelsinskall.
Smak: Tydelig eik. Mindre frukt enn på lukta. Vann åpner for mer frukt og litt honning.
Kommentar: God, men mindre interessant en nyspriten (Vit hund).
Elements of Islay er en serie tappet av Speciality Drinks.
Nese: Lett røykpreg, grønt treverk som brenner, gjerne med litt blader fortsatt på kvistene. Banan og honning. Mer fruktighet og sødme med vann, grillet fersken og rosmarin.
Smak: Kald peis, aske og forkullet ved. Maltpreg og sødme. Vann tenner bålet, det blir varmere røykpreg. Underliggende banankaramell og gule epler.
Kommentar: Det er vel nærmest bare å konstantere at peata Bunnahabhain er godt. Veldig godt.
Takk til Daniel for sample.
Nese: Plomme i madeira, grønne urter, litt brent treverk og hint av brent gummi, appelsinmarmelade. Med vann får jeg litt mynte og anis, men fortsatt mye appelsinmarmelade og brent tre.
Smak: Varmt tre, hint av brent gummi, kandisert appelsinskall. Litt mer bitterhet med vann, ellers mye det samme.
Kommentar: Litt kjedeligere på smak en på lukt, men en god dram er det.
Farge: Svart
Nese: Kaffe og lakris
Smak: Brent, kaffe, litt tynn? Syrlig.
Kommentar: For lite sødme for meg, men jeg er ingen stout-elsker.
Farge: Rav
Nese: Frisk, appelsinskall og litt såpe.
Smak: Bitter humle, litt parfymepreg, appelsinskall.
Kommentar: Litt for bittert for meg (og det skal strengt tatt en IPA være), men ellers ganske godt.
Farge: Rav
Nese: Malt
Smak: Malt, nøtteaktig.
Kommentar: Godt drikkelig, men litt kjedelig. Ikke ofte jeg etterlyser humle, men her følte jeg at et lite humlebitt hadde gjort seg.
Farge: Rav, mellomlys.
Nese: Grønne bananer, hint av sitron og melon.
Smak: Malt, litt grønn banan, sitron. Frisk og rimelig syrlig, lite sødme å spore.
Kommentar: Enten er dette en lite typeriktig weiss, eller så var den lett infisert, for det var nesten ingen sødme å snakke om og et ganske så syrlig bitt av sitron. Men godt var det uansett, forfriskende og ideelt i sommervarmen.
Lagret på et eks-bourbonfat, tappet i 2011 av The Whisky Agency.
Nese: Smørkaramell, vanilje og litt eik. Vann demper karamellen og forsterker vaniljen, men henter også fram grønne urter (sitronmelisse?) og et hint av jordbær.
Smak: Karamell og sjampinjong, litt nøtter og litt treverk. Med nok vann smaker det mest vanilje med litt rå peanøtter ved siden av.
Kommentar: Et greit eksempel på en bourbonlagret Mortlach, god, men ikke fantastisk.